LO med skivebom om ansvar

LO angriper arbeidsgiverne og beskytter politikerne. Har de mistet evnen til å plassere ansvar der det hører hjemme?

Nina Melsom

Direktør for arbeidsliv og tariff i NHO

NHO føler seg urettmessig angrepet av LO, her ved Kine Asper Vistnes, samtidig som NHO hevder at LO lar de to i bakgrunnen av dette bildet slippe unna. Foto: Adrian Nielsen

I fire uker har LO streiket for å få småbedrifter til å gjøre Navs jobb. Istedenfor å kreve at regjeringen fikser Navs sykepengeutbetaling, går de etter arbeidsgiverne for å dekke til problemet.

Den samme prioriteringen fra LO ser vi i debatten om overtidsbetaling for deltidsansatte. I E24 angriper LOs nestleder arbeidsgivere for ikke å «ta innover seg» at det etter to EU-dommer, ifølge henne, gjelder nye regler for overtidsbetaling til deltidsansatte.

Les også

– Største endring for norsk arbeids­liv siden åttetimers­dagen

Ikke med ett ord nevner Jevnaker hvem som har ansvar for at norsk lov er i overensstemmelse med EU-retten; politikerne i regjering og storting. Skytset rettes mot arbeidsgiverne, mens politikerne går fri.

Troen på godt partssamarbeid virker også å være borte. Mens den norske tradisjonen er å løse komplekse arbeidsrettslige spørsmål i god partsdialog, velger LO å kjøre erstatningskrav for retten.

Les også

40.000 dansker har meldt inn overtids­krav

Saken er ikke svart-hvitt, slik LO fremstiller den. Er de i tvil, kan de ta en titt på uroen mange av deres egne medlemmer uttrykker i kommentarfeltet på Facebook.

Deltidsansatte mister retten til ekstravakter. Norges unike rettigheter til å jobbe redusert, blant annet for småbarnsforeldre og seniorer, må vurderes på nytt.

LO må ta innover seg at reglene om overtidsbetaling er forankret både i lov og tariffavtaler, utviklet gjennom forhandlinger over mange år. Endres forutsetningene, må hele systemet for overtidsbetaling vurderes på nytt.

Les også

Ser «ras» av 0-timers­kontrakter: – Uakseptabelt

LOs eneste svar er at arbeidsgiver må ansette flere i fulle stillinger. Lite bryr de seg om at nesten 9 av 10 deltidsansatte ikke ønsker større stillinger. Systematisk ignorerer LO alle årsakene til at det eksisterer deltidsarbeid i Norge.

Det handler om ferie som må dekkes, sykdom som oppstår med kort varsel, varierende behov for arbeidskraft på hoteller og restauranter, og studenter som trenger fleksibilitet. Det henger sammen med heltidsansattes rett til helgefri samt personer med helseutfordringer som får tilrettelagt arbeid.

Les også

Deltids­dommene: – Skiller ikke mellom frivillig og pålagt overtid

Med andre ord: Spørsmålet om overtidsbetaling for deltidsansatte er komplekst. Det handler ikke bare om høyere lønn for enkelte timer, men også om hvordan arbeid tilbys, og hvem som får muligheten til å jobbe.

Dette er nettopp en sak der den norske modellen bør brukes til samarbeid og gode løsninger. Vi trenger at myndigheter, arbeidstagere og arbeidsgivere jobber sammen.

Det løses ikke ved å be én part «endre praksis». Det løses gjennom forhandlinger, kompromisser og helhetlige avveininger.

NHO er tydelig på noen grunnleggende mål i denne saken:

• Vi ønsker insentiver som bidrar til mer heltid
• Vi vil ha et arbeidsliv hvor personer med helseutfordringer kan delta
• Vi vil gi unge mulighet til å få arbeidserfaring
• Vi er opptatt av at virksomheter har riktig grunnbemanning
• Og vi vet at det alltid vil oppstå behov for ekstra bemanning – spørsmålet er hvordan dette best løses

Vi lever ikke i en illusjon om at LO og NHO skal være enige om alt.

Interessemotsetninger og uenigheter vil alltid være en del av arbeidslivet.

Men den norske modellen har fungert nettopp fordi partene har evnet å skille mellom hvem som har ansvar for hva – og fordi vanskelige spørsmål har blitt løst gjennom dialog, ikke gjennom kampanjer mot arbeidsgivere alene.