Vil ha slutt på annulleringspraksis i Forsvaret: – Diskriminerende

2 hours ago 3

Kortversjonen

Ungdom med flerkulturell bakgrunn fortviler over annulleringer av innkallinger til førstegangstjeneste.
Forsvaret kritiseres for manglende individuell behandling av sikkerhetsklareringer.
Ine Eriksen Søreide ber forsvarsministeren rydde opp.
Jusprofessor mener praksisen kan være ulovlig diskriminering.

Den siste uken har VG skrevet saker om Gunde Tumelionis (19) og Edrinn Brahimi (19) som begge har flerkulturell bakgrunn og to måneder før de skulle avtjene verneplikten har fått innkallingen trukket tilbake.

Årsak? Forsvaret har ikke ferdigbehandlet sikkerhetsklareringen.

Gunde Tumelionis (19)

Ufrivillig fritatt fra førstegangstjenesten

Edrinn Brahimi (19)

Ufrivillig fritatt fra førstegangstjenesten

I kjølvannet av artiklene har VG fått en rekke henvendelser fra unge i samme situasjon.

Beskjeden de har fått i annulleringsbrevene er:

«Forsvaret har ikke kommet til en avgjørelse i din sak, og innkallingen til tjeneste annulleres derfor. Vi beklager så mye de ulemper dette medfører for deg.»

Avklaringen på om man er sikkerhetsklarert eller ikke skal gis senest to måneder før en vernepliktig starter på førstegangstjenesten.

Hva betyr «personer med tilknytning»?

Forsvaret har en kategori som kalles «personer med tilknytning». Det er egne krav om sikkerhetsklarering for disse.
Kategorien omfavner personer som har utenlandske foreldre, etniske nordmenn som har studert i utlandet og alle med en form for tilknytning til utlandet.
Også mennesker som kan ha tilknytning til subkulturer inkluderes i kategorien. Eksempler på dette er høyreradikale grupper og MC-gjenger.

– Et stort problem

Tilbake i 2022 uttalte Forsvaret til VG at de hadde for få saksbehandlere og for lang behandlingstid.

Nå ber Ine Eriksen Søreide (H), leder av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) om å rydde opp.

– Forsvaret må gjøre individuelle vurderinger av hver sak, og sette av ressurser for å få unna sikkerhetsklareringen raskere. Forsvaret skal vokse mye de neste årene. Manglende klareringskapasitet vil bli et stort problem, sier Eriksen Søreide på telefon til VG.

– At du har foreldre fra utlandet skal ikke i seg selv være grunn til at du ikke får tjenestegjøre! Forsvaret går glipp av mange flinke folk med god kompetanse. Denne praksisen sender ut et veldig uheldig signal.

Ine Eriksen Søreide (H)

Leder for utenriks- og forsvarskomiteen

Hun presiserer at sikkerhetsklarering er nødvendig og at ikke alle unge vil bli klarert, men mener at langt trolig kunne fått klarering med en annen saksbehandlingsprosess.

Frem mot 2036 skal Forsvaret vokse med 4600 flere ansatte. Også tallet på hvor mange som er inne til førstegangstjeneste skal øke med 4600 i samme periode.

– Her må forsvarsministeren rydde opp umiddelbart! Han må pålegge Forsvaret reell individuell saksbehandling. Og ta høyde for at flere må sikkerhetsklareres fremover, krever Eriksen Søreide.

Har du tips til denne saken? Befinner du deg i lignende situasjon? Kontakt VGs journalist eller VGs tipsportal på 2200@vg.no

– Uakseptabelt

Da toppolitikeren selv var forsvarsminister satte hun høsten 2014 en stopper for Forsvarets daværende praksis:

– Da hadde Forsvarets personell- og vernepliktssenter laget regler som gjorde at de sa til om lag 1000 ungdommer at de ikke fikk avtjene førstegangstjenesten fordi de på ulike måter hadde tilknytning til utlandet, forteller Ine Eriksen Søreide.

Dette samsvarer ikke med kravet om individuell saksbehandling, påpeker hun.

– Dette var fordi Forsvaret mente at det ville ta tid å sikkerhetsklarere og at de likevel trolig ikke ville få sikkerhetsklarering. Fremgangsmåten var uakseptabelt, forteller Søreide.

– Jeg ga Forsvaret instruks om å trekke ordningen og gå gjennom alle sakene på nytt.

Flere titalls ungdommer som hadde blitt avvist fikk da likevel muligheten til å tjenestegjøre.

Ine Eriksen Søreide mener at Forsvaret nå står i en lignende situasjon som i 2014.

– Det er behov for å rydde opp. Forsvaret må få på plass ressursene som trengs for å gjennomføre individuelle sikkerhetsklareringer. Hvis ikke mister de flinke og motiverte folk. Dette sender et veldig uheldig signal. Det er diskriminerende, konkluderer hun.

– Et eller annet som ikke fungerer

Nils T. Bjørke (Sp), medlem i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget og saksordfører i EOS-utvalget, var ikke kjent med at Forsvaret annullerer innkallinger på denne måten.

– Her er det et eller annet som ikke fungerer. Jeg har etterlyst informasjon fra forsvarsministeren etter at VG tok kontakt, sier Bjørke til VG.

– Dette er ikke i tråd med slik det skal være. Det skal være individuell behandling av sikkerhetsklarering.

Nils T. Bjørke (Sp)

Saksordfører i kontroll- og konstitusjonskomiteen

– Er det individuell behandling når sikkerhetsklareringen ikke er avgjort og unge som er innkalt til tjeneste likevel får den annullert?

– Nei, og dette mener jeg det er grunn til å stille spørsmål ved, svarer Bjørke.

– Det er generelt et problem at sikkerhetsklarering tar for lang tid og har lett for å bli behandlet skjematisk. Dette har vært en utfordring i mange, mange år.

Til dem som har fått annullert tjenesten, har Bjørke følgende beskjed:

– Jeg oppfordrer ungdom som føler seg urettferdig behandlet til å klage til EOS-utvalget. Vi kan ikke omgjøre vedtak, men gjennomgå sakene og fastslå for lite individuell behandling.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Forsvarsminister

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram er forelagt kritikken og fikk onsdag tilsendt en rekke spørsmål på e-post fra VG via sin kommunikasjonsavdeling.

Han har så langt ikke hatt anledning til å svare.

Spørsmålene VG har stilt forsvarsministeren

Hvilken kommentar har du til flerkulturelle ungdommer – som er født og oppvokst i Norge – opplever å få innkallingen til førstegangstjenesten annullert uten at sikkerhetsklareringsspørsmålet er avgjort og at de ufrivillig fritas for tjenesten?
Forsvaret uttalte i 2022 til VG at de ikke hadde nok saksbehandlere og at saksbehandlingstiden på sikkerhetsklarering på inntil to år var for lang. Dette er nå to år siden. I høst har de ikke ønsket å svare på om de per nå har nok saksbehandlere eller om sikkerhetsklareringstiden fremdeles er like lang. Er den det? Og hvis ja, hva tenker forsvarsministeren å gjøre med saken?
Forsvaret har uttalt til VG at de ønsker flerkulturelle ungdommer i Forsvaret og at ungdommene ikke må gi opp. Men ungdommene VG snakker med føler seg forskjellsbehandlet og diskriminert. De føler på utenforskap i tillegg til at annulleringen av tjenesten får økonomiske konsekvenser. Hva kommer forsvarsministeren til å foreta seg?
Hvor lang tid mener Forsvarsministeren at en sikkerhetsklarering bør ta?
Er annullering noe Forsvaret tyr til systemisk?
Ifølge Forsvarskomisjonen av 2021 sin NOU-meldingen fra 2023, skal forsvaret styrkes med flere tusen ansatte, samtidig som flere skal inn til førstegangstjeneste. Hvordan skal Forsvaret klare å gjennomføre dette når de praktiserer sikkerhetsloven slik som i dag?
NOU-meldingen fastslår også at: (...) Utenlandsfødte vil de neste to tiårene stå for den største befolkningstilveksten i Norge. Det gjør denne gruppen viktig for rekruttering av både profesjonelle og vernepliktige til forsvarssektoren. Uten endringer i praktisering av regelverk knyttet til sikkerhetsklareringer vil denne ressursen bli vanskelig å realisere. (...) Hva kommer forsvarsministeren til å foreta seg for flerkulturelle ungdommer / personer med tilhørighet-kategorien fremover?

Jusprofessor: – Kan være ulovlig

Juridisk er situasjonen for flerkulturelle ungdommer som må gjennom særskilt sikkerhetsklarering i Forsvaret kompleks.

Det sier jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo (UiO) til VG.

– Det er tillatt å forskjellsbehandle på grunnlag av tilknytning til andre nasjoner så sant forskjellsbehandlingen er saklig. For å være saklig må det være et reelt sikkerhetsmessig behov for å sikkerhetsklarere vedkommende, forklarer Graver.

Hans Petter Graver

Jusprofessor ved UiO

I tillegg må forskjellsbehandlingen være forholdsmessig, understreker han.

– Hvis det tar «uforholdsmessig» tid slik at de med en annen bakgrunn blir rammet på en uforholdsmessig måte, kan det være ulovlig diskriminering å annullere innkallingene.

Diskrimineringssaker er bevismessig krevende, ifølge jusprofessoren.

– Et sentralt spørsmål vil være hvor lang tid tar det å sikkerhetsklarere personer med ren norsk bakgrunn.

Forsvaret: – Bedriver ikke systemisk annullering

Svaret på det har ikke Forsvaret da de ikke holder statistikk over enkeltgrupper, får VG opplyst.

Totalt gjennomfører Forsvaret over 20.000 sikkerhetsklareringer i året. Saksbehandlingstiden ligger i gjennomsnitt på 8 uker, men da er alle som må sikkerhetsklareres i forsvarssektoren inkludert.

– Nytilførte ansatte har nylig startet opp så det er for tidlig å si effekten det vil ha på behandlingstiden, skriver stabssersjant og pressetalsperson Aleksander Hauge i en e-post til VG.

– Behandlingstiden varierer da alle har krav på individuell behandling, og hver er unik, uttaler han videre.

Aleksander Hauge

Stabssersjant og pressetalsperson i Forsvaret

Forsvaret avviser at det foregår systemisk annullering:

– Det stemmer ikke at Forsvaret systemisk bedriver annullering av førstegangstjeneste. Hver enkelt person behandles helhetlig og individuelt, sier Hauge.

Alle som skal inn til tjeneste i Forsvaret, uavhengig av tilknytning eller andre forhold, trenger i dag en sikkerhetsklarering.

Forsvaret har på nåværende tidspunkt ikke tall på hvor mange i «personer med tilhørighet»-kategorien de må sikkerhetsklarere årlig.

Tidligere har Forsvaret opplyst at sikkerhetsklarering for personer med en slik tilknytning kan ta inntil to år.

– Ingen tatt for spionasje

I dag vil Forsvaret ikke anslå hvor lang tid det kan ta:

– Økning i antall saksbehandlere har gjort at man kan jobbe med flere saker samtidig, men vi vet at enkelte saker fortsatt vil ta lang tid å behandle, sier Hauge.

– Hvor lang tid mener Forsvaret at saksbehandlingstiden bør være?

– Målsettingen er at det skal gå så kjapt som mulig, men vi vet at å kunne gi en sikkerhetsklarering fortsatt vil ta tid. Vi jobber hele tiden med å finne bedre løsninger for både enkeltpersonene og for Forsvaret.

– Hvor mange «personer med tilhørighet» som avtjener førstegangstjenesten har de siste årene blitt att i å drive spionasje eller annet ulovlig knyttet til hemmelighold/videreformidling av informasjon til andre nasjoner?

– Det er ingen som er tatt for spionasje i Forsvaret i nyere tid. Vi er nøye med sikkerhetsarbeidet vårt for å unngå dette.

Read Entire Article