I fjor vedtok Stortinget det største forsvarsløftet siden 1950-tallet. Trygve Slagsvold Vedum og Bjørn Arild Gram (Sp) vil nå gå enda lenger.
Kortversjonen
- Vedum og Gram fra Senterpartiet vil øke forsvarsbudsjettet til tre prosent med en gang.
- Forsvaret skal styrkes med mer ammunisjon, nye fartøy og flere brigader.
- Planen skal stemmes over på Senterpartiets landsmøte denne helgen.
- Vedum og Gram avviser at Norge står i fare for krig, men fremhever andre trusler som cyberangrep og spionasje.
Etter planen vedtatt i fjor vår skal forsvarsbudsjettet være på tre prosent innen 2036.
Vedum og Gram vil at det skal skje nå, med en gang.
– Det pågår nå diskusjoner i Nato om nye forpliktelser fra medlemslandene. Vi må ta del i byrdefordelingen og vedta at vi skal bruke minst tre prosent allerede før Nato-toppmøtet i Haag i juni, sier tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
VG møter duoen på Risøybroen i Haugesund, Harald Hårfagres by, og Vedum har nettopp åpnet landsmøtet med ordene «Jeg elsker Norge».
– Krevende prioriteringer
– Tre prosent, det er mye penger, hva skal det brukes til?
– Først og fremst må vi styrke forsyningsberedskapen: ammunisjon, drivstoff og reservedeler. Det er for tynt i dag, forklarer Gram, og fortsetter:
– Så skal vi investere i nye kapasiteter innenfor både sjø, luft og land. Vi skal ha mange nye fartøy i sjøforsvaret, styrke luftvernet, og så skal vi tredoble antallet brigader i Hæren. I tillegg skal Heimevernet bli større, bedre trent og bedre utstyrt.
Samtidig anerkjenner han at et tydelig forsvarsløft kan føre til «krevende prioriteringer».
Forslaget skal voteres over av landsmøtedelegatene som er samlet denne helgen.
Vedum ønsker at Senterpartiet skal sees på som det tydeligste forsvarspartiet.
– Vi var det første partiet som vedtok toprosentsmålet, i 2014. Da sa Erna at det var tullete. Og nå satte Erna igjen foten ned for at Høyre skulle vedta et treprosentsmål på Høyres landsmøte forrige uke, sier Vedum.
Skremsel og påvirkning
I talen hans til landsmøtet, anklaget partilederen flere partier for å «skremme» folk til politisk enighet om blant annet EU.
– Når dere vil satse slik på forsvaret, bidrar dere ikke til å skremme folk om faren for krig?
– Det tenker jeg veldig mye på, for det er ikke noen umiddelbar fare for krig i Norge i det hele tatt. Russland er mye svakere enn det de var for fire-fem år siden, understreker Vedum.
– Det vi er aller mest utfordret på er de sammensatte truslene. Faren for sabotasje, cyberangrep, spionasje, påvirkning, og den typen ting. Det er derfor vi løfter hele bredden i beredskapsarbeidet, supplerer Gram.
– Eksperter har uttrykt frykt for at nettopp EU-kampen kan bli en arena for påvirkning fra Russland. Er dere redde for at dere tjener Russlands interesser?
– Nei det er vi ikke. Det her er det norske folkestyret. Vi debatterer. Når jeg møter ja-damen Guri Melby, så gir jeg henne en klem, og så er vi uenige og diskuterer. Jeg er rykende uenig med Erna Solberg om EU-standpunkt, men jeg har fortsatt respekt for henne som person. Det har vi som har de rollene her et stort ansvar for. Vi skal kunne ha meningsbryting, svarer Vedum kontant.
Har troen på USA
Samtidig som landsmøtet pågår, er USAs visepresident JD vance på Grønland, der han oppfordrer grønlendere til erklære selvstendighet fra Danmark.
– Da dere satt i regjering inngikk dere en rekke avtaler med USA. Angrer dere på det?
– Det gjør vi ikke. Det går an å mene at USA er vår nærmeste allierte og likevel være veldig kritisk til mye av det vi ser i amerikansk politikk. Det jeg er kritisk til er det ekstreme pengefokuset. Det er nærmest umulig å få et tungt verv uten at du har enorme kapitalinteresser bak deg. Det er det motsatte av et godt folkestyre, når lobbymakten blir så mektig som det den er i USA. Men USA er i bunnen et demokrati likevel. Det her er en venn vi kritiserer, svarer Vedum.
– Det bilaterale båndet til USA er dypt og sterkt. Det er utviklet gjennom 75 år, og verdt å kjempe for, selv om vi er bekymret for det som nå skjer med Trump-administrasjonen, sier Gram.