Vil ha Marokko-avtale: – Det går for sent

– Vi ser kriminalitetsutviklingen samtidig som man står i en slik prosess, så fra vårt ståsted begynner man jo å bli utålmodig, sier politiadvokat Nora Pedersen i Kripos til VG.

Hun har vært påtaleansvarlig, sammen med politiadvokat Håvard Unneland, i de såkalte Hubris-sakene – en årelang satsing fra Kripos mot norsk-marokkanske nettverk som pumper narkotika inn i Norge.

Nora Pedersen

Politiadvokat

Kripos har en liste på 18–19 norske statsborgere som de mener gjemmer seg i Marokko og er tilknyttet disse nettverkene.

Siden 2022 har Kripos formidlet sitt behov til Justis- og beredskapsdepartementet for å få på plass samarbeidsavtaler med Marokko, men opplever at det står i stampe.

– Vi løftet spørsmålet til Justisdepartementet om en formell avtale med Marokko for en god stund siden, og vi håper på en snarlig avklaring, sier Kripos-sjef Kristin Kvigne.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Kjepphest

I november i fjor signerte politidirektør Håkon Skulstad en intensjonsavtale om politisamarbeid med Marokko.

Men Kripos’ kjepphest gjennom flere år har vært å få på plass en avtale på høyere nivå – et samarbeid mellom norsk og marokkansk påtalemyndighet. Det har altså latt vente på seg.

– Vi sender rettsanmodninger, men vi havner nederst i bunken. Så det går for sent, sier politiadvokat Pedersen.

Kripos påpeker at manglende avtaleverk er årsaken til at rettsanmodningene ikke blir prioritert.

– Vi ser også at Sverige har hatt nytte av sine avtaler med Marokko, og er fornøyde med at intensjonsavtalen med politiet i Marokko ble undertegnet i slutten av 2025, sier Kripos-sjefen.

Les også: Polititopp om bakmenn: – Kommer til å jage dem til verdens ende

I januar intervjuet VG den svenske rikspolitisjefen, Petra Lundh. Det siste året har de lykkes i å ta en rekke ettersøkte svenske bakmenn i utlandet.

Hun mener at oppskriften ikke er så komplisert:

– Det handler om å skape relasjoner. Det handler veldig mye om tillit og fortrolighet, sa hun til VG.

– Grenseløse

Denne fremgangsmåten støttes av Kripos. Politiadvokat Nora Pedersen har vært på jobbreiser til Marokko flere ganger.

– Når man jobber med internasjonalt politisamarbeid er relasjoner viktige. Da må vi møtes fysisk på tvers av landene og bygge nettverk for å etablere gode samarbeidsarenaer og relasjoner, sier hun.

Kristin Kvigne sier at Kripos opplever at justisministeren og departementet støtter politiets internasjonale arbeid i bekjempelsen av organisert kriminalitet.

– Internasjonale kriminelle nettverk er grenseløse, og vi er derfor avhengig av et godt samarbeid med en rekke land, langt unna Norge. For Marokkos del er vi avhengige av departementets videre engasjement, sier Kripos-sjefen.

I toppen av Kripos’ Marokko-liste står Oslo-mannen Zakariya Rahali.

Zakariya Rahali

Ettersøkt

Han lever i frihet i kystbyen Tanger, til tross for at han er ettersøkt av norske myndigheter. Politiet mener at han er en stor og sentral bakmann innenfor narkotikavirksomhet.

Får besøk

Samtlige av de 18–19 norske statsborgerne Kripos vil ha tak i, har også marokkansk statsborgerskap. Siden Marokko ikke utleverer egne borgere, er det usannsynlig at disse vil bli overført til Norge.

– Vi må derfor få til noe som gjør at vi klarer å ramme dem der de er, sier politiadvokat Pedersen.

Rahali holder til i Tanger i Marokko. Foto: Getty images

En mulighet kan være å overføre straffesaker fra Norge for rettsforfølgelse i Marokko. En annen mulighet er å få bistand til å gjennomføre etterforskningsskritt der som gjør marokkansk politi i stand til å pågripe dem.

Kripos har flere ganger vært i Marokko for å samarbeide med politiet der og det arbeides for å få til et nytt møte før sommeren.

VG har bedt om kommentar på Kripos sine uttalelser, og stilt følgende spørsmål til Justis- og beredskapsdepartementet:

Statssekretær Gunn Karin Gjul skriver i en e-post at de opplever at det er et godt samarbeid mellom relevante myndigheter i Marokko og Norge for å bekjempe grov, grenseoverskridende kriminalitet:

«Vi har flere internasjonale avtaler, som både Marokko og Norge er tilsluttet, som har bestemmelser om internasjonalt rettslig samarbeid. Det er derfor rettslig sett ingenting i veien for et slikt samarbeid, også uten konkret avtalegrunnlag. Justis- og beredskapsdepartementet kan ikke gå inn i eller kommentere enkeltsaker, men kan likevel opplyse om at marokkanske myndigheter har besvart norske rettsanmodninger, også den siste tiden.

Selv om vi allerede i dag har et godt samarbeid med marokkanske myndigheter vil vi styrke dette ytterligere. Vi opplever ikke at det er noen uenighet mellom politiet og påtalemyndigheten og departementet om dette. Det kan være flere måter å styrke dette samarbeidet på. Departementet har god dialog med relevante marokkanske myndigheter om det strafferettslig samarbeidet mellom våre to land, og vil fortsette denne dialogen med sikte på å oppnå et enda bedre og tettere samarbeid».