Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_4863649b28e7f002d99ee01dff9c8574, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Lungetransplantasjon: – De sykeste prioriteres først - NorwayToday

Lungetransplantasjon: – De sykeste prioriteres først

3 hours ago 6

Sykdommen til kronprinsesse Mette-Marit har forverret seg, ifølge legene ved Rikshospitalet og familien.
Kronprinsesse Mette-Marit står ikke på venteliste for lungetransplantasjon ennå, men kan bli satt på en slik liste hvis hennes helsetilstand krever det.
Alle lungetransplantasjoner i Norge utføres ved Rikshospitalet.

Legeteamet rundt kronprinsessen begynte før jul å forberede Mette-Marit på lungetransplantasjon.

– Sykdommen er per i dag så alvorlig at vi begynner å forberede hvordan vi skal takle ytterligere forverringer, sa kronprinsessens lege, overlege Are Martin Holm ved lungeavdelingen på Rikshospitalet, i et intervju med NRK 19. desember.

Åtte på liste

Åtte personer står nå på liste til ny lunge i Norge, opplyser Stiftelsen Organdonasjon til VG.

Både kronprins Haakon og kong Harald bekreftet at tilstanden til kronprinsessen har blitt forverret, men det er per i dag ingen informasjon om at kronprinsessen er satt på en slik liste.

Dersom kronprinsessen kommer på en liste for transplantasjon, betyr det at et team på Rikshospitalet har vurdert og godkjent henne som kandidat for lungetransplantasjon dersom det blir tilgjengelige donorlunger som passer.

Men hva betyr det å bli satt på en slik liste?

– Det er ikke en vanlig nummerert venteliste der man bare rykker fremover i køen, sier Marthe Gundersen, helsefaglig rådgiver i LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag, til VG.

Det spiller ingen rolle når man kom inn på listen.

Etter en grundig medisinsk vurdering der legene blant annet vurderer sykdomsutvikling, fysisk funksjon, andre sykdommer som kreft og generell helsetilstand, settes pasienten eventuelt på listen, forklarer hun.

Dette er kriteriene:

Lungetransplantasjon er bare aktuelt for pasienter med alvorlig lungesykdom og kort forventet levetid uten behandling – som regel ett til to år.
Pasienten må være frisk nok til å tåle en stor operasjon og kan ikke ha alvorlige tilleggssykdommer eller røyke.
De som godkjennes for transplantasjon, settes på venteliste til det blir tilgjengelige donorlunger som passer deres immunprofil og blodtype.
Veiledende øvre aldersgrense for lungetransplantasjon er 65 år.
Pasienter kan ikke være avhengige av rusmidler, alkohol eller nikotin.
Man kan heller ikke være betydelig over- eller undervektig. Som hovedregel må kroppsmasseindeksen (BMI) være mellom 17 og 30.

Kan bli kort varsel

Listen over pasienter som er klargjort og venter på passelige organer for lungetransplantasjon, er vanligvis på mellom 20 og 40 pasienter, sa overlege Are Martin Holm ved Rikshospitalets lungeavdeling da han møtte pressen i desember.

– Pasientene følges tett opp mens de står på listen, fordi sykdommen er alvorlig og både lungefunksjon og helsetilstand kan endre seg raskt, sier Marthe Gundersen, som understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.

En transplantasjon kan bli aktuelt på kort varsel dersom passende donorlunger blir tilgjengelige.

– Hvis donorlungen passer flere, prioriteres den sykeste først, sier Gundersen.

Kronprinsessens lege, overlege Holm har tidligere understreket at kronprinsessen ikke vil få noen særbehandling hvis hun står på en venteliste.

Når donorlunger blir tilgjengelige, vurderes hvem som passer best ut fra:

Blodtype
Størrelse på lungene/brystkassen
Hvor alvorlig sykdommen er
Hvor raskt tilstanden utvikler seg
Hvor mye det haster

Lungen må passe

En god match er viktig for at lungene skal fungere best mulig i den nye kroppen.

Hvis lungene er for store, for små eller ikke passer medisinsk, øker risikoen for komplikasjoner og at kroppen ikke tåler eller aksepterer de nye lungene godt nok.

Kirurgene forsøker å finne en donorlunge som best mulig matcher pasientens egen.

– Men den eneste lungen som passer deg hundre prosent, er den du ble født med, sier Jesper Magnusson, overlege ved Sahlgrenska universitetssykehus i Gøteborg.

Tiden er prekær

I motsetning til for eksempel en nyre, som kan doneres av en levende person, kommer donorlunger nesten alltid fra personer som er døde.

– Det øyeblikket blodforsyningen til lungen stoppes, så begynner tiden å løpe, sier overlege Michael Perch ved Rigshospitalet i Danmark og leder av det danske lungetransplantasjonsprogrammet.

Når en donorlunge blir tilgjengelig, må alt skje svært raskt, for en lunge bør ikke være utenfor kroppen for lenge.

– Det viktigste er tiden, sier Magnusson.

Optimalt forsøker man å holde tiden fra uttak til transplantasjon helst innen seks til åtte timer.

Samtidig skjer det mye utvikling på feltet, innen transport og oppbevaring, ifølge Perch.

I Sverige transporteres organer ofte med ambulansefly.

Ved både Sahlgrenska i Gøteborg, og Rigshospitalet i København, der henholdsvis Magnusson og Perch jobber, har det vært vanlig å kjøle ned lungene til rundt fire grader, på is.

– Men vi ser også på nye temperaturer, rundt 10 grader, sier Perch.

Perch forklarer at det finnes maskiner man kan plassere lungene i, slik at de kan ventileres og skylles og oppbevares i betydelig lenger tid enn før.

– Noen steder har man begynt å bruke dette slik at operasjonen kan gjøres dagen etter.

– Kan få lunger fra et annet land

Alle lungetransplantasjoner i Norge utføres ved Rikshospitalet.

Det gjennomføres rundt 30 slike transplantasjoner årlig. Antallet begrenses av tilgangen på donororganer. To tredeler av transplantasjonene i 2025 gjaldt pasienter med lungefibrose.

Ventetiden for lungetransplantasjon ligger på omtrent fem måneder til ett år, men noen kan få et organ raskere dersom en godt matchende donor dukker opp, ifølge LHL.

– Det kan være at hun får lunger fra et annet land, sier informasjonssjef Aleksander Sekowski i Stiftelsen Organdonasjon til VG onsdag kveld.

Han forteller at Norge har et samarbeid med Sverige, Danmark, Finland, Island, og Estland gjennom noe som heter Scandiatransplant.

I 2025 fikk Norge 20 nyrer, ni levre, tre hjerter og fire lunger fra utlandet.

Alle de fire lungene kom fra Sverige.

– Et par donorlunger passer ikke nødvendigvis alle, vi har eksempelvis forskjellige vevs- og blodtyper, og også kroppstyper. Mette-Marit kan ikke få lungene til en mann på to meter, sier Sekowski.

– Stor belastning

– Det er et dyktig fagmiljø på organtransplantasjon i Norge. Vi håper og tror dette vil gå bra, men det kommer til å bli tøft, både for kronprinsesse Mette Marit og for alle rundt, for det er en stor risiko med lungetransplantasjon, sier Sekowski om kronprinsessen, dersom det skulle bli aktuelt med operasjon.

Kronprinsessens helse er blitt betydelig svekket den siste tiden. Å stå på liste kan gi håp om at lungetransplantasjon snart er i sikte.

– Mange mener mye om sykdommen hennes, men jeg tror de færreste kan se for seg situasjonen ved å bare kunne puste gjennom et lite sugerør. Følelsen av å ikke få nok luft, det er en kjempebelastning, sier Sekowski.

Han påpeker at kongefamilien som pårørende til kronprinsessen, står i et umenneskelig press nå - og også dersom kronprinsessen havner på venteliste for transplantasjon.

– Det er en helt spesiell situasjon, det å vente på et organ som man ikke vet om kommer i tide. Det kommer til å bli en stor belastning å vente.

Kongefamilien lever et liv i offentligheten. Det kan påvirke muligheten for at en mulig organdonasjon holdes anonymt etter lovverket, påpeker Sekowski.

– Man ønsker ikke at familien til en donor skal kunne oppsøke den som har gitt organet. Her kan det bli komplisert, for rundt kongefamilien er det et enormt medietrykk, sier han, og legger til:

– Det er en overhengende fare for at det kan bli kjent hvor organet kommer fra.

Read Entire Article