Høyre vil kutte kostnader og øke taxfree-kvoten for å hjelpe Avinor ut av krisen.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Statlige AvinorAvinorAvinor er et statlig selskap som eier og driver de fleste flyplassene i Norge og sørger for at flytrafikken går som den skal. sliter med økonomien. Det kan gi dyrere flybilletter. Stortingspolitiker i Høyre, Erlend LarsenErlend LarsenLarsen er medlem av transport- og kommunikasjonskomiteen, har bakgrunn som flyger i Widerøe og var eierrepresentat i Sandefjord Lufthavn Torps styre, da han var ordfører i Stokke kommune. trekker frem tre forslag:
- Avinor må ta generelle kostnadskutt
- Kvotereglene for taxfree må endres for å øke inntektene
- Redusere driftskostnader knyttet til kontrolltårn med 30 til 40 prosent.
Larsen tegner et bilde av en flybransje med stadige problemer. Han nevner Flyr-konkursen, restruktureringen i SAS og Norwegian.
– Vi ser at i flyselskapene blir det gjort veldig mye for å kutte kostnader, mens statsbudsjettet løfter flere kostnader over på flyselskapene, sier Larsen.
Han viser til den varslede økningen i lufthavnavgifter som kom samtidig med statsbudsjettet. Avgiften er det flyselskapene betaler for bruk av flyplasser og kan gi dyrere flybilletter.
Nå retter Larsen pekefingeren mot Avinor og mener det statlige selskapet må gjøre mer for å få ned egne kostander. Han ønsker også at regjeringen stiller tydelige krav.
Erlend Larsen
Medlem i Transport og kommunikasjonskimiteen på Stortinget fra Høyre.
– Jeg har ikke registrert noen som helst krav til kutt i kostander. Vi savner at statsråden er tydelig på at Avinor er nødt til å gjøre det samme som flyselskapene, å ta kutt i driftskostnader, sier han.
- Og så må vi endre tilbake taxfree-kvoten til slik den var før. Det vil gi Avinor en årlig inntekt på mer enn 300 millioner kroner, som styrker selskapet betydelig.
Avinor-sjefen: Har kuttet med over én milliard
Avinor-sjef Abraham Foss sier til E24 at flyplassoperatøren «i prinsippet har en økonomisk modell som gjør at vi ikke kan forvare balansen vår», men at det ikke er snakk om problemer med å betale regninger på kort sikt.
– Kostandene for å utføre samfunnsoppdraget står ikke i stil med inntektsgrunnlaget. Det har blitt veldig påvirket av reduserte fremtidige forventninger rundt trafikk, og politiske beslutninger som har tatt bort inntektsgrunnlag og økt kostnadsgrunnlaget.
– Dere har ikke vært litt for løsslupne med pengebruken?
– Nei. Vi har i løpet av pandemien tatt ned kostnadene våre med over én milliard kroner. Det betyr ikke at vi ikke må ha, skal ha, og har, en offensiv kostandsagenda, sier Foss.
Abraham Foss
Avinor-sjef
Avinor-sjefen sier at de ikke kan gjøre noe med antallet flyplasser eller åpningstidene, og illustrer med et eksempel:
– Vi har 43 flyplasser. Det er en politisk beslutning. Vi kan ikke bestemme åpningstidene. Hvis vi har åpningstider fra 05 om morgenen til midnatt på 43 flyplasser, så må vi ha skiftarbeidere som dekker opp.
Han sier videre at det er mange spesifikke ting som gjør at en stor del av kostnadsbasen er låst.
– Også handler det om for oss å utnytte og jobbe med det best mulig. I denne sammenhengen er det veldig begrenset i forhold til hva som er den egentlige problemstillingen.
Avinor-sjefen trekker frem at det er politisk bestemt at det skal bygges to nye flyplasser i Mo i Rana og Bodø.
Avinors økonomi er bygget to ben: Det flyselskapene betaler og det reisende betaler, blant annet i butikker, restauranter og parkering på flyplassene.
Da selskapet la frem halvårsregnskap i sommer viste de at driften av flyplassene i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim gikk i pluss. Mens resten av flyplassene hadde et samlet negativt driftsresultat på 695,1 millioner kroner for perioden januar-juni.
– Vi er urolige
Flyselskapet Widerøe varslet onsdag om at en opptrapping i nord droppes som følge av økte lufthavnavgifter. «Mange ruter kan bli ulønnsomme, og rutetilbudet må tilpasses», skrev Widerøe.
– Vi har forståelse for at det kan være usikkerhet rundt fremtidig flytilbud etter Widerøe og Avinor sine bekymringsmeldinger, sa statssekretær Stein Mathisen (Sp) i Samferdselsdepartementet i en e-post til E24.
Videre sa Mathisen at «dersom virkningene blir større enn ventet, vil tiltak vurderes».
Avinor-sjef Abraham Foss deler flyselskapenes bekymringer og frykter at det kan få konsekvenser for flytilbudet dersom avgiftene økes for mye.
– Vi er urolige for at et for stort del av gapet må finansieres av flyselskapene. Men jeg er ikke urolig for at det også skal være en prisjustering for bruk av infrastrukturen. Det er ikke en skatt, det er betaling for bruk av en tjeneste. Men jeg er redd for at en for stor del av byrden legges den veien, sier han til E24.