Norge har en unik mulighet til lage industri rundt kapitalforvaltning, men mangler oljealderens strateger, mener mangeårig professor. Nå påkaller han oljefondssjef Nicolai Tangen.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Kortversjonen
- Tidligere BI-professor Torger Reve mener at mer av Oljefondets forvaltning bør flyttes til Norge for å bygge en industriell base.
- Norge kan skape industrielle klynger rundt kapitalforvaltning, på samme måte som innen shipping og energi.
- Mangelen på strategisk tenkning og initiativ begrenser denne utviklingen.
- Oljefondets voksende makt kan tilrettelegge for en internasjonal finansklynge i Oslo, mener Reve.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Tidligere BI-rektor og professor emeritusprofessor emeritusProfessor emeritus er tittelen til en professor som ikke lenger er i en stilling ved et universitet eller en høyskole, oftest en pensjonert professor. En professor emeritus har ofte fortsatt tilgang til kontor og ressurser ved institusjonen han var professor ved. Torger Reve mener at større deler av forvaltningen av Oljefondet bør flyttes hjem, og lages industri av.
– En større del av forvaltningen bør skje i Norge når man har så mye penger som Oljefondet har nå. Når man er så sentral i egenkapital-markedet i verden bør man bruke det til å bygge en industriell base, sier Reve til E24.
Oljefondet passerte nylig 20.000 milliarder kroner, en dobling siste fem år.
Fondet er i dag en verdens største investorer, og eier i snitt rundt 1,5 prosent1,5 prosentPer utgangen av 2023 av alle verdens børsnoterte aksjer.
Les på E24+
Dette tjente partnerne i McKinsey, BCG og Bain i 2023
– Verdiskapende
Som E24 har omtalt flagger fond og nisjebanker ut på grunn av norske særregler, og finansbransjen frykter tap av kapital, kompetanse og konkurranseevne.
I en nylig kronikk i E24 påpeker Schjødt-advokat Jon Kristian Sjåtil finansnæringens fravær i diskusjonen om hva det skal satses på i fremtidens norske næringsliv.
Han spør blant annet hvorfor det ikke lages industri rundt Oljefondet.
– Det må anerkjennes at finans og tilliggende industrier er nyttige og verdiskapende for samfunnet, og ikke noe komplisert og mystisk for en skjermet gruppe, sier Sjåtil.
Les også
Toppadvokat slår alarm om Norges fremtid: – Vår nye olje er kapital
Peker på Tangen
Reve er enig.
Han peker på at det meste av Oljefondet i dag forvaltes fra Norges Bank Investment Managements (NBIMNBIMNBIM forvalter Oljefondet på vegne av Finansdepartementet.) kontorer i New York og London, og via eksterne forvaltere i utlandet.
– Nicolai Tangen (oljefondssjefen, journ.anm.) er en person burde kunne stille seg i spissen for dette, i stedet for å plassere pengene hos forvaltere i andre deler av verden. Han har en usedvanlig internasjonal praksis og kan denne næringen ut og inn, sier den pensjonerte professoren, og fortsetter;
– Når man er stor nok, så kommer folk til der pengene er. Og testen på om det virker, er om andre også etablerer seg samme sted.
Les også
Nicolai Tangen vil ha ny periode som oljefondssjef
– En maktendring
Reve har i flere tiår undervist, forsket på, og skrevet bøker om industrielle klynger industrielle klyngerOgså kalt næringsklynge: en teori som viser hvordan bestemte egenskaper ved næringslivet i et land eller en del av et land bidrar til å øke konkurranseevnen til virksomheter som er del av en næringsklynge. Kilde: SNL.
Han mener det er ingen grunn til at ikke Norge kan gjenskape næringsklyngene som har blitt til med suksess innenfor shipping, energi og havnæringen.
– Med Oljefondet har det skjedd en maktendring, og det har blitt en av de største investorene i verden. Det er også så stort at det begynner å sette en standard for hvordan eierskap skal utøves, sier Reve.
Vil kopiere
Dette betyr også at andre vil forsøke å gjøre det samme, og kopiere Oljefondet, mener han.
– Dette er veldig IT-basert, tenk bare innen IT-sikkerhet og bank. En aktør som DNB hører for eksempel hjemme i en slik klynge, sier Reve.
Han legger til viktigheten av sterke forsknings- og utdanningsmiljøer, og tilgangen på dyktige fagfolk, der Norges Handelshøyskole (NHH) og Handelshøyskolen BI er ledende.
Beitemark
En studie av finansnæringen i London for en del år tilbake, viste at rundt 4000 bedrifter hadde sitt virke i eller rundt bransjen, ifølge ham.
Selv om Norge vanskelig kan konkurrere med New York, Tokyo, London og Frankfurt, som finanssentre, mener Reve at forholdene ligger til rette innen kapitalforvaltning.
– Hvis dette potensielt blir en klynge, slik at det blir et senter for kapitalforvaltning, vil det finnes en hel infrastruktur med jurister, konsulenter, meglere, analytikere og andre. Det er en svær næring som mange beiter på, sier han.
Kapitalforvaltning er primært forvaltning av pensjonspenger, som plasseres i børsnoterte verdipapirer utenlands, påpeker Reve.
– Det er jo ikke sånn at dette må være norske penger, sier han.
Etterlyser strateger
Noe av utfordringen er at finansnæringen ikke anses som industri, men som infrastruktur av mange samfunnsøkonomer, mener Reve.
Det er paradoks når man ser på den høye lønnsomheten, sysselsettingen, internasjonale kompetansen og lønningene, som er på nivå med oljebransjen, ifølge ham.
– Det som skilte oljeeventyret i Norge var at man hadde strateger som la en plan for hvordan dette skulle gå til. I finansnæringen har man ikke hatt den type strategisk tenkning, sier Reve, og pauser;
– Det krever at noen tar et industrielt syn på dette.
Les også
Røkke-telefon sikret ny toppsignering
– En slags søster
Han mener likevel at man er i gang, og sier at klynger oppstår gradvis.
Han mener også at det i en oppbyggingsfase har vært riktig med forvaltning ute, og peker på at oljebransjen lente seg på oljemiljøet i Houston, USA i oppstarten.
– Oljefondet begynner å bli en maktfaktor som gjør at tenkningen rundt finansnæringen påvirkes av Oslo, og at det kan stilles krav, sier Reve.
Han mener at etter hvert som Oljefondet blir sterkere og sterkere, bør det også settes opp avdelingskontorer.
– Finansnæringen er på en måte en slags søster til oljenæringen. Vi har gjort om karbohydrater til penger. Da blir fremtiden å forvalte de på samme måte som man forvaltet oljeressursene i sin tid, sier professoren.
Les på E24+
Yngve Slyngstad: – Investorene krever 12–14 prosent årlig avkastning
– Må ha tro
Han peker også på etableringen av Aker-eide Industry Capital Partners (ICP), ledet av tidligere oljefondssjef Yngve Slyngstad samt flere tidligere oljefond-ansatte, som eksempel på knoppskyting rundt Oljefondet.
Det bør også bære bud om hva som er mulig, mener Reve.
– Dessverre er det ikke så mange andre norske kapitalmengder som Aker-systemet. Men det er ikke noe i veien for at andre legger mer av sin forvaltningskapital til Oslo, sier han.
– Hvorfor er man ikke der i dag?
– Mye er på plass allerede, det er mer snakk om samspill. Man må ha tro på at Oslo og Norge kan være et slikt sted, der man forvalter penger som allerede er tjent, sier Reve, og fortsetter;
– Det er pensjonspengene som er de store pengene i verden.
Oljefondet og oljefondssjef Nicolai Tangen ønsker ikke å kommentere saken.
Les også
Oljefondet passerer 20.000 mrd. kroner
Les også