Den første boligen blir mindre: – Jeg får hjelp av pappa. Heldigvis

Førstegangskjøpere bor stadig trangere. Nå refser meglertopp politikerne: – De trekker opp stigen etter seg.

BOLIGJAKT: Mathilde Strøm Ruud (21) er på utkikk etter en liten leilighet i Oslo sentrum. Foto: Mathias Ogre

– Jeg er på utkikk etter små leiligheter som ligger sentralt. Det er også lettere å selge igjen, sier Mathilde Strøm Ruud (21).

Torsdag denne uken var hun er på visning i en leilighet som ligger sentralt i Oslo, like ved Karl Johan. Den er på 16 kvadratmeter, og har akkurat plass til et kjøkken og en stue. Sengen er på en hems, over kjøkkenet. Prisantydningen: 2,9 millioner kroner.

Strøm Ruud forteller at hun har vært på fem eller seks visninger, og at det viktigste for henne er at leiligheten ligger sentralt.

ETTROMS: Leiligheten på 16 kvadratmeter er et typisk førstegangskjøp om man skal kjøpe alene i Oslo. Foto: Mathias Ogre

Hun får hjelp av faren sin for å komme inn på boligmarkedet.

– Jeg får hjelp av pappa. Heldigvis. Hvis ikke er det nesten helt umulig å få leilighet i Oslo når man er ung.

Eiendomsmegler Line Møretrø forteller at det er 28 påmeldte på visning. Det kom inn et bud på prisantydning allerede før visningsrunden.

– Dette er jo i den billigste klassen om du skal bo såpass sentralt. Hvis ikke så må du jo ut av byen, sier hun.

EIENDOMSMEGLER: Lina Mørtrøen i Eiendomsmegler 1 sier det er trafikk på visninger, selv om det er rekordmange boliger på markedet. Foto: Mathias Ogre

Krymper

Ifølge en fersk analyse som er utviklet av Eiendomsmeglerforbundet (Nef) og Samfunnsøkonomisk analyse (Søa) er det stadig trangere for de som skal inn på boligmarkedet.

Analysen viser at førstegangskjøperes boliger blir mindre og mindre, og at utviklingen er den samme over hele landet.

I 2008 var snittet på en førstegangskjøpers bolig på 67 kvadratmeter. I 2024 var den på 61 kvadratmeter, ifølge analysen. Det er en reduksjon på 9 prosent.

Det samme tallet for Trondheim viser at førstegangskjøpere har gått fra boliger som i snitt var på 80 kvadratmeter til 66 kvadratmeter. Det er en reduksjon på 17,5 prosent. For Norge totalt har det første boligkjøpet gått fra 100 kvadratmeter til 89 kvadratmeter. Det er en reduksjon på 11 prosent.

– Dette bekrefter trenden vi synes vi har sett. Det handler om tilgang og kjøpekraft, sier leder i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.

Han mener analysen gir en soleklar konklusjon: Førstegangskjøpere vil ha små boliger. Dermed må man bli flinkere til å forsyne markedet med små boliger.

– Skal du møte etterspørselen og folks behov, så må man bygge mindre boliger. I mye større grad innstegsboliger. Boliger som egner seg for førstegangskjøpere, sier han.

BRUMMER: Carl O. Geving er lei av boligdebatten. Nå mener han det brenner på bøttekottet. Foto: Odin Jæger / VG

Han trekker frem Trondheim som best i klassen av storbyene. Blant storbyene er det Trondheim som har hatt størst reduksjon i størrelsen på boligen til førstegangskjøperne. Det mener Geving er fordi man har forsynt markedet med riktig type boliger.

Samtidig er det Trondheim som har hatt lavest boligprisvekst de siste årene. Ifølge Eiendom Norge har prisene i byen steget 35,3 prosent siden 2015. Til sammenligning har boligprisene i hovedstaden steget med 75,3 prosent. Nå er snittprisen per kvadratmeter i Oslo på 98.000 kroner, og en gjennomsnittsbolig koster 7,3 millioner kroner.

Geving gir det glatte lag til de fleste grep som er gjort innen boligpolitikk. Regjeringens plan om å bygge 130.000 innen 2030 er for lite konkret, og leilighetsnormen som gjelder i Oslo er luftslott, sier han. Han har registrert at politikere har kalt små leiligheter for «bøttekott», og mener det er respektløst.

– Politikere bør ikke fortelle folk hvordan de skal bo. De har et ansvar for å regulere områder som har mangfold, slik at det ikke blir en homogen sammensetning, men at man forsyner ulike behov, sier han.

– Trekker stigen opp etter seg

Geving har snakket om behov for flere små boliger lenge, og er mektig lei. Han mener det er ansvarsfraskrivelse fra styrende politikere.

– De kaller leiligheten «bøttekott». Det er respektløst, det bor masse folk i Oslo i små boliger som ble bygget før leilighetsnormen, sier han.

Han avviser at folk kjøper små boliger fordi de ikke har andre valg.

– Dette er boliger som er solgt til folk som ønsker å bo der.

Om man ikke løser boligfloken, vil det ha en dramatisk effekt på befolkningssammensetningen i storbyene, tror Geving.

– Etter mitt skjønn er det slik: Om man ikke får en overraskende utvikling i befolkningssammensetning, så styrer Norge mot et underskudd i boligmarkedet. Det vil ramme unge, folk vil havne utenfor. Når man ikke kan bosette folk der de er, så vil det ha en påvirkning på samfunnet, og det vil påvirke økonomien, sier han.

Geving sender til slutt en bredside mot de styrende politikerne, som han tror har det for godt til å forstå alvoret i boligkrisen.

– De som går imot endringer i reguleringene fraskriver seg ethvert ansvar for å forsyne befolkningen med boliger de har råd til. Sannsynligvis fordi de bor godt. De trekker stigen opp etter seg.

Vant budrunden

På visningen i Oslo sentrum var også sykepleieren Mathilde Norum (24). Hun trenger et sted å bo fra august, og har vært på flere visninger de siste ukene. Selv om det er rekordmange boliger på markedet, er hun ikke alene om å være på utkikk.

– Det er jo svindyrt i Oslo. Og vi er mange om beinet, sier hun.

Norum mener flere av leilighetene hun ser på fyller behovene hennes, men sier likevel at hun gjerne kunne tenkt seg å få noe mer for finansieringsbeviset.

– Det er jo mange å be med på de små leilighetene som er ute, da. Som ligger for rundt 3 millioner. Det er jo sykt å betale 3 millioner for 20 kvadratmeter. Det er som en studentbolig, sier hun.

Prisantydningen til tross – Mathilde Strøm Ruud endte opp med å vinne budrunden. Hun kjøpte leiligheten for 3.26 millioner kroner, 270.000 kroner over prisantydningen.

– Akkurat nå er jeg veldig glad og litt redd. Redd fordi jeg får masse ansvar. Men mest glad, sier hun fredag ettermiddag.