Vil forby fransk favoritt: – Ikke rør!

6 hours ago 4

Osten «comté» forurenser for mye og bør forbys, mener miljøaktivister. Debatten ryster Frankrike.

Philippe Bédos Ulvin

Fredag 16. mai kl. 02:19

Osten er elsket.

Comté, en mellomhard, nøtteaktig gulost, er en av franskmenns største favoritter. I 2021 alene ble det spist 33.000 tonn av osten, som kommer fra den østfranske regionen Franche-Comté.

Så elsket er osten, at overbefolkningen av kyr i regionen fører til store forurensingsproblemer. Jord og vassdrag fylles rett og slett med kubæsj, ifølge deler av miljøbevegelsen.

Osten må dermed forbys, mener de.

– Comté er ikke bra for miljøet, og den er ikke bra, forferdelig til og med, for dyrene. Derfor bør vi slutte å spise den, sier miljøaktivisten Pierre Rigaux til radiokanalen France Inter.

Også i Norge har storfeholds klima og miljøkonsekvenser vært en het potet. I 2015 sjokkerte daværende statsminister Erna Solberg Bonde-Norge ved å si at «kuer promper for mye».

Den konservative avisen Le Figaro slakter nå utspillet fra Rigaux. På sosiale medier har hashtagen «IkkeRørComté» gått viralt.

Til og med prefekten, en slags fylkesmann for franske regioner med hovedansvar for politiet, har slengt seg med i debatten.

– Comté, det er smak, kalsium, proteiner, og null skyldfølelse. Å forby den? VI kan like gjerne forby solnedganger over Jura-fjellene. La oss forbli seriøse! skriver prefektens offisielle X-konto.

Derfor okkuperer comté en så spesiell plass i franske hjerter

Frankrike er stabilt på topplisten i verden over der det spises mest ost per innbygger, med tall på omtrent 25 kilo i året.

– Hvordan skal du regjere et land som har 258 typer ost? spurte president Charles de Gaulle i 1962.

Det finnes mange hundre forskjellige typer ost i landet, men bare et fåtall har den svært ettertraktede statusen som «Geografisk Beskyttet Merkevare», eller AOC på fransk.

Comté var én av de aller første som fikk denne statusen, for over 60 år siden, og er den mest populære av de 46 med beskyttet status. Hver franskmann spiser i snitt en halv kilo comté i året.

Det er flere grunner til at nettopp comté er så spesiell.

Den stammer fra en fjellrik region med et stort biologisk mangfold, og hver ku må ha nesten 10.000 kvadratmeter for seg selv.
Det er strenge begrensninger på mengden gjøldsel som bruker på beitet, og kyrne kan kun mates med fersk fór.
Kun råmelk fra kuer av typen Montbéliard eller Fransk simmental kan brukes.
En ost lages med 600 liter råmelk, som kokes ned til en runding på 40 til 70 centimeter i diameter.
Osten lagres i mellom 4 og 36 måneder før salg.

– Med en gang miljøbevegelsen ser et lite problem, så er reaksjonen alltid å ta til orde for totalt forbud, kommenterer spaltisten Maxime Lledo på kanalen LCI.

Selv om franskmenn har fått osteutspillet i vrangstrupen, har Rigaux rett i at produksjonen ikke er problemfri.

Miljøtilsynet med sete i byen Besancon har allerede gitt saftige bøter til to ysterier i 2022, og 14 andre har fått rettspålegg i å føye seg etter miljøkravene.

Lokal presse har skrevet om grønne alger, fiskedød og kloakklukt en rekke steder.

Verdens miljøfond WWF i Frankrike, forsøker å nyansere debatten.

– Produksjonen av comté fører til at vi beskytter naturlig beitemark, som er karbonlagere og inneholder stort biologisk mangfold. Takket være comté, så beiter kyr på jorder, noe som reduserer bruken av kjemikalier drastisk, sier Jean Burkard til France24.

Burkard er leder for politisk påvirkning i organisasjonen. Problemet, mener han, er overproduksjon:

– Jo mer comté vi spiser, jo mer intensivert blir dens produksjon. Det betyr flere kyr, mer metan, flere kuruker. Det er nitrogen og gjødsel som ender opp i vannsystemet.

Publisert: 16.05.25 kl. 02:19Oppdatert: 16.05.25 kl. 02:19