Distrikts-Norge skriker etter sykepleiere. Men hva gjør kommunene når de ikke får tak i folkene?
De leier inn fra bemanningsbyrå.
I oktober skrev NRK om sykepleiervikar Amalie Nielsen som kostet Fauske kommune 170.000 kroner for én måned.
I løpet av det neste tiåret vil det for aller første gang bli flere eldre enn unge i Norge. Hver fjerde nordmann vil være eldre enn 67 år gammel, hver tiende over 80.
Seniorrådgiver i KS Konsulent AS Håvard Moe spår kommunenes undergang dersom det ikke skjer en endring.
– Jeg har vanskelig for å se andre løsninger enn en storstilt sentralisering av det kommunale tjenestetilbudet.
Kommunene må gjøre store endringer for å møte eldrebølgen, mener Moe.
– Veldig mange unge folk har reist til sentrale strøk for å ta utdanning. Av disse reiser altfor få tilbake igjen. Dessverre vil vi ikke ta diskusjonen om hvilke konsekvenser dette får for tjenestetilbudet.
– Nå tror vi at vi kan flytte arbeidskrafta til brukeren. Spørsmålet må snus på hodet. Vi må flytte brukeren til arbeidskraften, sier Moe.
I Bodø kommune foreslår kommunedirektør Kjell Hugvik å gjøre som Moe sier.
Vil legge ned sykehjem: – Krise
Hugvik vil legge ned Furumoen sykehjem i Misvær, som ligger over én time fra Bodø sentrum.
I år ligger Bodø kommuner an til et merforbruk på 325 millioner kroner. Kommunedirektørens forslag for neste år er at driften må reduseres med 375 millioner kroner.
– Vi står i en bemanningskrise. I år bruker kommunen 100 millioner kroner mer til å betale ut for overtid og vikarbyrå enn vi hadde behøvd dersom vi hadde fått tak i ordinær bemanning, sier Hugvik.
Sykehjemmet som er foreslått nedlagt har 20 plasser og 35 faste ansatte. I tillegg må kommune leie inn vikarer for å fylle turnusen. Hittil i år har sykehjemmet leid inn vikarer til 4,5 millioner kroner.
– For å drive effektivt trenger vi store bygg med mange ansatte. Små enheter sårbare for rekrutteringsproblemer og har vanskeligere for å drifte effektivt ved fravær og lignende.
Det sier avdelingsdirektør for helse- og omsorgsavdelingen Arne Myrland.
Ifølge Myrland har det vært store problemer med å rekruttere fast ansatte til Misvær.
Det synes verken pårørende eller ansatte er rart.
Departementet: – Kommunene har frihet
Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen sier til NRK på e-post at målet til regjeringen er å sikre gode, trygge og likeverdige tjenester over hele landet.
Likevel kan kommunene selv bestemme over egne innbyggere.
– Kommunene har frihet til å organisere tjenestene på den måten de mener best møter lokale behov og forutsetninger. Det er selvsagt en forutsetning og forventning om at dette gjøres i samspill med innbyggerne og at god involvering av folkevalgte.
– Støtter departementet Håvard Moes tankegang om i større grad flytte brukeren til arbeidskraften?
– Det finnes ikke en løsning for hele landet. Det som i økende grad gjelder alle er at tilgangen til kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenesten. Derfor må vi jobbe strategisk og langsiktig for å rekruttere, utvikle og beholde fagfolk i vår felles helse- og omsorgstjeneste.
Statssekretæren avslutter med at hun tror at en lang rekke tjenester i helse og omsorg kan løses digitalt, og at det vil kunne skreddersy tjenestene til brukerne.
Ikke første gang
– Det er ikke så attraktivt å flytte hit når jobben foreslås nedlagt, sier Mette Schaer som er sykepleier.
Det er nemlig ikke første gang sykehjemmet foreslås nedlagt. Sist var i 2014. Både i 2022 og 2023 ble det foreslått å gjøre omfattende kutt.
– Det er rimelig krise om de legger ned i Misvær, mener Hilde Johanne Skaget.
Hun er bekymret for moren sin, Ragnhild, som har demens og bor på sykehjemmet.
– Hvis hun flyttes til Bodø, så blir hun boende mye lenger unna oss. Hun er i livets siste fase og bør ha det trygt og godt.
Ragnhild har selv vært med å kjempe for sykehjemmet og samlet inn penger for å kjøpe inn møbler og utstyr da det åpnet på 1980-tallet.
Når Ragnhild nå skal høste frukter av arbeidet, står sykehjemmet i fare for å bli lagt ned.
Føler seg motløs
– Det var som forventet, men det gjør ikke mindre frustrerende. Folk er motløse. Man begynner å bli sliten, sier Mette Schaer.
Hun reagerer på forslaget om å legge ned sykehjemmet, og mener kommunedirektøren ikke har tatt for seg de samfunnsmessige kostnadene ved å legge ned.
– Det har store konsekvenser. De sier at ingen skal miste jobben, men for mange er det ikke et alternativ å pendle.
Schaer og Skaget tror en nedleggelse av sykehjemmet vil være spikeren i kisten for bygda.
Større kommuner
For å få tak i sykepleierne lokker kommunene med gunstige arbeidsordninger og bedre lønn.
Professor Terje P. Hagen ved Universitetet i Oslo mener imidlertid rekrutteringspakkene ikke er lønnsomme i det lange løp.
– Det blir lett kannibalisme. Man rekrutterer fra hverandre. Når Helse Nord får en halv milliard ekstra går det til å styrke bemanningen hos seg selv. Det går ut over kommunene i Nord-Norge.
Hagen mener forslaget til Moe er drastisk. Men samtidig kan ha forstå at utviklingen går denne veien.
– Det er drastisk å flytte folk og tjenester. Nøkkelen er å lage større kommuner slik at du kan bygge opp miljøer som både har høy kompetanse og stor kapasitet.
Det skjer en gradvis sentralisering av befolkningen over tid, noe som gjør det svært vanskelig for Distrikts-Norge å rekruttere kompetanse, sier Hagen.
– Det er vanskelig å opprettholde 20 sykehjemsplasser i en bygd med 350 innbyggere. Folketallet er på vei ned og da er det ikke naturlig å flytte pasientene den veien. Jeg forstår derfor at sykehjemmet flyttes til mer sentrale deler av kommunen.
Publisert 16.11.2024, kl. 10.58