Vil fastsette Norgespris som styringsrenten: – Bør ikke være en stor overraskelse

Hafslund mener Norgespris på strøm bør fastsettes på en like tydelig måte som Norges Banks styringsrente.

Illustrasjonsbilde. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Fra oktober vil Støre-regjeringen innføre Norgespris – en fastpris på strøm på 40 øre kilowattimen før nettleie, avgifter og påslag til strømselskapene.

Norgesprisen er fastsatt ut fra historiske snittpriser og utsiktene for norske priser fremover, oppga regjeringen i vår.

Men deler av kraftbransjen etterlyser et regnestykke som viser hvordan de kom frem til nivået på 40 øre.

Kraftprodusenten Hafslund er blant aktørene som lurer på dette, ifølge en høring om forskrifter for Norgespris.

– Det vi etterlyser i vår høringsuttalelse om Norgespris er at det bør være åpent og transparent hvordan man kommer frem til det nivået, sier kommunikasjonssjef for vannkraft og kraftmarked Per Storm-Mathisen i Hafslund til E24.

– Det er viktig fordi Norgespris kan påvirke strømforbruket, og det er viktig når man skal fastsette riktig kraftproduksjon.

– Hva tenker dere er en riktig Norgespris?

– Det er en politisk beslutning. Det vi tenker er at det bør være offentlig kjent hvordan det regnes ut, sier han.

Saken er tidligere omtalt i nisjebladet Energiwatch.

Sammenligner med styringsrenten

Fra og med 2027 skal Norgespris settes på nytt for hvert nye kalenderår. Da blir det klart om den blir lavere eller høyere enn dagens 40 øre.

I sin høringsuttalelse etterlyser Hafslund klare kriterier for Norgesprisen, på linje med de prinsippene Norges Bank bruker når den fastsetter renten.

– Norges Bank har jo noen tydelige mål, og det er tydelig hvilke rapporter de ser hen til når de setter styringsrenten, sier Storm-Mathisen.

– Det spekuleres jo litt i offentligheten før rentemøtene, men det gis hele tiden signaler, sånn at det er ganske forutsigbart for markedene hva renten vil være. Det er analogien.

Hafslund vil ikke peke akkurat på hvilken løsning man bør velge. Men hvis Norgesprisen knyttes til noen utvalgte markedspriser som er kjent, så vil det være enklere for aktørene å vite hvor prisen beveger seg, mener selskapet.

– Hvis store deler av markedet har en pris, så vil det påvirke forbruket og ha konsekvenser for den langsiktige styringen av kraftproduksjonen, sier Storm-Mathisen.

Trolig gunstig med Norgespris i sør

For husholdninger i Sør-Norge er Norgespris forventet å være gunstigere enn dagens strømstøtte.

I Midt-Norge er det litt mer usikkert, mens nordlendinger har svært lave strømpriser og trolig bør styre unna.

Kommunikasjonssjef for vannkraft og kraftmarked Per Storm-Mathisen i Hafslund. Foto: Hafslund

Med Norgespris vil en forbruker i Sør-Norge trolig betale rundt 1,40 kroner kilowattimen med nettleie og avgifter, eller noe høyere hvis man bor i et område med høyere nettleie enn snittet (se faktaboks).

De siste årene har prisene i Sør-Norge ligget godt over dette nivået i de fleste måneder, mens bildet har vært motsatt i Midt- og Nord-Norge.

Norgespris er omstridt fordi mange mener den vil redusere interessen for energisparing. Ordningen har tidligere fått kritikk fra blant andre NHO, Konkurransetilsynet, Regelrådet, NTNU-forskere og Statistisk sentralbyrå.

26 selskaper og organisasjoner har klaget Norgespris inn for ESA, som overvåker EØS-avtalen. Klagerne mener Norgespris fungerer som ulovlig statsstøtte. Den er urettferdig for enkelte bransjer, og den bryter med prinsippet om at strømpriser skal settes i et fritt marked, mener de.

Statkraft ønsker forutsigbarhet

Også Statkraft ønsker at Norgespris fastsettes på en måte som gjør at den i minst mulig grad påvirker effektiviteten i kraftmarkedet, ifølge en høringsuttalelse.

Den statseide kraftprodusenten ønsker at metoden for å beregne Norgespris er offentlig tilgjengelig, for å sikre forutsigbarhet og åpenhet.

«Dette gir aktørene i kraftmarkedet mulighet til å ta høyde for virkningen av Norgespris og dermed bidra til et velfungerende og effektivt kraftmarked», skriver Statkraft.

Samfunnsbedriftene Energi organiserer selskaper i kraftbransjen. I sin høringsuttalelse etterlyser også de tydelighet om hvordan Norgespris blir beregnet.

«Vi kan ikke se at det foreløpig er fremkommet i noen dokumenter», skriver de.

– Bør ikke være en stor overraskelse

– Hva er faren ved å bare sette en pris som politikerne synes er fornuftig, uten noe tydelig rammeverk?

– Det vil være en risiko for at det er rene politiske forhold som avgjør prisen, og ikke markedsforhold. Det er sagt at prisen til en viss grad skal følge markedet. Det bør ikke være en stor overraskelse hver gang Norgespris skal settes, sier Storm-Mathisen.

– Holder det å sette Norgesprisen bare én gang i året, eller ser dere for dere å justere Norgespris jevnlig, slik som Norges Bank gjør med styringsrenten?

– Vi har ikke sagt noe om det. Så vidt jeg forstår på det regjeringen har sagt, skal Norgespris justeres én gang i året. Kraftmarkedet er ganske volatilt, så én gang i året er sjeldent.

– Så det kunne kanskje vært en fordel å justere Norgespris flere ganger i året?

– Det hadde i alle fall vært litt mer dynamisk.