– Vi trenger en kultur som hjelper oss å tenke rundt rett og galt

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Filosof Feroz Mehmood Shah (til venstre) og scenekunstner Tani Dibasey diskuterer hvordan vi utvikler moral og fornuft. (Foto: UiO)

Filosofi kan hjelpe deg å tenke og forstå. Teater kan sette ord på det politikk og sosiale medier ikke klarer.

Det mener filosof  Feroz Shah og scenekunstner Tani Dibasey.

– Interessen for filosofi begynte helt fra jeg var barn, forteller Feroz Mehmood Shah.

Han er filosof ved Universitetet i Oslo og snakker om sin favorittfilosof Immanuel Kant.

– Når du vokser opp mellom kulturer, med forskjellige verdisyn, så må du finne svar på spørsmål om hva som er rett og galt, og hvordan verden ser ut. Da er filosofien et av de få stedene du virkelig kan fordype deg, sier han. 

Kant ble viktig for Shah. Det var særlig den tyske opplysningsfilosofens ideer om moral som fascinerte ham. 

– Kant sier at hvis vi skal ta moralen på alvor, så kan den ikke bare være relativ til en situasjon eller en annen. Vi må prøve finne ut hva den kan være i alle situasjoner.

Kunsten kan gå i dybden på filosofiske spørsmål 

Filosofen Kant ble født for 300 år siden, i år 1724. Shah avviser at han var en virkelighetsfjern tenker og er opptatt av å gjøre teoriene hans om menneskets iboende fornuft som grunnlag for moral, aktuelle i vår tid. 

– Han viser at for å kunne være moralske vesener som handler etter det fornuften krever, trenger vi andre mennesker. Vi trenger å utvikle oss, vi trenger å lære, vi trenger eksempler. Vi trenger en kultur som hjelper oss å tenke rundt rett og galt. 

Her kan kunsten være sentral.

– Filosofi kan kanskje hjelpe deg å tenke strukturert og forstå ordene du bruker. Men for å forstå alvoret, er kunsten i en privilegert rolle. Det er der du får eksemplene og virkelig kan forstå hva det betyr, sier Shah. 

Scenekunstner Tani Dibasey har i løpet av de siste årene tatt Teater-Norge med storm. Han har satt opp innovative stykker som tematiserer rasisme og politiske spørsmål, og høstet Heddapriser og skamros, samtidig som han har kritisert de etablerte teaterinstitusjonene.

– Jeg må bruke kunsten for det den er verdt, sier han.

Han går tilbake til teaterets opprinnelse i den greske antikken for å forklare hva han mener er teaterets kjerneoppgave.

– Da kom en mann fra byen og stilte seg på en høyde i landsbyen og ropte ut om hva som foregikk. Og det er samfunnsoppgaven, tenker jeg – å si hva som skjer. Så kan man stille seg spørsmålet om hva det er å opplyse folk i en tid hvor man har tilgang til alt hele tiden. Men det er ikke snakk om å si noe som ikke folk vet, men kanskje heller å sette ord på noe man ikke tør. 

Teater som en arena for å tenke sammen 

Når Tani Dibasey lager teater, er det viktig å samle folk.

– For meg er teateret en måte å sette ord på ting på et vis som politikk ikke kan gjøre, som sosiale medier ikke kan gjøre, via at vi møtes og prater om det. Det ligger mye filosofi i at jeg viser deg og inviterer deg til en samtale, sier han. 

Det betyr ikke at regissøren vil si noe om hva som er rett eller galt.

– Jeg inviterer folk til en undersøkelse. Ta Gaza for eksempel. Istedenfor å lage en forestilling om at det som skjer i Gaza er forferdelig og dere bryr dere ikke, så tror jeg heller på å sette i gang prosesser ved å snakke om hvorfor vi ikke bryr oss eller belyse hva vi bryr oss om. 

Målet hans er å lage teater som snakker til et bredt publikum, ikke bare gutter fra Grønland eller damer fra Frogner, men til alle. Det gir gjenklang hos filosof Shah. 

– Det er jo litt kantiansk. At man skal kunne finne et felles grunnlag, ikke kun avhengig av din erfaring. Skal vi nå ut til hverandre kan det være lurt å legge vekt på det.

Makt hos institusjonene 

Tani Dibasey har ved flere anledninger kritisert teaterinstitusjonene i Norge, blant annet i et intervju med Aftenposten hvor han sier at «teaterfolk er idioter». I podkasten som du finner i denne artikkelen, nyanserer han utsagnet.

– Institusjonene har makt, ved at de når ut til så mange, understreker han. 

Selv er han opptatt av å bringe inn nye stemmer, særlig unge med minoritetsbakgrunn. Men hva som vil skje når han og hans venner fyller scener som er formet av lange tradisjoner, vet han ikke ennå.

– Nå er det ikke et sted for alle folk, det er for de med penger. Men kjernen er at det skal være en møteplass for folket.

For snart 300 år siden var Kant opptatt av hvilken rolle ytringsfriheten hadde, av utdanning og offentlighet. Universitetet og filosofifaget ser annerledes ut i dag enn på 1700-tallet, men er fortsatt ikke en møteplass for alle, tror Shah.

– Alt vi underviser her, viser hva vi mener er viktig. Vi setter agendaen, da bør vi se litt på hvem som føler seg hjemme og hvem som ikke blir interessert. 

Filosofi og kunst ressurser for demokrati under press 

Verden over er demokratiske verdier truet. Dette kan være tema for kunst eller for filosofiske tekster, men de to tror også refleksjonsrommet de tilbyr kan være verktøy for å motvirke utviklingen. 

Feroz Shah peker også på nytten i å se til historien.

– I dag tar vi veldig mange av de begrepene vi tenker på som demokratiske, for gitt. Men på 1700-talet hadde man ikke så mye erfaring med demokrati, det var ingen som helt visste hva demokrati skulle være.

Det var revolusjoner i Europa, og eksisterende statsformer ble utfordret.

– Så man kan gå tilbake og se på hvordan begreper vi bruker ble formet, det er utforming av demokratiteori «live». 

Feroz Shah deltar i forskningsprosjektet Kantiansk grunnlag for demokrati. 

Hør episoden: