– Vi har ikke tid til å debattere hver eneste milliard

Denne uka besøkte han Kyiv der selskapet hans er største eier i en kartongfabrikk.

– Det er masse andre temaer som også fortjener penger. Men det er ingenting som er så «urgent» og haster så mye som Ukraina, sier finansmannen Johan H. Andresen.

NRK møtte Andresen da han besøkte kartongfabrikken til det norske selskapet Elopak utenfor Kyiv.

Gjennom investeringsselskapet Ferd AS er Andresen største eier.

I den topp moderne fabrikken går produksjonen av kartonger til melk og jus for fullt.

Rundt 100 ansatte klarer å holde hjulene i gang tross strømbrudd og flyalarmer.

De kan aldri være trygge for angrep fra russiske droner og raketter.

– Det opplagte er jo at vi ønsker å vise støtte til denne bedriften og de som jobber her, sier Andresen.

Men den norske finansmannen vil også noe mer med å reise til Ukraina.

Kritisk til debatten om Ukraina-støtte

Det er nesten 30 år siden han var her sist. Da kjøpte selskapet hans fabrikken i byen Fastiv, som ligger noen mil utenfor Kyiv.

I dag er ukrainerne en del av industriselskapet Elopak, med avdelinger i flere land. Administrerende direktør Thomas Körmendi, som styrer selskapet fra hovedkontoret i Oslo, er også med.

Andresen sier at han vil besøke Ukraina for å forsøke å forstå hva Norge, norsk næringsliv og organisasjoner kan bidra med.

Han mener krigen er inne i en kritisk periode for ukrainere, som krever beslutninger og handling.

– Nå er det «crunchtime». Nå er den lille tiden hvor vi snakker kanskje om tre-fire måneder. Det vi ikke klarer å gjøre da, det klarer vi ikke å reparere etterpå. Det er ikke snakk om å gi mest mulig, men snakk om å gi direkte til de områdene som ukrainerne etterspør. Det er én av grunnene til at jeg kommer hit. At jeg kan forsøke å snakke med større overbevisning og større gjennomslagskraft i Norge.

Andresen besøkte fabrikken dagen før partiene på Stortinget ble enige om å øke støtten til Ukraina til 35 milliarder kroner neste år. Han mener det likevel går for sakte.

– Vi har ikke tiden til å debattere hver eneste milliard. Det er det som er problemet, at vi tror at vi er i en normalsituasjon hvor man kan kjøre debatt som vanlig. Nei, her må det besluttsomhet og utbetalinger til, til de rette formatene.

– Jeg er ikke en analytiker, i hvert fall ikke når det gjelder det militære. Men hvis du ser på kartene, så ser du at dette går ikke i positiv retning akkurat nå. Så vi må gjøre det vi kan for å sørge for at dette ikke blir verre enn det er. Det er ikke så mye vanskeligere enn det.

– Ansatte kjemper ved fronten

Konstantin Gavriljuk er Elopaks fabrikkleder i Fastiv. Fullskalainvasjonen kom som et sjokk. Fabrikken ble stengt.

Sammen med hovedkontoret i Oslo brukte de en måned på å finne ut om det var mulig å fortsette. Ville de klare å holde produksjonen gående og samtidig ivareta sikkerheten til de ansatte?

Svaret var ja. Siden krigen rammet har de produsert millioner av drikkekartonger.

I dag er arbeidsplassen viktigere enn noen gang.

– Det betyr veldig mye for folk å få beholde jobben. Det handler om å klare å ta vare på den mentale helsa si, men også å holde motivasjonen oppe. Vi må klare å kjempe videre. Det handler om å overleve, sier Gavriljuk.

Flere av de ansatte er i dag soldater. Enkelte kommer aldri tilbake.

– To fabrikkarbeidere er drept ved fronten. Det er også tunge stunder når ansatte mister slektninger i krigen. Det har blitt en del av hverdagen vår, sier Gavriljuk.

Markedet i Russland forsvant over natta

For administrerende direktør i Elopak, Thomas Körmendi, betydde den russiske invasjonen at selskapet ikke bare måtte ta stilling til hva de skulle gjøre med fabrikken i Ukraina, men også virksomheten i Russland.

Fabrikken i St. Petersburg ble stengt og solgt til den lokale ledelsen.

Fabrikken i Ukraina var nødt til å finne nye markeder fordi det ikke lenger var aktuelt å selge til russiske kunder.

I dag har fabrikken utenfor Kyiv delvis klart å erstatte det russiske markedet, sier Körmendi.

Ukrainerne får stadig mer å gjøre og fabrikken tjener gode penger.

Produksjonen skal fortsette selv om landet er i krig.

– Vi har en krig «next door». Dette samfunnet er en del av Europa. Vi har all mulig interesse av å vise at vi har den motstandsdyktigheten som skal til, både som europeere og som et internasjonalt selskap, for at vi skal komme oss gjennom denne kritiske situasjonen, sier Körmendi.

Natt i bomberom

Det to dager lange besøket til Ukraina innebar også at næringslivstoppene måtte søke tilflukt på hotellets bomberom om natta.

Flyalarmen ulte to ganger i løpet av den første natta.

Da var det bare å komme seg ned under bakken, forteller Johan H. Andresen.

– Ja, nei, det er ingenting av dette man har opplevd før. Det er litt pussig å pusle ned i hotellgarasjen og legge seg der sammen med mange andre gjester. Men det er ingenting i forhold til hva mange andre går gjennom her, så dette er en del av greia med å besøke Ukraina. Det må man være forberedt på.

– Du er sjefen i et stort investeringsselskap. Hvordan ser du på å satse i Ukraina framover?

– Jeg har lyst til å satse mer når jeg møter disse menneskene og ser hva de får til nå. Tenk hva de vil få til i en fredstid, tenker jeg, sier Andresen.