– Vi frykter et nytt Melkøya

Økt kraftbehov til oljebransjen i Midt-Norge skaper bekymring på Stortinget.

Flere politikere frykter stadig nye «Melkøya-krangler» etter hvert som klimatiltak og ny industri legger beslag på mer kraft. I Trøndelag skal blant annet olje- og gassbransjen bruke mer kraft. Bildet er fra Trondheim. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Konflikten om økt kraftbehov på Melkøya-anlegget i Finnmark kan bli fulgt av nye konflikter om strømforbruk andre steder.

Stortingsrepresentant og SV-nestleder Lars Haltbrekken er bekymret for utsiktene for Midt-Norge.

– Vi frykter et nytt Melkøya i Trøndelag. Økt etterspørsel fra oljebransjen kan gi kraftmangel og økt press på utbygging av vindkraft i sørsamiske reindriftsområder, sier Haltbrekken.

Ifølge Statnett er det behov for ny kraft i Midt-Norge.

– Løsningen er at oljebransjen får krav om å bygge ut den kraften de selv trenger i form av et gasskraftverk med fangst og lagring av CO₂ samt havvind, sier Haltbrekken.

– Hva er problemet, miljøpåvirkningen eller høyere strømpriser?

– Begge deler.

Det kom mye ny kraft i Trøndelag etter en kraftkrise rundt 2010, men det ble omstridt. Staten inngikk i fjor forlik med reindriften etter at Høyesterett fastslo at vindkraften på Fosen brøt med urfolks rettigheter.

Nå skal kraftforbruket i regionen øke. Strøm fra land til oljefeltene Draugen og Njord fra 2027 er alt godkjent. I tillegg er det planer om strøm fra land til flere felt på Haltenbanken og i Tampen-området (se faktaboks).

– Samme omfang som Melkøya

Flere partier er kritiske til at oljebransjen legger beslag på så mye kraft, men de har ikke klart å sikre noe flertall for sine forslag.

– Det som skjer i Midt-Norge er av samme omfang som Melkøya når det gjelder kraftuttak, sier Ove Trellevik (H).

Høyre har tidligere foreslått krav om at olje- og gassbransjen selv skaffer erstatningskraft, men fikk ikke flertall på Stortinget.

– Hadde vi fått det, så kunne noe av de utfordringene vi ser nå vært unngått. Det handler om å få gjort vedtak som gjelder fremover, i stedet for å bare få omkamper om vedtak som allerede er gjort, sier han.

– Det må tilføres mer kraft til kraftsystemet. Men Stortinget klarer ikke å samle seg om noe, selv om alle står på barrikadene og skriker om at nå kommer det et nytt Melkøya. Stortinget har blitt et slags omkampens hus, sier Trellevik.

Klarte ikke å samle seg

I forrige uke stemte Stortinget ned et forslag fra Senterpartiet om å stanse ytterligere elektrifisering av felt med kraft fra land.

Stortinget stemte også ned et forslag fra SV om å stanse elektrifiseringen av flere felt på Haltenbanken, med mindre de skaffer sin egen kraft fra gasskraft med rensing eller havvind.

Flere andre forslag ble også nedstemt (se faktaboks).

– Økt kraftbehov var bakgrunnen for at vi fremmet forslag rundt fremtidig elektrifisering av sokkelen, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til E24.

Han påpeker av flere av prosjektene fortsatt kan stanses, fordi de ikke har fått konsesjon.

– Det kommer til å komme flere runder rundt dette, for dette krever svært mye kraft. Vi skal bare tilbake igjen til 2010 før det var svært høye kraftpriser i Midt-Norge. Vi må ikke få en slik situasjon i dette området igjen, sier Vedum.

Frykter folkeopprør

– Det er grunn til å være føre var i Trøndelag og handle nå. Det økte kraftforbruket som planlegges kan gi store naturkonflikter og folkeopprør, sier Sofie Marhaug (R).

– Vi må lære av Melkøya og ikke vente til det er for sent å gjøre noe. Vi støtter en løsning med gasskraft med rensing.

Hun syns det er tragisk at Stortinget ikke har klart å bli enige om nye tiltak knyttet til elektrifiseringen.

– Det er ikke reelt sett noen vilje til å stanse elektrifiseringen. Min beste analyse av dette er at olje- og gassbransjen har veldig stor makt i norsk politikk og får den løsningen de ønsker seg.

– En forsmak

Marius Arion Nilsen (Frp) tror det kommer flere slike klynger av saker som kan skape debatt om økt kraftbehov.

– Vi vil få en Melkøya-situasjon over hele linjen. Dette er en forsmak på det som kommer med den klima- og energipolitikken som føres, sier han.

– Det er en av grunnene til at Frp er mot den ukritiske elektrifiseringen som ikke tar hensyn til konsekvensene, sier han.

Partiene på Stortinget er ifølge Nilsen helt uenige i virkelighetsbeskrivelsen. Frp står alene om å ønske å dempe Norges klimamål.

– Mens andre partier ser på elektrifisering som nødvendig for å nå klimamålene, er vi mer skeptiske og mer opptatt av beredskap og kostnader for næringslivet, sier Nilsen.

– Vi er opptatt av at oljesektoren ikke skal sluke all kraften og dempe utviklingen for resten av næringslivet, og ikke minst av strømprisene for folk flest.

Mener kraften trengs uansett

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Energidepartementet forstår at mange frykter dyrere strøm grunnet økt strømforbruk.

– Derfor er vi opptatt av å legge til rette for mer kraftproduksjon, samtidig som vi sikrer folk lavere og stabile strømpriser blant annet gjennom strømstøtten og innføring av Norgespris, sier hun.

Hun påpeker at olje- og gassbransjen bare står for rundt en tredjedel av den reserverte strømkapasiteten i Midt-Norge.

– Det viser at landsdelen trenger mer kraft og mer nett, uavhengig av om det kommer nye elektrifiseringsprosjekter eller ikke.

– Løser ingen problemer

På spørsmål om press på kraftutbygging i reindriftsområder, svarer Sæther at regjeringen håper at flere kraftsaker i Trøndelag kommer til behandling.

– Samtidig vil jeg understreke at utbygging skal være i tråd med lover og regler, herunder reindriftens rettigheter.

Dette svarer Sæther på kravet om at oljebransjen skal stille med egen kraft:

– Krav om såkalt «erstatningskraft» gjennom ulønnsom ny kraftproduksjon som havvind eller gasskraftverk med CO₂-håndtering løser ingen problemer, da det trolig vil være så kostnadskrevende at prosjektene skrinlegges.