– Vi bombarderes jo av reklame

Helseministeren krever mer av matbransjen. Rema 1000-kunde Espen (36) mener staten burde være tydeligere om ultraprosessert mat.

Espen Ripegutu sier at familien hans kanskje ikke er «prakteksemplarer», men at de forsøker å spise sunt. De prioriterer rene råvarer og lite «ultraprossesert».

Foto: Hans M. Jordheim

I et E24-intervju mandag uttalte Jan Christian Vestre (Ap) seg svært tydelig i retning matbransjen.

– Sånn som vi holdt på de siste ti årene, kan vi ikke fortsette. Enten må resultatene komme, eller så må vi finne på noe annet, sa helseministeren.

Utsagnet kommer på bakgrunn av at flere kostholdsmål har uønsket utvikling. Vi spiser mindre grønt og fisk, samtidig som vi ikke har klart å kutte inntak av salt, sukker og fett.

Les også

Derfor kan gull stige mer

På Rema 1000 møter E24 Espen Ripegutu (36) på handletur. Han sier at kjernefamilien ikke nødvendigvis er «prakteksemplarer», men at de forsøker å spise sunt.

– Vi prøver å bruke minst mulig tilsetningsstoffer. Minst mulig ultraprosessert, sier han.

– Er det noe som hindrer dere i å spise enda sunnere?

– For min del er kanskje den største utfordringen at jeg er glad i søt mat.

– Hvem tenker du at er ansvarlig for at nordmenn ikke spiser sunt nok?

– Det ikke så godt å si, men vi bombarderes jo av reklame fra matbransjen. Og det er klart at tilgjengelighet og forbruk henger nok sammen.

Savner råd om ultraprossesert

Samtidig er det ikke alltid så lett å henge med på hva som er sunt «nå», mener barnefaren.

– For noen år siden var det én type mat som var sunn, og så ser man at det var den kanskje ikke likevel. Da var det liksom bare Nestlé som kunne det med barnemat, men så leser man at de selger produkter med masse sukker i.

Ripegutu er klar på at det til syvende og sist er hver enkelt person sitt ansvar hva man putter i kroppen. Samtidig er han ikke helt fornøyd med myndighetenes kostholdsråd.

– De har jo fått litt kritikk for at dette med ultraprosessert mat ikke er med. Det er ikke det at alt var bedre før, men da spiste vi mer rene råvarer, rett og slett fordi vi ikke hadde tilgang på så mye annet. Jeg har litt troen på det.

Pris påvirker

Det er imidlertid ikke alltid det bare er å bestemme seg for å spise sunnere.

En fersk Coop-rapport viser hvor viktig pris er for mange.

• I aldersgruppen 18–39 oppgir nesten halvparten av de 2000 respondentene at de velger rimeligere varer enn det de har lyst på.
• I samme aldersgruppe svarer også én av fire at de spiser mindre sunt og variert som følge av dyrtiden.

Når pris er så viktig, bør pris også være svaret, ifølge Fremskrittspartiet. I stedet for å true med mer regulering, burde Vestre kutte matmomsen, mener nestleder Hans Andreas Limi.

– Du kan ikke regulere folk til å få bedre råd. For mange barnefamilier er det lommeboken som bestemmer hva som havner i handlekurven. Da må vi gjøre maten billigere ved å halvere matmomsen, som også vil bidra til at folk har råd til å ta sunnere valg, sier han.

Ripegutu på Rema forteller at deres husholdning heldigvis ikke kjenner på dette i for stor grad.

– Det koster nok mer med sunnere valg, men for oss har ikke det vært det store hinderet.

Les også

Derfor vil de ikke kutte matmomsen

– Trenger konkrete tiltak

Myndigheter og næringsliv sitter i disse dager og diskuterer grunnlaget for en mulig ny intensjonsavtale om sunnere kosthold.

Derfor reagerte NHO Mat og Drikke på helseministerens utspill i E24. «Overraskende» og «uheldig» var ordene som administrerende direktør Petter Haas Brubakk brukte i sin kommentar.

Han var klar på at bedriftene må stå til ansvar, men påpekte samtidig at vi ikke vet hvordan utviklingen ville vært uten den gamle intensjonsavtalen.

I den forbindelse er det viktig å påpeke at NHO Mat og Drikke har brukt «betydelige ressurser» på å motarbeide et regelverk som skal beskytte barn og unge mot markedsføring av usunn mat og drikke, mener Bo Gleditsch.

Han er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. De støtter Vestres tydelige krav til matbransjen.

– Dersom det skal inngås en ny avtale, må den ha en helt annen kraft, tydelighet og forpliktelse enn tidligere. Vi trenger konkrete tiltak som gjør det enklere for folk å ta sunne valg - og resultater som faktisk merkes i befolkningen, sier han.