VGs dobbeltstandard om Iran

1 hour ago 1

Meninger
Debattinnlegg

VG og Ayesha Wolasmal må bestemme seg: Er de for dialog eller mot dialog?

Fredag 5. juni kl. 07:34

Da norske myndigheter og diplomater møtte representanter for det iranske regimet, fikk vi høre at dialog er nødvendig.

Selv med et regime som fengsler, torturerer og henretter sine egne innbyggere, var argumentet at Norge må holde kontakt og snakke med dem.

Men når stortingspresident Masud Gharahkhani møter Noor Pahlavi under Oslo Freedom Forum, blir det plutselig fremstilt som problematisk.

Les også: En prinsesse til besvær

Hvor er logikken?

Hvis dialog med representanter for prestestyret i Teheran er riktig, hvorfor skal dialog med demokratiske opposisjonsstemmer være feil?

Det mest oppsiktsvekkende med Wolasmals kommentar er ikke kritikken av Gharahkhani.

Det er at den samme kritikken ikke rettes mot norske politikere og diplomater som møter representanter for regimet.

Enten er slike møter problematiske, eller så er de ikke.

Sarah Gaulin

Norsk-iraner med Azeri-minoritet.

Man kan ikke ha én standard for demokratiaktivister og en annen for representanter for et regime som systematisk bryter menneskerettighetene.

VG får det til å høres ut som om Masud Gharahkhani gjorde noe ekstraordinært.

I virkeligheten gjorde han det stortingspresidenter og norske politikere har gjort i mange år under Oslo Freedom Forum:

Møte menneskerettighetsforkjempere og demokratiaktivister fra hele verden.

Møtet med Noor Pahlavi var heller ikke et privat møte mellom to personer.

Det skjedde som en del av Oslo Freedom Forums tradisjon med å samle folkevalgte, menneskerettighetsforkjempere og internasjonale stemmer rundt de store utfordringene verden står overfor.

Les også: Gharahkhani går for langt

Under det samme møtet deltok også Richard Gere. Samtalene handlet om frihet, menneskerettigheter og kampen mot autoritære regimer.

Hvorfor blir det plutselig problematisk når en av deltagerne heter Noor Pahlavi?

Wolasmal skriver også at den iranske opposisjonen er fragmentert. Ja, iranere har ulike politiske meninger. Det har nordmenn også. Men det betyr ikke at det ikke finnes samlende skikkelser eller felles mål.

For de aller fleste iranere som kjemper mot regimet, handler dette først og fremst om frihet, demokrati, rettsstat og menneskerettigheter.

Det handler om å gi det iranske folket muligheten til selv å bestemme sin fremtid gjennom frie valg.

Det er nettopp dette som ofte forsvinner i den norske debatten.

Når Noor og Reza Pahlavi omtales, blir diskusjonen ofte redusert til et spørsmål om monarki eller republikk.

Eller påstander om familiens fortid rundt kalde krigen som om alt var på stell her i Norge på den tiden.

Men det er ikke det som er kjernen.

Kjernen er om iranerne selv skal få velge.

Noor Pahlavi kom ikke til Norge for å kreve en trone. Hun kom for å snakke om menneskerettigheter, klima, kvinners rettigheter og situasjonen i Iran.

Under besøket møtte hun representanter fra Frp, Høyre og KrF.

Hun møtte også Den norske Helsingforskomité og representanter fra Utenriksdepartementet for å diskutere menneskerettighetssituasjonen i Iran.

Dette er samtaler som burde ønskes velkommen av alle som mener dialog er viktig.

Det er selvsagt lov å være uenig med Noor Pahlavi. Det er lov å være uenig med Reza Pahlavi. Det er også lov å kritisere Masud Gharahkhani.

Men da bør kritikken være prinsipiell.

Når dialog med et brutalt regime forsvares, mens dialog med demokratiske opposisjonsstemmer problematiseres, fremstår det ikke som et forsvar for rolleforståelse.

Det fremstår som en dobbeltstandard.

Oslo Freedom Forum inviterte prinsesse Noor Pahlavi til Norge og sto for tilretteleggingen av besøket. Sarah Gaulin er leder av LIM, som er samarbeidspartner med Oslo Freedom Forum, og bidro med praktisk tilrettelegging under oppholdet.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article