Verre enn våpen, Aalbu?

4 months ago 36

Er det bedre å motta penger fra en våpenprodusent enn fra en gruppe som har kritisert ledelsen i skiforbundet?

Mandag 10. februar kl. 21:49

Norsk idrett skriker etter sponsorstøtte i en krevende økonomisk tid. Skiforbundet er blant dem som blør mest, og innad i forbundet er kvinnehopp høyt på listen over trengende.

Derfor bør det foreligge usedvanlig gode grunner for avslå et tilbud om en økonomisk håndsrekning.

Akkurat det har hoppsjef Jan-Erik Aalbu valgt å gjøre, etter at organisasjonen «Skigrasrota» tilbød seg å spytte inn 120.000 kroner til hoppsatsingen på kvinnesiden. Det begrunner han med at han mener «foreningens fremferd og aktivitet ikke er forenlig med våre verdier».

Hva ligger konkret i det? Var det klokt av Aalbu å si nei?

Det er ikke noe nytt at det diskuteres hva som er innenfor og utenfor å takke ja til av pengestøtte i idretten, men det tilhører sjeldenheten å avvise en potensiell donor.

Tidligere i vinter problematiserte Martin Johnsrud Sundby avtalen med sjokoladeprodusenten Nidar. Han kritiserte at utøverne ble reklameplakater for kos som «skaper store folkehelseproblemer». Forbundet samarbeider videre om godteri.

Det paradoksale i Equinor-sponsing av vinteridrett, gitt hvor klimautsatt skisport er, er et annet tema som har vært oppe. Nå trekker snart Equinor seg tilbake og endrer sponsorstrategi, men motforestillingene fra idrettens side har vært få.

Så sent som i fjor kom det kritiske spørsmål fra Amnesty om hoppleirens langvarige samarbeid med våpenprodusenten Nammo, men her har samarbeidet vart siden 2010.

Det er mulig å ha ulike syn på hvordan idretten bør tenke rundt slike spørsmål. Hva skal til for å gjøre seg til en etisk smaksdommer og takke nei?

For Norges Skiforbunds hoppsjef gikk tydeligvis grensen ved «Skigrasrota». Det er en bevegelse som over tid har ytret seg kritisk til hvordan styre og stell har fungert i NSF. Bør det få den konsekvens at en pengegave derfra bør avvises?

Det er delte meninger om engasjementet til denne gruppen, som har vokst seg riktig så stor på Facebook. Gruppen oppstod da bråket rundt forrige hoppsjef Clas Brede Bråthen og det forrige regimet på Ullevaal var på det mest betente.

At det har kommet mange og lange kritiske spørsmål fra foreningens ledelse siden den gangen, er hevet over tvil. Innimellom har det nok til tider vært litt mye Møllers tran. Derfor er det delvis til å forstå at alle de detaljerte spørsmålene rundt hvordan hoppkonflikten ble håndtert, oppleves som et gnagsår av forbundstoppene.

De vil for alt i verden vil legge konflikten bak seg og gå videre.

Likevel undrer jeg meg over at forbundet ikke i større grad ser at det ligger et ekte engasjement for hopp bak mye av det som foregår i «skigrasrota».

Ja, det har vært innlegg som går over streken der, og ingen er tjent med personsjikane og trolling på nett. Men det aller meste har vært saklig.

Det har også vært mye indrejustis fra krefter som vil ha en konstruktiv debatt.

Tonen fra styreleder Audun Høisæther er dannet i innleggene. Selv om han nok kunne tjent på noen flere pauser fra tastaturet, har han relevante poenger rundt styresett og selve skikonflikten.

Det er litt rart at skiforbundet ikke i større grad har svart ut det han tar opp, at det kke er blitt mer dialog. Når «Skigrasrota» nå vil gå inn som støttespiller, hadde det vært to mulige måter å svare på.

Den ene hadde vært å ta imot pengene. Både det at hoppjentene trenger midler og at dette miljøets sportslige satsing er løsrevet fra kritikk mot ledelse, er argumenter i den retningen.

Det andre hadde vært å avvise pengene, men da med en utdypende begrunnelse om hvorfor «Skigrasrota» er persona non grata som pengegiver.

Vi må selvsagt ta forbehold om at det kan være ting her utenforstående ikke kjenner til. Ut fra det som er offentlig kjent har foreningen vært en noe overivrig, men også ryddig kritiker av toppen i NSF.

Bør det diskvalifisere dem fra støtte til hoppkvinnene?

Norsk skisport bør ha stor takhøyde for diskusjoner om styre og stell. Dersom «Skigrasrota» faktisk har opptrådt i strid med skiforbundets verdier, er det til å forstå at de ikke vil ha penger derfra. Men det bør i tilfelle dokumenteres og kommuniseres.

Spiller det noen rolle hvem som sponser skisporten?aDet viktigste er å få støtte til aktivitet.bDet er ikke likegyldig hvem man samarbeider med.cDet må gjøres vurderinger, men trenger ikke bli mer katolske enn paven.

Dersom Aalbu har rett i at disse pengene ikke bør tas i, burde han være mye mer konkret.

Det virker rart at det er verre å motta fra penger fra en grasrotbevegelse med kritiske spørsmål, enn fra produsenter av våpen, folkehelseutfordringer og klimautslipp.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article