Verdens CO₂-utslipp ventes å være høyere enn noen gang i år

CO₂ -utslippene fra kull, olje, gass og sement ligger an til å øke med 0,8 prosent i 2024.

Det viser tall fra Global Carbon Project som ble lagt frem onsdag. Dette er den årlige oppsummeringen av hva som skjer med CO₂ -utslippene våre.

Seniorforsker Glen Peters ved klimastiftelsen Cicero er en del lederteamet i prosjektet.

– Vi ser stadig at det blir større vekst i sol- og vindkraft. Likevel virker det som om det stadig er utenfor rekkevidde å nå utslippstoppen. Det er frustrerende, sier Peters.

Han sier at forskere i ti år har håpet at toppen var nådd.

I stedet slipper verden nå ut 8 prosent mer enn da Paris-avtalen ble inngått i 2015.

Totalt ligger verden i år an til å slippe ut litt over 37 milliarder tonn CO₂. Pluss at arealbruksendringer, altså kutt regnskog og lignende bidrar med ytterligere 4 milliarder tonn. Totalen er altså godt over 40 milliarder tonn CO₂.

– Vi har håpet lenge at vi skal nå toppen. Og for å nå klimamålene som vi har satt oss, så trenger vi desperat å få snudd den kurven nedover, sier klimaforsker Kjetil Aas ved Cicero.

Kina og India

Kina står for rundt 12 milliarder tonn CO₂, eller nesten 30 prosent av alle utslipp.

Samtidig kan det se ut til at Kina ikke lenger øker sine utslipp i særlig grad.

I stedet er det India som peker seg ut som landet med den kraftigste økningen. 4,6 prosent høyere i år enn i fjor.

India står nå for en større andel av utslipp enn hele EU til sammen. Samtidig bor det over dobbelt så mange mennesker i India som i EU.

Inderne har hatt en kraftig satsing på fornybar energi. De setter i år rekord når det gjelder nye anlegg for sol- og vindkraft. Likevel er det ikke nok når økonomien vokser.

– India har bygd ut infrastruktur for kull der de har hatt større kapasitet enn hva de har brukt. Så når økonomien vokser raskt der, så ser vi at de tar i bruk disse kullkraftverkene, sier Aas.

Glen Peters sier at den raske veksten i indisk økonomi er viktig med tanke på fattigdommen i landet.

– India er en kjempeøkonomi som vokser veldig raskt. Energibehovet er enormt. Og jeg tror vi må være tålmodige med de, at de trenger tid til omstilling, sier Kjetil Aas.

Kull fortsatt verst

Kull er fortsatt det fossile brennstoffet som står for de største utslippene. 15,5 milliarder tonn – eller drøyt 41 prosent av alle utslipp – kommer fra kull.

Aldri før har kull gitt så store utslipp som i år. Det skjer til tross for at man for ti år siden trodde bruken av kull var på vei nedover.

På klimatoppmøtet i Glasgow for tre år siden ble det vedtatt å fase ut kull uten karbonfangst og -lagring. Likevel ventes det i år rekordhøye utslipp fra kull.

– Utslippene fra kull nådde en topp rundt 2013–2014 og begynte å gå nedover. Men etter pandemien har kull vokst kraftig igjen, sier Glen Peters.

Han viser til at Kina står for rundt halvparten av verdens kullforbruk, men også til at India øker sin kullbruk kraftig.

Bruken av kull er ventet å bli et av de vanskelige temaene under det pågående klimatoppmøtet i Baku. En gruppe land – inkludert EU – vil ha en slutterklæring som slår fast at verden må omstille seg bort fra fossil energi.

Nedgang i USA og EU

De gode nyhetene kommer til en vis grad fra USA og særlig fra EU. USAs utslipp anslås å gå ned med 0,6 prosent i år.

– USA er på vei nedover, og det skyldes at kullforbruket er på vei nedover. Det er nok drevet mye bare av økonomien, at det rett og slett ikke er lønnsomt, sier Aas.

Han mener at utviklingen i USA ikke er så avhengig av om presidenten heter Trump eller Biden.

– Vi ser ikke store forskjeller fra president til president når det gjelder amerikanske utslipp. Der er det de lange trendene som peker nedover nå, men de øker på olje og gass, sier Aas.

EU er lyspunktet i statistikken. Unionens utslipp ligger an til å gå ned mer 3,8 prosent fra i fjor.

– EU er en pådriver, og det er jo mye villet politikk. De er veldig aktive. De har den grønne given, og du har det indre markedet med klimakvoter. Så vi ser at det fungerer. EU er et lyspunkt i klimasammenheng, sier Aas.

Håper på 2025

Årets rekordhøye utslipp skjer samtidig som 2024 ligger an til å bli det varmeste året som er registrert. For første gang passerer verden 1,5 grader.

Nå håper Kjetil Aas at verden neste år kan nå den milepælen vi ikke klarte i år.

– Jeg håper veldig at vi neste år kan se av vi har nådd utslippstoppen. Det er på høy tid hvis vi skal klare å nå de ambisiøse klimamålene vi har. Og det vil være viktig for veldig mange. Så jeg håper virkelig at ting snur nå, sier Aas.