Verden vi kjenner er død

TOLLFAN: President Donald Trump presenterer tollene hvert enkelt land skal møte i USA, fra Rosehagen ved Det hvite hus onsdag kveld norsk tid. Foto: Carlos Barria / Reuters

Donald Trumps tollangrep endrer verden. Økonomiene blir ikke til å kjenne igjen. Det finnes få steder å gjemme seg.

Dette er en kommentar

2. april 2025 kan bli stående som en merkedag. Dessverre ikke som tidenes mest usannsynlige og forsinkede aprilsnarr. Men som en dag som endret historien.

Det president Donald Trump demagogisk kaller «frigjøringsdagen» vil stå igjen som en dag da verden ble mindre rasjonell og mer konfliktfylt. Mindre samarbeidende, og mer nasjonalistisk.

Det hele har en viss aura av mellomkrigstiden. Også den gang da reiste verdens tollmurer seg. Det banet vei for utallige økonomiske og politiske kriser.

I kjølvannet av vår foreløpig siste verdenskrig ble tollmurene bygget ned. Vi fikk en sterk oppgang i verdensøkonomien. Etter at jernteppet falt, ble desto flere land sterkt integrert i en ganske så frihandlene verden.

En mer globalisert verden har tjent de fleste av oss vel. Fred har blitt vanligere i mange regioner. Den økonomiske kaken er blitt større. Varer er blitt billigere. Også i Norge.

Men ikke alle har sett kakestykkene vokse. Gevinstene av frihandelen burde ha blitt bedre fordelt internt i mange land. I USA har mange tradisjonelle industriarbeidsplasser forsvunnet til Mexico eller Kina. Det har skapt grobunn for en frustrasjon Trump nå tapper inn i.

ØKONOMISK LANDSKAMP: Donald Trumps toller vil skade verdensøkonomien. Foto: PETER ZAY / AFP

Mange nye tollmurer har reist seg siden Trump først inntok Det hvite hus i 2016. Denne ukens annonsering er likevel en voldsom opptrapping. Nå er det ikke noen tvil igjen. Vi står ved enden av en æra.

USA får nå sine høyeste tollmurer i Donald Trumps levetid. Angivelig er de nye USA-tollene et svar på eksisterende toller og tjuvtriks verdens største økonomi møter i hvert enkelt land. Men Trumps satser ser ut til å ha lite med virkeligheten å gjøre. De fremstår som hjemmesnekrede.

Mange land vi nå først forsøke å forhandle med eller blidgjøre Trumps USA. Men mange tollmurer vil forbli. Og da vil svært mange svare. Det er derfor det heter handelskrig. Blir du angrepet, økonomisk eller fysisk, legger du deg sjelden på rygg.

Vi vil ende et sted der det kommer en rekke mottoller. Fra land etter land, og blokk etter blokk.

Høyst sannsynlig vil heller ikke den økonomiske krigføringen kun gå mellom enkeltland eller regioner, og USA. Trumps toller vil fungere litt som en propp eller demning. Vannet eller handelsstrømmene vil ikke forsvinne. De vil bare endre retning. De vil flyte andre steder.

For eksempel kan nå kinesiske varer tiltenkt USA i stedet bli dumpet i Europa. For å unngå at europeiske produsenter blir helt utkonkurrert på hjemmemarkedet, kan en blokk som EU sette opp beskyttelsestiltak. Mer toller – også mot andre land enn USA.

Og så er vi i gang. Enden på visen kan bli en durabelig global handelskonflikt.

Lille Norge er utsatt når tollmurene reiser seg.

I første runde vil Trumps USA kreve 16 prosent toll av oss. Hvordan Trumps gjeng klarte å koke opp dette nivået, er foreløpig uklart. Vi slipper billigere unna enn mange land – men svever over minimumet på 10 prosent som blant annet Storbritannia og Island får.

Norge har samtidig valgt å stå utenfor EUs tollunion. I verste fall kommer vi heller ikke på innsiden av EUs nye beskyttelsestiltak. Det vil virkelig svi. Unionen er vår suverent største handelspartner.

Uansett hva som skjer med toller direkte, vil Norge slite. Vi har ellevilt høye landbrukstoller, men ellers jobber vi stort sett for mest mulig åpen eksport og import. Mindre vekst i verdenshandelen vil skade. Hundretusener av norske eksportjobber blir litt mindre trygge.

Redusert handel kan også gå hardt ut over mange børser og småsparere. Og det kan gå hardt ut over verdiene i vår felles sparegris – Oljefondet.

2. april 2025 tar vi farvel med den etterkrigsverdenen vi kjente. Tiden da vi kunne ta for gitt at handelen er stor og tollmurene små, er over.

Snart kan ord som proteksjonisme og merkantilisme igjen bli noe mer enn støvete ord for akademikere. De kan bli folkeeie.

Vi kan samtidig selvsagt aldri si aldri med Trump. Så langt i hans sesong 2 i Det hvite hus har vi sett toller annonsert, utsatt eller telefonisk avtalt. Det kan bli et sant tollkaos også i ukene som venter.

Forvent nærmest fra time til time nye nyss om mulige forhandlinger, unntak eller utsettelser.

Uansett er det vanskelig å få ketchup tilbake i flasken. Det Trump nå utsetter verden for, har alt skapt mye økonomiødeleggende usikkerhet.

Forbrukere og bedrifter holder klokelig bedre på lommeboken, når de vet lite om hvordan verden vil se ut neste uke eller neste år.

Dette kan bli farlig drøyt, uansett hvor mye «The Donald» senere prøver å fikse eller reparere det han nå har satt i gang. Ingen vet egentlig hvor dette ender. Ingen kan med trygghet si hvor stor skade handelskrigen vil volde verdens gang.

Ikke engang president Trump selv.