Verden koker mens bombene faller

9 hours ago 2

Kloden vår har nylig unnagjort tre varme vår-måneder, og vi noterer en andreplass for 2025. (Figur: JMA)

Det går hardt for seg både i Ukraina og i Midt-Østen nå. Kurvene for varmen i havet, global temperatur, CO2-utslippene og sjøisens utbredelse bidrar heller ikke til å kjøle ned den opphetede stemningen.

Hei igjen. Vi har passert sommersolverv, men det er fortsatt litt for tidlig å oppsummere hele det første halvåret av 2025. Dessuten vi får vel unne forskere og meteorologiske institutter litt tid til å tygge på tallene før halvårsresultatene skal presenteres, også.

Så i dag starter vi med varmemengden for de øverste 2000 meter i havet, der måleresultatene nå foreligger for første kvartal 2025. Og her er det vel ikke så mye å kommentere, bortsett ifra at det ble ny varmerekord:

Ny toppnotering for varmemengden i havet.

Global temperatur

Vi går videre til global temperatur for vårsesongen (mars-april-mai) 2025. Der kan vi notere en andreplass:

I følge en fersk artikkel fra Kirchengast & Pichler («A traceable global warming record and clarity for the 1.5 °C and well-below-2 °C goals», Nature Communications Earth & Environment, 2025) ligger 20 års middelverdien for global temperatur an til å passere 1,5 grader over før-industrielt nivå allerede i 2028. Og oppover går det, for 12 måneders endringen i atmosfærens CO2-innhold har også vært oppe på rekordhøyt nivå nylig. Noen land reduserer riktignok sine CO2-utslipp noe, men globalt sett har det monnet lite foreløpig:

La oss håpe at dette blir siste gangen vi ser denne kurven sette ny rekord.

Sjøisen

Når det gjelder sjøisens utbredelse i Arktis, så rapporterte jeg om rekordlave verdier i første kvartal. Og jammen har sjøis-kurven tatt seg en tur ned til rekordlavt nivå i disse dager, også:

Det har vært meget lite sjøis i Arktis hittil i år.

Og når vi først snakker om sjøisen, så har det nylig kommet en interessant artikkel fra danske og norske forskere. De har brukt 42 år med termisk infrarøde målinger fra værsatellittenes AVHRR-instrumenter, til å se på sjøisens overflatetemperatur.

I artikkelen Kolbe et al.: «Arctic and Antarctic Surface Temperatures from AVHRR thermal Infrared satellite sensors 1982–2023» (Remote Sensing of Environment, 2025) skriver forfatterne bl. a. at de isdekte havområdene i Arktis har hatt en oppvarmingstrend på 1,11 grader pr tiår gjennom disse drøyt fire tiårene med målinger.

Værsatellittene har målt en tydelig oppvarmingstrend for sjøisen på den nordlige halvkule.

Satellitter, krig og massemedia

Verden har forandret seg: En gang i tiden var detaljerte satellittbilder superhemmelige saker. Men nå går det bare noen timer fra bombene har falt, til fjernsynskanaler, aviser og nettsider har rykende ferske kommersielle satellittbilder som viser skadeomfanget.

Satellitter er en viktig informasjonskilde når skadeomfanget skal vurderes. Her har en av Maxar's satellitter tatt bilde av atomanlegget i Isfahan i Iran.

La oss til slutt ta med noen gladnyheter fra satellittenes verden:

- European Space Agency (ESA) har nylig fylt 50 år, og holder seg godt. Det er godt å vite at de to nye radarsatellittene Biomass og Sentinel-1C er trygt oppe i bane.

- Regjeringen har lagt fram sitt forslag til en ny romlov for Norge: Prop. 155L (2024-2025) «Lov om aktiviteter i verdensrommet (romloven)». Dette blir nok første og siste gang at navnet mitt er omtalt i et lovforslag i Stortinget.

Det siste bildet i dag kommer fra ESAs kontor for radiostøy (RFI). Egentlig skal det være helt stille på den frekvensen som ESAs jordobservasjonssatellitt SMOS bruker for å «lytte» på jordfuktigheten rundt om i verden.

Men noen av navigasjonssatellittenes frekvenser ligger ganske nærme, og da opplever SMOS det slik når satellitten passerer over Ukraina. Årsaken er sannsynligvis at en av, eller begge, de stridende partene ønsker å forstyrre for navigasjonssignalene: