Venter nytt rentekutt i Europa: – Norges Bank har andre utfordringer

Svak økonomisk aktivitet og større tro på at prisveksten er på rett vei, setter fart i planene om rentekutt i eurosonen.

Arbeidere på vei inn til industrikonsernet Thyssenkrupps stålverk i Duisburg i Tyskland, 8. oktober i år. «Hver tredje kan miste jobben», står det på skiltet fra fagforeningen IG Metall. Foto: Martin Meissner / AP / NTB

Sannsynligheten for et rentekutt fra Den europeiske sentralbanken (ESB) i oktober var liten, mente markedet da banken i september satte ned rentenivået i eurosonen til 3,5 prosent.

Troen på et nytt rentekutt ble heller ikke styrket på sentralbanksjef Christine Lagardes pressekonferanse i etterkant.

Nå er 52 økonomer samstemte om at det blir et nytt kutt på 0,25 prosentpoeng på rentemøtet torsdag denne uken, ifølge en Bloomberg-undersøkelse.

Hva skjedde?

– Økende risiko for resesjon

Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets peker på to forhold har betydning for at forventningene til rentekutt har økt.

Det første er svake PMIPMIInnkjøpssjefsindeks som utarbeides hver måned i mer enn 40. land. Gir en pekepinn på temperaturen i økonomien. -tall.

– PMI-indeksene i eurosonen viste svakere utvikling i september, og særlig for Tyskland. Det bidro til å snu stemningen, sier han.

Indeksen falt til 48,9 poeng i forrige måned, det svakeste nivået siden januar. Verdier over 50 uttrykker økt aktivitet eller vekst, og verdier under kan være et uttrykk for nedgang. Særlig nedgangen i tysk industri var markert.

– Det er ikke sånn at økonomien i hele eurosonen er svak, men tysk økonomi er viktig, og legger store føringer på hva ESB foretar seg, sier Magnussen.

Den tyske økonomien er den største i eurosonen, etterfulgt av Frankrike. PMI-tallene viste tilbakegang i både industri- og tjenestesektoren i begge landene.

– Det signaliserer økende risiko for resesjonresesjontilbakegang i økonomien/økonomiske nedgangstider. Teknisk resesjon defineres som to kvartaler på rad med tilbakegang i økonomien. i Europa og fører til forventninger om rentekutt fra ESB, skriver Althea Spinozzi, leder for rentestrategi i danske Saxo Bank, i et notat.

– Mer overbevist

Fallende prisvekst har er det andre forholdet som har økt forventningene til rentekutt, ifølge Magnussen.

– Lagarde sa selv i en tale 30. september at de var blitt mer overbevist om at de på sikt skal greie å få inflasjonen ned til målet, og at de vil ta det med i beslutningen på rentemøtet i oktober. Det er lett å lese det som videre rentekutt, sier DNB-økonomen.

I likhet med blant annet Norge og USA, har ESB et mål om å holde prisveksten rundt 2 prosent.

I september falt den til 1,8 prosent, det laveste nivå på tre år. Nedgangen var drevet av fallende energipriser. Kjerneinflasjonen, som ser bort fra energi- og matpriser, steg til 2,7 prosent.

Samtidig har en høy prisvekst på tjenester har bidratt til å trekke prisene i eurosonen opp, og gjort at ESB har vært avventende med å erklære seier over inflasjonen.

Magnussen knytter mindre bekymring rundt denne til lønnsutviklingen.

– Denne viser nå tegn til å avta markert. Hvis det er starten på en trend, vil det hjelpe til med å få ned inflasjonen på sikt, sier han.

– Kunne hatt effekt

Det er to rentemøter igjen i Den europeiske sentralbanken før det siste rentemøtet for 2024 her hjemme den 19. desember.

Både Norges Bank selv og flere banker venter at det første rentekuttet i Norge kommer over jul. Samtidig ligger det fortsatt en liten sannsynlighet for rentekutt i desember i den siste rentebanenrentebanenNorges Banks prognose for fremtidige styringsrenter.

– Vil ytterligere kutt i eurosonen kunne påvirke Norges Bank?

– Rentene ute har en påvirkning på Norges Banks rentebane, men den de la frem i september hadde nok i stor grad tatt innover seg forventningene i markedet, selv om de er blitt litt fremskyndet i ESB. Det som kunne hatt effekt, er om rentekuttene ute kunne bidra til å styrke kronen, men det har vi sett lite tegn til så langt, sier Magnussen.

– Vil ikke gi grønt lys for Norges Bank

Nordea venter, i likhet med DNB, et kutt på 0,25 prosentpoeng fra ESB-sjef Christine Lagarde torsdag.

– Men vi tror hun vil holde kortene tett til brystet, og ikke gi så mye mer informasjon bortsett fra at de vil se an innkommende data og at det er på tide at renten kommer nærmere et normalt nivå, sier seniorstrateg Sara Midtgaard.

Markedet priser inn nær to rentekutt i eurosonen før nyttår. På lengre sikt er det ventet hele seks rentekutt før september 2025, ifølge Midtgaard.

– Så her skal det kuttes ganske kjapt det neste året.

I likhet med Magnussen i DNB, tror heller ikke Nordea-strategen at kuttene i eurosonen vil påvirke Norges Bank med det første.

– Det kuttes jo hos våre handelspartnere, men Norges Bank har andre utfordringer. Det handler om at kronekursen holder seg svak og legger press på lønnsveksten, som gjør det vanskeligere å få ned prisveksten på innenlandske varer. Vi tror ikke det vil gi grønt lys for Norges Bank selv om ESB kutter.

Det sentrale spørsmålet fremover for sentralbankene blir å finne ut hva et normalt rentenivå er, ifølge Midtgaard.

– Det er ikke gitt at det skal ned dit vi kom fra, så det kan vise seg å være høyere. Vi tror Norges Bank vil få motvind dersom de gjennomfører fire kutt neste år, slik de har lagt opp til.