Venstre-leder for arveavgift – glemte at partiet er imot

Guri Melby mener problemene som gjorde arveavgiften upopulær kan la seg fikse. Hennes eget parti er uenig, viser det seg.

Venstre-leder Guri Melby. Foto: Heiko Junge / NTB

– Vi har jo i programmet vårt at vi heller vil ha arveavgift, sier Venstre-leder Guri Melby.

Temaet for intervjuet med E24 er et av valgkampens mest betente: Formuesskatten - Venstre vil, i likhet med Høyre og KrF, kutte den på såkalt arbeidende kapital – altså aksjer og driftsmidler.

Hvordan man skal hente inn milliardene man da går glipp av, blir et naturlig neste tema – i tillegg til hvordan man skal opprettholde små forskjeller i samfunnet.

Melby har svaret: Økt selskapsskatt, uten at det er helt klart hvor mye, kutt i offentlige utgifter – og noe mer kontroversielt: comeback for arveavgiften.

– Akkurat nå er det jo ikke mange partier som går til valg på det. Men det vi har vært opptatt av er at vi må gå til valg på en helhetlig skattepolitikk, sier Melby.

Her oppstår det et lite problem. Noen dager etter intervjuet ringer pressesjef Thomas Lien i Venstre for å informere om at partiet slett ikke er for arveavgiften. Forslaget om å gå til valg på arveavgift-comeback med bunnfradrag på 20 millioner per arving ble nemlig nedstemt på Venstres landsmøte i vår.

Midt i valgkampkjøret er det lett å glemme ting – eget partiprogram, for eksempel.

– Personlig mener jeg vel det finnes grunner til å innføre en arveavgift, på en bedre måte enn det venstresiden har foreslått, men i dette tilfellet glemte jeg at selv partilederen kan bli grundig nedstemt på sitt eget landsmøte. Så hverken Venstre eller jeg er for å innføre arveavgift, skriver Melby i en e-post til E24 i etterkant av intervjuet.

Dødsskatt med imageproblem

Den omstridte arveavgiften, som av de største motstanderne ofte kjærlig refereres til som «dødsskatten», ble avskaffet i 2014.

Senere har de fleste partier vegret seg for å ta i den, til tross for at skatteutvalget som la frem sin rapport i 2022, mener den er mindre skadelig enn formuesskatt.

Kanskje kan Melbys argumenter for avgiften overbevise også eget parti, en gang i fremtiden:

Venstre-lederen mener nemlig arveavgiften har et imageproblem som lett kan la seg fikse.

– Altså, jeg gikk i klasse med en som mistet begge foreldrene sine i løpet av videregående, og måtte betale arveavgift for å få lov å bli boende i huset sitt. Det er sånne ting som gjorde at folk tenkte «nei, sånn skal det ikke være». Vi skal ikke straffe disse folkene, sier hun.

– Men mye kunne vært løst med et høyere bunnfradrag, eller andre løsninger. Det er en måte vi kan hente inn noe fordelingseffekt fra å fjerne deler av formuesskatten.

Frykter flytte-konsekvenser

Videre til Venstres faktiske politikk: E24 er på partilederens kontor som følge av en helt annen glipp.

I NRK-serien «Mørch og Makta» påsto Melby at den kjente formuesskatt-forkjemperen Oda-gründer Karl Munthe-Kaas er mot formuesskatt. Det ble avkreftet i samme episode av gründeren selv – til stor glede for regjeringen, som endelig fant en gründer som er enige med deres skattepolitikk.

Nå vil Melby gjerne snakke om gründerne som er enige med henne. Da den nystartede foreningen «Norwegian Alliance for Startups and Tech» (NAST) gjorde en undersøkelse blant sine medlemmer, svarte 9 av 10 at formues- og exit-skatten gjør det vanskeligere å skalere bedrifter fra Norge.

– Konsekvensen er at det enten blir færre vekstgründere, eller at de flytter ut. Begge deler er negativt, sier Melby.

Hun legger til at gründerne mener det er vanskelig å få tak i kapital.

– Der kan du også nevne formuesskatten, for den gjør at mange med kapital flytter ut av landet.

– Kapitalen når fortsatt Norge?

– Selv om de kanskje ikke orienterer seg bort fra Norge fra dag én, så vil de gjøre det over tid. Og så er det noe med at de vi kan kalle førstegenerasjons utflyttere, de er kanskje orientert mot norsk næringsliv. Men når den formuen går i arv til barn som kanskje ikke har vokst opp i Norge, så er det ganske stor risiko for at den kapitalen ikke finner veien tilbake til Norge, sier Venstre-lederen.

– Jeg tror konsekvensene på sikt kan bli veldig mye større enn de er akkurat nå.

– Handler ikke om å bli tatt som gisler

Å kvitte seg med formuesskatten, enten helt eller delvis, har stått på høyresidens ønskeliste i årevis.

Høyre har lovet at de nå endelig skal gjennomføre sitt mangeårige skatteløfte, hvis de vinner valget. Tidligere KrF-leder Knut Arild Hareide har stått frem i E24 som «angrende skattesynder».

Hvorfor er det først nå dette er blitt en ekstra viktig for de borgerlige partiene?

Melby mener milliardær-eksodusen er blant årsakene.

– Når vi ser den flyttestrømmen, mener jeg vi må tenke gjennom hva vi gjør feil.

– Karl Munthe-Kaas mente det ville gjøre oss til gisler. Kan de rike styre politikken i Norge på den måten?

– Nei, men jeg tenker at vi er veldig dumme hvis vi ikke tar innover oss konsekvensene. Vi mister skatteinntekter, kapital, talent og personer som har vært viktige i det norske næringslivet, sier Melby.

Oda-gründer Karl Munthe-Kaas mener politikerne blir tatt til gisler av milliardærene, hvis de kan true med utflytting dersom de ikke får det som de vil i skattepolitikken. Foto: Siv Dolmen

– Så det handler ikke om å bli tatt som gissel, det er ikke sånn at de tvinger oss til å gjøre det. Men det vil være dumt å ikke agere på at verden har blitt mye er usikker.

Melby nevner krig i Europa og en toll-glad president i USA som eksempler på endringer siden siste stortingsvalg.

– Det er veldig mye usikkerhet, så spørsmålet er hvor mange ting vi skal gjøre for å gjøre det vanskeligere for bedriftene. Kanskje vi heller skal fjerne et lag med usikkerhet.