Da ChatGPT ble lansert høsten 2022, fikk flere øynene opp for kunstig intelligens (KI) sitt potensial. Vi trenger ikke lenger å gjøre hverdagslige arbeidsoppgaver selv, og i sektorer som helse og klima vil produktiviteten øke betraktelig.
KI-ekspert Lars Rinnan har en klar melding til elever og studenter som bekymrer seg for KI i fremtiden:
– Arbeidsplassen vil trenge dine menneskelige egenskaper.
ChatGPT ble for mange starten på KI-historien, selv om chatboter har eksistert for mennesker i over 50 år.
FOTO: Benjamin René Dyrdal / NRK– KI har gjort oss late
I den ferske Ung-rapporten fra Opinion oppga 25 prosent av studenter at de tror KI vil gi dem flere utdanningsmuligheter i fremtiden.
I helsesektoren ser man allerede eksempler på hvordan KI kan skape muligheter, som at leger nå kan få hjelp til å oppdage bukspyttkjertelkreft på et tidligere stadium.
På den andre siden tror 14 prosent av studenter at de må revurdere studie- og karrierevalget sitt på grunn av KI.
Lara (18) og Rosell (18) fra Blindern videregående skole i Oslo var blant 11.000 elever som tok turen til utdanningsmessen i Lillestrøm forrige uke. På messen stod bedrifter og utdanningsinstitusjoner klare for å svare på spørsmål.
For disse jentene var fremtidsplanene klare allerede før de ankom messen. Deres mål er å jobbe med noe som kan gjøre en forskjell for andre mennesker, og til høsten skal de ut i verden for å studere for første gang.
F.v.: Lara Omar og Rosell Mahdi ser frem til å starte på studier.
FOTO: Elisabeth Farestvedt / NRKJentene er ikke redd for at deres fremtidige jobb skal erstattet av KI, men har andre bekymringer rundt den økende bruken av kunstig intelligens:
– ChatGPT har gjort oss late. Mange elever sliter med å gjøre det grunnleggende som å skrive en oppgave på 200 ord, sier Rosell.
Lara legger til:
– Flere bruker KI for å forbedre karakterene sine. Det er urettferdig for dem som legger ned en innsats i skolearbeidet.
Vennene frykter at KI vil presse opp karaktersnittene og at elever kommer inn på høyere utdanning uten å ha den grunnleggende kompetansen.
I 2025 var det 70 prosent av unge mellom 16 og 24 år som brukte kunstig intelligens til utdanningsformål, i følge SSB. Blant de mellom 25 og 34 år var det kun 22 prosent som oppga det samme.
Til tross for det høye tallet, har det vært en nedgang på 10 prosent siden året før.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) påpeker at teknologi gir enormt mange muligheter, men er bekymret for at flere kommer til å mangle kunnskap om hvordan de bør bruke teknologien.
Hun oppfordrer unge til å ta høyere utdanning.
– Arbeidslivet og jobber kommer til å endre seg, og samfunnet kommer til å ha mangel på folk i flere yrker, forteller hun.
Sigrun Aasland (Ap) er opptatt av at universiteter og høyskoler bidrar til at studentene bruker KI for å fremme læring.
FOTO: Ellinor Halvari / NRK– Hva mener du med at vi vil ha mangel på folk?
– Vi står ovenfor store teknologiske og demografiske endringer i Norge. De fleste sektorer, som helsesektoren, vil måtte bruke ny teknologi for å håndtere endringene, men det er ingen tvil om at det største behovet fortsatt er kompetente mennesker.
Ministeren ber unge lytte litt til hjertet når de skal velge karriere, men mest til hodet. Hun oppfordrer dem til å spørre seg selv: «Hva kan jeg bidra med i samfunnet?»
– Velg fysisk oppmøte
Johannes Vidnes (21) og Astrid Kristine Isene (22) er allerede i gang med sine studier ved Universitetet i Oslo. Yrkene de utdanner seg til forholder seg til KI på helt ulike måter.
Studentene Astrid og Johannes er bevisst på å bruke kunstig intelligens som et hjelpemiddel og ikke for å gjøre jobben for dem.
FOTO: Halkawt Hasan Sharif / NRKMens Johannes skal utvikle kunstig intelligens på robotikkstudiet, skal Astrid som lektor lære elevene å bruke den som et verktøy.
Robotikk-studenten tror fremtiden vil ha behov for fagfolk som har kunnskap om KI, og ser på teknologien mer som et hjelpemiddel enn en trussel.
– Jeg tror noen yrker kan bli truet, men det vil nok alltid være behov for mennesker som kan det de holder på med, sier han.
Astrid tror teknologien vil hjelpe yrket hennes som lærer, til å bli bedre og mer effektivisert. Studentene er enige om at de tror kunstig intelligens vil være et hjelpemiddel for deres fremtid.
Elever fra 108 skoler fra Østlandet tok turen på utdanningsmessen i Lillestrøm for å lære om ulike yrker.
FOTO: Elisabeth Farestvedt / NRKUtdanningsministeren understreker at alle yrker kommer til å bruke KI, derfor er det viktig å lære oss å forstå det.
– Det vil jo være menneskene som bestemmer hvordan teknologien skal bli brukt. Når man ser på hva teknologien kan gjøre og ikke gjøre, så blir menneskelig interaksjon enda viktigere.
Aasland sitt tips til elever som er usikre på fremtiden er å velge et studie hvor det er fysisk oppmøte på campus.
– Det er kjempeviktig å ta utdanning sammen med andre mennesker, det vil være egenskaper og ferdigheter som arbeidsgivere kommer til å etterspørre.
Tilgjengelig hele tiden
De siste årene har regjeringen satset milliarder på kunstig intelligens. Nå arbeider de aktivt med å sørge for en trygg og demokratisk bruk av KI i arbeidslivet.
– Investeres det nok penger i dag til forskning på KI?
– Norge satser nok til å overleve bra i markedet, men hvis målet er å være en ledende nasjon innenfor det, så ligger vi et godt stykke bak, forteller Keith L. Downing som forsker på kunstig intelligens ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.
Avansert robotikk blir stadig mer utbredt globalt, her er servitørene blitt erstattet med roboter i Nairobi, Kenya.
FOTO: TONY KARUMBA / AFP / NTBDowning er bekymret for hva teknologien kan gjøre for læringen til unge, og mener vi står ovenfor en dramatisk endring i samfunnet.
– Studentene har nå en «ekspert» som kan svare på alle oppgavene deres, og som er tilgjengelig døgnet rundt.
Forskeren sammenligner KI-bølgen med koronapandemien. Det er først i ettertid at vi kan se hvordan det har påvirket folk. Han advarer mot de langsiktige konsekvensene denne teknologien kan ha for unge.
– Forskjellen er at en voksen vet hvordan KI kan påvirke dem, mens en 13-åring tenker ikke på konsekvensene.
KI-ekspert Rinnan og KI-forsker Downing er enige om at det er viktig å vite hva risikoen er ved overforbruk av KI. De anbefaler å ha en sunn holdning til teknologien, fordi den har mange positive sider ved seg.
Lars Rinnan er ekspert på KI og fremtidens teknologi med over 25 års erfaring innen forretningsanalyse og kunstig intelligens.
FOTO: Chris MilneHer er ekspertens svar til unge om KI og jobbfremtiden:
Hvilke jobber kommer til å bli tatt over av KI i framtiden?
Jobber som er regelstyrte, repetitive og datatunge, med liten grad av menneskelig interaksjon, tror jeg vil bli automatiserte. For eksempel jobber innenfor regnskap, kundeservice og koding.
Hvilke jobber kommer «ikke» til å bli tatt over av KI i framtiden?
Det motsatte. Altså jobber hvor det trengs kreative løsninger, kritisk sans og menneskelig interaksjon. Det kan være jobber som sykepleier, leder eller håndverker.
Hvordan bør man tenke rundt studievalg i en tid med rask endring?
Velg noe du virkelig brenner for, men hvor graden av menneskelig interaksjon er stor. Der det er lite eller ingen interaksjon, vil det nok etter hvert bli automatisert.
Hva er den største misforståelsen vi har om KI og framtidens jobber?
At flere og flere bruker KI, betyr ikke nødvendigvis at yrker vil bli overtatt av KI. Men vi må lære oss å jobbe sammen med KI. Jeg tror mange undervurderer hvor bredt KI kan hjelpe mange yrkesgrupper, så lenge man fortsetter å jobbe med hodet.
Hva vil gjøre en nyutdannet attraktiv på arbeidsmarkedet om ti år?
Fokuser på hva som skal gjøres og hvorfor, fremfor bare selve utførelsen. Dette er spørsmål maskiner ikke kan besvare. Arbeidsplassen trenger dine menneskelige egenskaper som empati, samarbeid, kommunikasjon og dristighet.
Hva er dine råd til unge som skal søke studier nå til høsten?
Følg interessene dine og hjertet ditt. Finn ut hva som risikerer å bli erstattet av KI, og hvilke jobber som vil bli støttet av KI. Regnskap er noe jeg ville vært skeptisk til å studere fordi det kan automatiseres, mens yrker som journalist, ingeniør eller advokat ikke vil automatiseres helt, men heller måtte samarbeide med KI.
Vil KI gjøre oss dummere eller smartere i framtiden?
Det er opp til den som bruker det. Hvis du tar den enkle veien og bare lar den gjøre all jobben og tenkingen, tror jeg du etter hvert vil bli dummere og dummere. Hvis du bruker den til å utfordre tenkningen din, vil den kunne gjøre deg smartere. Det er opp til den enkelte som bruker den, sånn som det er nå.
English (US)