Velferdsstaten skal ikke demonteres

KOMMUNEKRISEN: – Når barnehage, skole og eldreomsorg er viktigst, så må vi også ha en åpen og ærlig debatt om hva som er mindre viktig, skriver Ap-politikerne. Foto: Marie von Krogh / VG

Folk som jobber i kommunene forteller oss at velferdstjenester nå er i ferd med å bli demontert, fordi statens bruksanvisning er oppskriften på et byggverk som ikke tåler sin egen vekt. Vi vil heller omstille enn å demontere, og inviterer derfor til tverrpolitisk selvransakelse.

• VG Debatt

Fredag 8. november kl. 11:11

<-TUVA MOFLAG

stortingsrepresentant (Ap)

<-LENE VÅGSLID

stortingsrepresentant (Ap)

Over tid har staten lagt så mange krav på norske kommuner, at det har kommet helt ut av kontroll.

Faktisk er det så mange lover, forskrifter, regler og veiledninger at det ikke finnes en samlet oversikt over hvor stort «styringstrykket» er.

Det som imidlertid er veldig klart, er hvor presset kommunene er i hverdagen. En hverdag som først og fremst handler om viktige velferdstjenester i folks liv – med barnehage, skole og eldreomsorg som de aller største oppgavene.

I sin kommentar i VG beskriver Shazia Majid godt om avstanden mellom et økende pleiebehov og nok folk på jobb i helsetjenestene, og vi deler synet om at vi står overfor store endringer.

Men vi er uenige i at fremtiden skal planlegges med utgangspunkt i «velferdsstatens fall». Når det knaker i sammenføyningene er det imidlertid svært viktig at vi handler. Og det haster.

Forrige uke varslet Ap/Sp-regjeringen at norske kommuner får 5 milliarder ekstra til inneværende års budsjett, og 5 milliarder ekstra til neste års budsjett.

Men det er viktig for oss å understreke at omstillingen som er nødvendig i Kommune-Norge, er en oppgave vi ikke kan kjøpe oss fri fra. Der er vi helt enige med Majid.

Endringene våre lokalsamfunn står overfor, handler om en demografisk utvikling som blir snudd på hodet. Det betyr at antall yrkesaktive per pensjonist blir kraftig redusert i tiårene fremover.

I 2020 var det om lag fire i yrkesaktives alder per pensjonist. I 2040 er det under tre, og i 2060 er det helt nede i to. Vi snakker altså om en halvering på 40 år. Mange kommuner vil oppleve dette mye tidligere.

Det er klart dette kommer til å påvirke hvordan vi rigger tjenestene våre.

For Arbeiderpartiet er det helt klart: folk skal fortsatt ha trygge og gode velferdstjenester uavhengig av størrelsen på lommeboken.

Men når barnehage, skole og eldreomsorg er viktigst, så må vi også ha en åpen og ærlig debatt om hva som er mindre viktig.

Generalistkommuneutvalgets tale var klar. Mange norske kommuner bryter loven – daglig.

Dette er illustrerende for hvordan vi som stortingspolitikere, i beste hensikt, over tid har stilt stadig flere krav til hvordan tjenestene skal løses.

For å si det billedlig: det er ikke så lett å kjøre fra Oslo til Bergen på syv timer, hvis du samtidig må ta til høyre i alle kryss og kjøre i maks 40 kmt. 

I møte med kommuner som strever med å få kabalen til å gå opp, retter vi derfor pekefingeren mot oss selv.

Les også: En pine for landet

Det er på tide med en tverrpolitisk selvransakelse, der vi tar en kritisk gjennomgang av hvor mange krav staten egentlig skal stille til norske kommuner.

For i iveren etter å sikre kvalitet i tjenestene, har vi kanskje endt opp med å hive ungen ut med badevannet.

Vi vil gjennomføre en ryddesjau sammen med kommunal sektor. I utkastet til nytt partiprogram sier vi at vi vil gjennomgå alle lovkrav, detaljreguleringer og andre barrierer som i praksis hindrer kommunene våre fra å løse oppgavene sine så effektivt og hensiktsmessig som mulig.

Vi fremmer nå i tillegg et programforslag om at det nedsettes en omstillingskommisjon, slik at vi får gjort denne oppgaven skikkelig og sammen med kommunal sektor.

Det haster med handling, derfor vil vi invitere KS og de andre partiene på Stortinget for å berede grunnen for et slik arbeid så snart som mulig.