Finansministeren åpner for å redusere tekstiltollen i neste års statsbudsjett.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har fått med seg handelsstandens misnøye med regelverket som gjør at blant annet Temu kan importere tollfritt til Norge.
– Det er et reelt problem som jeg mener at vi over tid må få gjort noe med. Jeg ser at tollen slår spesielt negativt ut for norske nettbutikker, sa han på et møte i regi av Oslo Handelsstands Forening (OHF) tirsdag.
Den såkalte VOEC-ordningen gjør at utenlandske nettbutikker kan importere tekstiler tollfritt opp til 3000 kroner. Samtidig må norske aktører, som også importerer det meste de selger til meg og deg, betale 11 prosent tekstiltoll.
Det er dette VoiceVoiceEier og drifter 200 kleskjeder i Norge gjennom kjedene Match, VIC og Boys of Europe. -sjef Johnny Ottesen har kalt «subsidiering av fast fashion».
Les på E24+
Hva man kan og ikke kan oppnå med toll
Åpner for kutt
Vedum er klar på at det er uheldig med ordninger som gjør det mer gunstig for nettbutikker utenfor enn i Norge.
– Vi har toll på klær, og det gjør at det kan bli konkurransevridende for norske kontra utenlandske nettbutikker, sier finansministeren til E24.
Han mener regjeringen bør se på toll-regelverket, men er samtidig tydelig på at det har en økonomisk kostnad.
– I år var det en prioritering å redusere kostnadene til vann- og avløp. Så mener jeg det er naturlig å se om man klarer å få prioritert å se på tollregelverket i statsbudsjettet for 2026. Det er det som er det mest naturlige å se på først. Om man skal kunne ta noen grep der.
OHF-sjef Daniel Torkildsen Lea mener det burde være «helt åpenbart at norsk varehandel må likebehandles med kinesiske konkurrenter».
– Jeg tror Vedum forstår dette, og tror det bare er snakk om tid før dette endrer seg, sier han.
Daniel Torkildsen Lea
Sjef i Oslo Handelsstands Forening.
– Høyeste reallønnsvekst siden 2012
Vedum stilte for tredje år på rad på OHFs januar-arrangement. Der la han frem finansdepartementets prognoser og utsikter for norsk økonomi i 2025.
Kort oppsummert: Det går ganske bra i norsk økonomi. I alle fall mye bedre enn finansministeren hadde fryktet, da prisveksten herjet på sitt verste for to års tid siden.
– Jeg var bekymret for at vi skulle få det vi så på starten av 90-tallet. At prisveksten skulle føre til veldig store sosiale problemer, der folk mister husene sine.
Når vi skriver 2025 kan regjeringen i stedet vise til økende fastlandsinvesteringer, rekordhøy eksport og god lønnsomhet i næringslivet. Også konsumet, altså hva privatpersoner bruker i det daglige, øker.
– Det er ikke så rart hvis folk får bedre råd, sier Vedum.
Fjoråret ga høyeste reallønnsvekst siden 2012, ifølge finansministeren.
– Vi er på et mye bedre sted nå enn for to år siden, og det har gått fortere enn jeg trodde. Så er det mørke bakteppet at vi som samfunn kommer til å måtte bruke masse penger på forsvar, sikkerhet og beredskap.
Les også
Vedum om 2024: – Det vil ta noe lenger tid før prisbølgen går ned
Ønsker lavere inntektsskatt
Det går altså bra i et makroperspektiv. Samtidig er sykefraværet en utfordring, sier Vedum.
– Vi må få flere folk til å begynne å jobbe.
Regjeringen har økt sysselsettingsmålet med 1,6 prosentpoeng til 82 prosent innen 2030. For å få til det, må man få inn flere av dem som er «i randsonen av arbeidsmarkedet», som Vedum sa det.
– Vi ønsker å få inn dem med litt dårligere helse og litt lavere kapasitet.
Han tror på å friste med lavere skatter.
– Jeg tror vi skal gjøre enda mer på inntektssksatt for å flere folk i jobb. Å redusere skattene for folk med lave og medium inntekter, for å få flest mulig til å jobbe.