Statkraft tar sparegrep: – Selvfølgelig krevende

Statkraft-sjef Birgitte Vartdal varsler milliardkutt i kostnader og mulig nedbemanning. – Må gjøre de grepene som er nødvendige.

Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal skal stramme inn på kostnadene, og sier at det kan bli nedbemanninger i andre halvår. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Den statlige kraftgiganten har lagt frem en fersk strategi, hvor planen er å redusere antall land og satsinger.

Målet er å redusere de årlige kostnadene med 2,9 milliarder kroner (om lag 15 prosent) innen 2027. Det kan bli nedbemanninger i andre halvår.

I en presentasjon i mai varslet selskapet at det vil kvitte seg med rundt 1.000 årsverk. Selskapet hadde rundt 6.900 ansatte ved nyttår, inkludert deleide selskaper.

Konsernsjef Birgitte Vartdal vil ikke oppgi noe nøyaktig tall nå.

Har fått kritikk

– Har Statkraft vokst mer enn dere burde?

– Vi har skapt en portefølje av lønnsomme prosjekter på tvers av aktiviteten vår, og kommer fortsatt til vokse betydelig. Kostnaden per megawatt som skal bygges ut har økt noe, og prisene har falt, derfor har vi et behov for å gjøre justeringer, sier Vartdal.

– Ole André Hagen i First Fondene har kritisert kostnadsøkningen i Statkraft. Har det hatt noen innflytelse på dette strategiske grepet?

– Vi har gjort våre egne vurderinger internt i selskapet.

Nedprioriterer Utsira Nord-havvind

Statkraft har tidligere stanset sitt arbeid med hydrogenprosjekter, og dropper nå også nye havvindprosjekter.

Dermed vil selskapet ikke være med i konkurransen om å få bygge ut flytende havvind i området Utsira Nord. Staten har lovet inntil 35 milliarder i subsidier til dette.

– I den oppdaterte strategien vår ønsker vi å fokusere kapitalen vår i lønnsomme prosjekter på tvers av markeder. Som konsekvens av det blir Utsira Nord nedprioritert, sier Vartdal.

– Vi fortsetter med North Irish Sea Array-prosjektet i Irland. Det er et modent prosjekt som har kommet mye lenger, der vi har en kontrakt med myndighetene og vi har en partner.

– Dere sier dere stanser nye havvindprosjekter, hvilke andre enn Utsira Nord stanses?

– Vi har en portefølje av tidligfaseprosjekter, blant annet i Sverige, og stopper videre utvikling i disse, sier Vartdal.

Selskapet jobber blant annet med prosjektet Baltic Offshore Delta North.

– Det vi ønsker å gjøre nå er å prioritere solkraft, vindkraft, vannkraft og batterier i kjerneområdene våre, og bruke pengene på lønnsomme prosjekter hvor vi kan skape kontantstrøm tidlig, sier Vartdal.

Dette er en visualisering av vindkraftverket på Moifjellet i Rogaland, som Statkraft nå har søkt konsesjon for hos NVE. Foto: Statkraft

Frykter signaleffekten

Miljøstiftelsen Zero er skuffet over at Statkrafts signal om Utsira Nord, ifølge en kommentar E24 har fått tilsendt på epost.

– Statkraft er Norges største kraftselskap, og har både kompetansen og de økonomiske musklene som trengs for å gjennomføre et så ambisiøst prosjekt som Utsira Nord, sier fagansvarlig for energi Henrik Reinertsen i Zero.

– Når de nå trekker seg, sender det et uheldig signal om at havvind fortsatt vurderes som for dyrt – selv for Statkraft. Det kan skape en negativ spiral for videre konkurranse innen havvind.

Dette er vindkraftverket Ventos de Santa Eugenia i Brasil. Foto: Statkraft

Høyere kostnader, lavere priser

Statkraft viser til usikkerhet og endringer i markedene når selskapet nå tar sparegrep og konsentrerer seg om de mest lønnsomme prosjektene.

– Hva er problemet?

– Det er veldig mye som skjer i alle markeder rundt oss. Det påvirker kostnader innen noen fornybarteknologier gjennom inflasjon og høyere råvarepriser. Samtidig er prisbildet mer normalisert, sier Vartdal.

– Har Statkraft rigget seg for et raskere grønt skifte enn det vi faktisk opplever?

– Jeg vil skille takten i energiomstillingen i to. Vi ser fortsatt stor vekst innen vind, sol og batterier på tvers av markeder. Og så ser vi at havvind og hydrogen og mer umodne teknologier tar mer tid.

Hun påpeker at det i fjor ble installert mer solkraft enn noensinne. I Europa har produksjonen av solkraft passert kullkraften, og vindkraften har passert gasskraft.

– Det skjer mye i det grønne skiftet, men i Norge har vi hatt mer fokus på umodne teknologier, fordi vi allerede har mye fornybar energi. Dermed har mange her en litt annen oppfatning av tempoet i det grønne skiftet enn det man ser i andre land, sier Statkraft-sjefen.