Varsler stor helsereform: – Vi skal få slutt på «kasteball­pasienter»

Hvis helseministeren når målene han har satt seg, skal folks helsehverdag i 2030 se helt annerledes ut enn den gjør i dag: Vestre sier at du skal få raskere helsehjelp når du trenger det, det skal være tilgang til fagfolk som har tid til å følge deg opp og du skal ha en større mulighet til å velge selv hvor du skal få behandling.

Regjeringens satsing på Helse-Norge frem mot 2030 legges frem av helseministeren i dag, når han holder Helsetalen 2026, på Drammen sykehus.

Se den her:

Utgangspunktet for Jan Christian Vestre er at Norge har en av de beste helsetjenestene i verden. Men så er det ikke alt som fungerer like godt slik det er i dag, ifølge helseministeren. Han er tydelig på at hvis vi skal få til endringer, må det tenkes nytt.

Han varsler flere tiltak som han mener skal endre og gjøre helsetjenesten bedre:

Kommune- og spesialisthelsetjenestenspesialisthelsetjenestenDen delen av helsetjenesten som gir mer avansert behandling, ofte på sykehus, og som krever spesialisert kunnskap. skal kobles tettere enn i dag:

– For pasienter og fagfolk skal det oppleves som at vi har en felles helsetjeneste med nye felles pasientforløp, felles ansvar og endret finansiering. Du skal ikke måtte tenke på om det er kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten som gir hjelpen. Tjenestene skal henge sammen.

Ingen skal bli kasteballer mellom behandlingssteder:

– I dag opplever mange pasienter at de må fortelle historien sin på nytt når de flyttes fra kommune til sykehus – og igjen når de skrives ut. Ofte er det uklart for pasienten hvem som har ansvar for oppfølgingen.

– Pasienter og fagfolk skal oppleve at vi har én felles helsetjeneste med nye felles pasientforløp, felles ansvar og endret finansiering. Du skal ikke måtte tenke på om det er kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten som gir hjelpen, sier Vestre.

Han sier at tjenestene skal henge sammen.

– Det er systemet som dominerer, ikke pasienten. Det skal vi snu. Hovedmålet er at ingen pasienter skal dyttes frem og tilbake mellom kommune og sykehus, sier helseministeren.

Kortere ventetid på behandling:

Før sommeren skal regjeringen sette nye mål for ventetid fra henvisning til videre utredning og behandling, og ventetiden skal ifølge Vestre markant ned.

– Det er et løfte, sier Vestre i Helsetalen. Der trekker han blant annet frem at det må ses på mer fleksible løsninger for arbeidstider.

I tillegg skal det bli enklere og raskere å få time hos fastlegen, enten fysisk eller digitalt. Og ventetiden for påbegynt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten skal ned hvert år, ifølge helseministeren.

Som fersk helseminister, møtte Jan Christian Vestre (Ap), pressen på AHUS i mai 2024. Han presenterte planer for å få ned ventetidene. Ansatte fulgte Vestres tale i korridoren på Ahus. Foto: Helge Mikalsen / VG

Folk skal få velge mer selv:

I løpet av få måneder går han i gang med «Fritt sykehusvalgFritt sykehusvalgEn ordning som gir pasienter mulighet til å velge hvilket sykehus de vil få behandling ved. 2.0. Regjeringen Støre med Ingvild Kjerkol som helse- og omsorgsminister, avviklet «fritt behandlingsvalg» fra 1. januar 2023, men lot fritt sykehusvalg stå igjen. Nå relanseres ordningen av dagens Støre-regjering for å sikre reelle valgmulighet for pasientene. Vestre sier ordningen skal styrkes gjennom flere langsiktige avtaler med ideelle og private aktørerideelle og private aktørerOrganisasjoner eller selskaper som ikke er statlige, men som kan tilby helsetjenester gjennom avtaler med det offentlige. og mer bruk av avtalespesialisteravtalespesialisterLeger eller spesialister som har avtale med det offentlige om å tilby helsetjenester til pasienter..

– Ideelle og private aktører som har avtale med det offentlige skal være en helintegrert del av vår felles helsetjeneste. Vi må utnytte den samlede kapasiteten i helsevesenet best mulig, ifølge Vestre.

Av endringer som vil komme, handler flere om gravide.

– Gravide vil gjerne møte de samme fagfolkene i svangerskap, fødsel og barsel. Det vil vi sørge for fra mot 2030. De skal heller ikke måtte løpe rundt med et krøllete helsekort i lommen. Helsekort for gravide skal digitaliseres, sier Vestre.

I mai besøkte Jan Christian Vestre Drammen sykehus, der de har suksess med pilotprosjektet «Min jordmor». Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Han varsler også:

• Eldre skal få mer behandling hjemme. Dette testes nå i blant annet Lillehammer. – De skal unngå «svingdørsvingdørEn situasjon der pasienter ofte blir innlagt og utskrevet fra sykehus uten varig løsning på helseproblemene.» inn og ut av sykehus. Vi må flytte mer av helsetjenesten ut der hvor de eldre bor, sier Vestre.
• Fagfolk skal i 2030 få bruke mer av tiden sin på pasienter, ikke unødvendig rapportering,
  byråkrati og utdaterte tekniske løsninger.
• Flere ansatte innen helsevesenet: Ifølge SSB vil vi mangle ca 100 000 fagfolk de neste 15 årene. Vestre vil legge en plan for hvordan vi skal sikre oss flere helsepersonell i fremtiden.
• Behandling kan skje på offentlig sykehus, men også på sykehus som Aleris og Volvat, etter avtale med det offentlige, hvis det er pasientens ønske.
• Du skal kunne ordne mer digitalt: flytte timer og lese prøvesvar og journal.
• På Helsenorge vil du kunne få svar på enklere spørsmål fra en digital førstelinjetjeneste som vil være døgnåpen som tar i bruk AI.

– Hvis mer behandling flyttes lokalt, hvem skal da ta regningen?

– Når kommunene forebygger og behandler tidlig, bærer de kostnaden selv. Når pasienter blir så syke at de må på sykehus, overtar staten regningen. Dette gir feil incentiver. Det må lønne seg å forebygge i stedet for å reparere, sier Vestre.

Han mener dagens finansieringssystem straffer kommunene når de forebygger og gir mer behandling lokalt:

– I helsereformen må vi våge å tenke nytt om finansiering, mener han.

Vestre lover ikke å øke totalbevilgningene til helsesektoren og viser til at Norge allerede bruker mer penger på helse enn mange andre land og sier at produktiviteten må opp.

– Mer lokal behandling kan ikke finansieres ved at kommunene bare «tar regningen» alene. Det er heller ikke gitt at staten dekker alt. Finansiering, styring og organisering skal endres samlet. Målet er at det skal lønne seg økonomisk å gi behandling tidlig og lokalt, sier helseministeren.

Foto: Gøran Bohlin / VG

Han er tydelig på at både oppgaver og penger i hans nye helseorganisering, kan flyttes mellom nivåene:

• Noen oppgaver kan flyttes fra sykehus til kommuner.
• Andre oppgaver kan flyttes motsatt vei.
• Hvor grensen skal gå, skal helsereformutvalget helsereformutvalget En gruppe som er ansvarlig for å foreslå endringer i hvordan helsetjenester organiseres og finansieres.foreslå.

– Alle pengene kommer fra det samme stedet, fra folk som betaler skatt. Finansieringsansvaret må følge oppgavene, ellers vil reformen kollapse, sier Vestre.

– Mange kommuner strever med å ta sine pasienter hjem fra sykehuset og overta behandlingsansvaret lokalt. De betaler store summer til sykehuset fordi de ikke har et godt nok mottaksapparat til å ta imot pasienter som er ferdig behandlet på sykehuset.

– Mener dere at kommunene har kapasitet og kompetanse til å ta mer av ansvaret for pasientene?

– Vi må se på organiseringen og styringen. Skal vi ha det prinsippet vi har i dag om utskrivningsklare pasienter, eller skal det endres? Hva er sykehusets oppgave? Og når tar kommunen over? Dagens regler for utskrivning og betaling kan bli endret. Vi må spørre på nytt: Hva er sykehusets ansvar – og hva er kommunens, sier Vestre.

Det kan også bety endringer i hvem som betaler når pasienter blir liggende på sykehus etter at de er ferdigbehandlet og utskrivingsklareutskrivingsklarePasienter som er ferdig behandlet på sykehus og erklært utskrivningsklare, skal hjem til kommunehelsetjenesten. Mange kommuner klarer ikke å ta over ansvaret og pasientene blir "overliggere" på sykehus. Det koster kommunene 5 981 kroner pr døgn, som betales til sykehuset. Boten er et insentiv for å få pasienten videre. .

– Hvem får makten i dette systemet. Er det sykehuslegen? Eller kommuneoverlegen?

– Det skal jeg ikke forskuttere. Helsereformutvalget Helsereformutvalget Helsereformutvalget skal utrede og foreslå ulike modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge. – Mandatet åpner opp for en bred, grundig og fordomsfri gjennomgang av helse- og omsorgstjenestene våre. Jeg ser frem til hvilke forslag til tiltak som kommer på bordet når utvalget skal levere sin rapport 1. november 2026, sier Vestre. Utvalget ledes av Gunnar Bovim som også ledet Helsepersonellutvalget.kommer til å presentere flere ulike modeller. Etter det vil vi gå til Stortinget og invitere til tverrpolitisk samarbeid, sier Vestre.

Han forsikrer at kommunene ikke skal bli sittende med regningen når mer behandling utføres lokalt. I stedet varsler han endringer i finansieringssystemet, fordi dagens modell ikke lønner forebygging og tidlig behandling.

– Både oppgaver og penger må flyttes mellom nivåene. Helsetjenesten er et nasjonalt spleiselag, der finansieringen må følge pasientenes behov, ikke forvaltningsgrensene.