DNB-sjefen om rentehevingene: – Skjønner godt folk synes det er kjedelig

Braathen er toppsjef i DNB og har 20 års erfaring fra ulike roller i konsernet.

Denne uken gjester hun E24s miniserie Langs E24. Der får hun blant annet spørsmål om hvorvidt det går ut over tilliten til bankene når de tjener store penger, samtidig som nye rentehevinger slår inn på folks lommebok.

– Altså jeg skjønner veldig godt at folk synes det er kjedelig når rentene blir høyere. Det er jo den største utgiften for veldig mange, sier Braathen.

Les også

Ekspert: Aksjene som kan tjene på fredsavtale

– Så er det som er viktig at det er god konkurranse i markedet, god mulighet til å velge mellom ulike aktører og at det er velfungerende markeder. Og det er det i stor grad. Vi har veldig mange banker som er aktive i Norge, sier hun.

I episoden, som ble spilt inn før den siste rentehevingen, snakker hun også om hvordan hun lærte å parkere med «støtfanger» i Frankrike, om VM-planer, om brutale meldinger fra sportsklokken og utsiktene for norsk og europeisk næringsliv.

– Skuffelsen blir stor

DNB var først ut med å sette opp boliglånsrenten etter at Norges Bank hevet styringsrenten tidligere denne måneden. Økonomer venter at det kan komme ytterligere rentehevinger før året er omme.

Samtidig har bankenes renteinntekter økt med høyere renter. I første kvartal i år var DNBs netto renteinntekterForskjellen på det banken selv betaler for å låne penger, og det kundene betaler når de låner av banken. Det er bankens hovedkilde til inntekter. på 15,3 milliarder kroner.

Braathen sier at sammenlignet med tilbud utenfor Norge og hva innbyggere i andre europeiske land betaler for finansielle tjenester, er det gode priser og god kvalitet i Norge.

– Så er vi jo i den situasjonen hvor skuffelsen blir stor fordi vi alle trodde, også Norges Bank, at man var i ferd med å få enda bedre bukt med prisveksten enn vi ser ut til å få, sier hun.

– Og så bli det gode lønnsoppgjør – det ligger an til det. Det betyr jo også reallønnsvekst for de fleste. Og vi ser at økonomien beveger seg i det vi kaller normalvekst med høy aktivitet. Vi ser at arbeidsløsheten holder seg lav. Så det er fortsatt veldig mye som fungerer godt i Norge, og det er også viktig å ta med.

Les også

– Sannheten er at maten i Norge ikke er dyr

– Kan ikke sitte og se på

DNB-sjefen er opptatt av at norsk næringsliv og norske politikere også må ta inn over seg at verden har endret seg.

– For noen år siden måtte man skjønne markedene for å drive forretning. I dag må man i større grad forstå geopolitikken, sier Braathen.

Hun mener Europa for alvor har fått opp sin «sense of urgency» og forstått hvor langt bak kontinentet henger i konkurransen med USA.

– Det handler om svak produktivitetsvekst, lite innovasjon, veldig få selskaper som har vokst seg store som kommer fra Europa. Og det handler om manglende virksomheter innenfor teknologisektoren.

Hun mener Norge har de samme utfordringene, men at her mangler følelsen av at det haster.

– Hadde Norge vært en bedrift, hadde den vært bunnsolid, med veldig mange muligheter, men med et behov for å øke inntekten. For veksten er ikke nok til å finansiere utgiftene til velferdssamfunnet fremover.

– Hva trengs da? Hva må til?

– Jeg tror det er flere ting som trengs, og det er ikke noen quick fix. Det er ikke bare å komme med en liste med tre ting, sier Braathen.

– Jeg tror det handler både om rammebetingelser, struktur og kultur. Vi må erkjenne at vi er mer avhengige av internasjonal kapital enn de andre nordiske landene, fordi vi har et lite kapitalmiljø, og da må vi være konkurransedyktige, sier hun.

Les også

– AI er som sex på videregående

– Ifølge sportsklokken er jeg død hver dag

Til tross for bekymringen for norsk konkurransekraft fremover, ligger ikke Braathen våken om natten. Både løpeturene om morgenen og søvnen måles nemlig med sportsklokken hun har på håndleddet.

– Jeg lever ikke hvis jeg ikke har sportsklokke. Hvis det ikke registreres, så har det aldri skjedd, sier hun.

– Hvordan er søvnscoren og «body battery» da?

– Man må jo ikke stole blindt på klokka, for ifølge «body battery» så er jeg nesten død hver dag, ler hun.

– Søvnscoren er stort sett ganske bra. Jeg kan godt ligge langt opp på 70-tallet og over 80, og det hender jeg kommer over 90. Og så sjekker jeg ikke hver dag, altså. Jeg er ganske opptatt av at klokka ikke skal styre meg, selv om det kanskje høres sånn ut.

– Men du ser veldig fort hvorda ett glass vin ødelegger?

– Ja, det er ikke bra for vinkonsumet å ha en sånn klokke.