Vårgrønn kjøper tysk havvind

Vårgrønn ønsker erfaring fra havvind i drift, og blir medeier i kraftverket Baltic 2.

Dette er det tyske havvindprosjektet Baltic 2, hvor Vårgrønn nå blir medeier sammen med operatør EnBW og pensjonsfondet Ärzteversorgung Westfalen-Lippe. Foto: EnBW

Vårgrønn har kjøpt en andel av 27,4 prosent i et havvindprosjekt som drives av det tyske energiselskapet EnBW.

Selgeren er PGGM Infrastructure Fund.

– Vi kjøper oss inn i et produserende havvindanlegg i Tyskland, Baltic 2 på 288 megawatt. EnBW skal fortsette å drive anlegget, med oss som partner, sier Vårgrønn-sjef Stephen Bull til E24.

– Det er av strategiske grunner. Vi har en motsyklisk strategi. Prismessig er dette konkurransedyktig for oss, sier Bull.

Etter kjøpet vil Vårgrønn eie prosjektet sammen med EnBW (50,1 prosent) og pensjonsfondet Ärzteversorgung Westfalen-Lippe (22,5 prosent), som også er eier i noen norske landbaserte vindkraftverk.

Vårgrønn eies av Eni-selskapet Plenitude og det norske investeringsselskapet HitecVision.

– Med de eierne vi har så har vi en mulighet til å agere fort når vi ser muligheter. Vi finansierer dette kjøpet med en blanding av gjeld og egenkapital, sier Bull.

Vil lære

Baltic 2 er et mellomstort havvindprosjekt, på størrelse med Equinors britiske anlegg Sheringham Shoal.

Dette blir Vårgrønns første inntreden i det tyske fornybarmarkedet. Kjøpet gir en mulighet til å sikre erfaringer, påpeker Bull.

– Vi får en balanse i porteføljen mellom prosjekter som under utvikling, som Dogger Bank og Green Volt, og prosjekt som er i produksjon slik som det vi får nå, sier han.

– Vi trenger å skaffe oss inntekter, og vi trenger erfaring fra drift og vedlikehold av anlegg. Vi har en del folk som har drevet med drift og vedlikehold tidligere, inkludert meg selv, men trenger å lære som organisasjon.

Konsernsjef Stephen Bull i Vårgrønn har tidligere jobbet for Aker Solutions og for Equinor. Foto: Bård Gudim, Aker Solutions

Vårgrønns britiske prosjekter får subsidier i en viss periode, men må etter hvert selge strømmen til markedspris.

– Da må vi ha kunnskaper om hvordan vi håndterer markedet. Vi ønsker blant annet å se på forretningsmuligheter innen energilagring og på langsiktige kraftsalgsavtaler, sier Bull.

Havvindanlegget i Østersjøen hvor selskapet nå blir medeier ble satt i drift allerede i 2015. Det produserer rundt 1,2 terawattimer (TWh) strøm årlig.

– Vanvittig mange søknader

Nylig vant Vårgrønn frem i en britisk fornybarauksjon. Selskapet jobber nå for å få bygget ut det flytende havvindprosjektet Green Volt.

– Vi holder på å etablere et prosjektkontor i Aberdeen som skal ha 40 ansatte. Vi tråler Linkedin etter dyktige folk, og setter inn folk fra oss selv og samarbeidspartneren Flotation Energy, sier Bull.

– Det er attraktivt for dem som ønsker å jobbe med det grønne skiftet, vi får vanvittig mange søknader.

Nå står selskapet midt oppe i innkjøpsprosesser knyttet til kraftkabler, vindturbiner og fundamenter til de flytende turbinene. I tillegg holder det på med ingeniørstudier.

– Vi venter å ta investeringsbeslutning i 2026, sier Bull.

– Kostnadene kommer til å falle

Havvind er fortsatt en relativt dyr kraftform, særlig flytende turbiner. I Norge planlegger regjeringen å bruke inntil 35 milliarder kroner på subsidier av flytende havvind utenfor kysten av Vestlandet.

Den britiske regjeringen har garantert Vårgrønn en strømpris på 2,70 kroner kilowattimen for å få bygget ut Green Volt-prosjektet, som også er flytende.

– Kostnadene kommer til å falle. Dette prosjektet fikk en garantipris på 139 pund per megawattime (2012-priser2012-priser139 pund i 2012-priser tilsvarer 194 pund i dagens priser, og denne garantiprisen tilsvarer for tiden litt over 2,70 kroner kilowattimen), mens taket var 176 pund. Så vi var i alle fall godt under taket, sier Vårgrønn-sjefen.

Bull påpeker at kostnadene har økt på alt, enten det er kaffe, stål eller kobber. Han tror at utbygginger i stor skala etter hvert vil kutte kostnadene.

– Forventningen er at prisene skal falle til under 100 pund innen 2030.

I så fall bikker garantiprisen under to kroner kilowattimen. Det er fortsatt langt over vanlige norske strømpriser, og mye dyrere enn landbasert vindkraft.

Men Storbritannia har store ambisjoner, med et mål om å bygge ut 5.000 megawatt flytende havvind innen 2030.

Bull understreker at kostnadene er ulike fra prosjekt til prosjekt og fra land til land.

– Green Volt er annerledes enn prosjekter i Utsira Nord, sier han.

Bygger i stor skala

Green Volt-prosjektet er stort og vil gi storskalafordeler, mener Vårgrønn-sjefen.

– Det blir over 30 flytere, og det vil gi læring, sier Bull.

– Vi vil være ganske åpne om hvordan vi bygger. Det er viktig for oss at hele bransjen lærer. Det er viktig å få til mer standardisering i bransjen for å få ned kostnadene.

Mens Norge skal sponse havvind over statsbudsjettet, dekker britene utgiftene til fornybarutbygginger over folks strømregning.

– Rundt 67 prosent av regningen går til grønne avgifter, og til støtte til familier med lav inntekt. Så det deles over hele linjen. I tillegg så investeres det langs hele kysten, sier Bull.

– Selv om det er billigere med landvind, så skaper havvind mange arbeidsplasser. En undersøkelse fra Renewable UK viser at 76 prosent av britene støtter videre utbygging av havvind, sier han.

Vårgrønn-sjefen har tidligere vært styreleder i bransjeorganisasjonen Renewable UK, og har i tillegg erfaring fra Equinor og Aker Solutions.

– Skjer mye positivt

Konsernsjefen mener det ser positivt ut for havvind i Europa.

– Ser du på investeringsbeslutninger, så er vi på en all-time high. Noen selskaper rydder i porteføljen sin, slik vi også ser innen olje og gass, men det skjer mye positivt innen havvind, sier Bull.

– Det som trengs nå, det er mer investeringer i leverandørkjedene, inkludert turbiner, tårn, kabler og så videre.