Var på London pub under terrorangrepet – regnes ikke som fornærmede av politiet

– Vi hørte det smalt noe forferdelig. Et stort vindu rasa ned og folk begynte å skrike.

Halvor Sebastian Hjelde forteller at han akkurat hadde kommet inn på London pub, da terrorangrepet startet natt til 25. juni 2022.

– Vi var jo midt oppi det. Folk ramla rett foran oss. Brannalarmen ble utløst, og alle sammen fikk beskjed om å gå i dekning, sier Hjelde til NRK.

Hjelde forteller at da de aller fleste løp mot nødutgangen bakerst i lokalet, gikk han og ektemannen, Knut Ivar Greistad, opp til gaten for å hjelpe til.

Han beskriver det som møtte dem som «en krigssone».

– Det lå folk på fortauet. Vi hjalp en dame som hadde kastet seg unna kuleregnet og knekt ankelen.

Navngitt i dommen

Etter at Zaniar Matapour overraskende trakk sin anke ble dommen fra Oslo tingrett rettskraftig.

Det betyr at de personene som er navngitt som fornærmet i dommen kan søke Kontoret for voldsoffererstatning om å få utbetalt pengene de er tilkjent.

Den største gruppen fornærmede er de som oppholdt seg i nærheten da terrorangrepet skjedde, men som ikke fikk fysiske skader.

I dommen er 291 personer navngitt i denne gruppen.

Før ankesaken gikk politiet gjennom sin oversikt for å finne ut hvem av disse som ikke oppfyller politiets kriterier for å regnes som fornærmet.

Politiets liste

I et brev som aktor og statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås sendte til Borgarting lagmannsrett før ankesaken er listen med navn vedlagt.

I listen, som NRK har fått innsyn i, kommer det frem at politiet mener 77 av personene som er navngitt i dommen som fornærmet, ikke oppfyller politiets kriterier for å være fornærmet.

Siden tingrettsdommen nå blir stående, vil alle disse kunne kreve 350.000 kroner fra Kontoret for voldsoffererstatning, til sammen nesten 27 millioner kroner.

I brevet skriver statsadvokaten at påtalemyndigheten ikke er part i det som gjelder de sivile kravene i saken:

«Det understrekes at vi ikke har noe syn på hvilke personer som bør tilkjennes oppreisningserstatning og hvor stor den bør være».

Statsadvokaten skriver at de likevel «plikter til å bidra til sakens opplysning» ved å gjøre en avklaring av hvorfor den gruppen politiet har gitt status som fornærmet ikke stemmer overens med gruppen som fremmer krav om oppreisningserstatning for lagmannsretten.

– Skjønner godt at det har vært en stor belastning

Statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås sier at man har tatt utgangspunkt i menneskene som ble drept eller utsatt for drapsforsøk natt til 25. juni. I tillegg er det gjort noen konkrete vurderinger, blant annet for de som var med på å pågripe Matapour.

– Men utgangspunktet er de som enten ble truffet av skudd, eller som oppholdt seg på et sånt sted at de kunne ha blitt truffet av skudd.

– Vi har ingen mening om hvem som skal få oppreisningserstatning, og vi skjønner godt at dette har vært en veldig stor belastning, også for de som ikke har fått status som fornærmet. Men vi ønsker at lagmannsretten skal ha klart for seg hvem som var innenfor denne sonen, sier Gravås.

Bistandsadvokat reagerer

Under rettssaken i Oslo tingrett i fjor argumenterte koordinerende bistandsadvokat Christian Lundin for at flere av de som oppholdt seg nær terrorhandlingen burde få oppreisningserstatning.

Tingretten hørte på ham.

Lundin mener politiet har trukket en en for snever ramme for hvem som er å anse som fornærmet.

– Her var det en kaotisk situasjon. Hvis man for eksempel var på utsiden av utestedet da skytingen begynte og løp inn og gjemte seg, da er man ikke lenger definert som fornærmet. Jeg mener det blir helt tilfeldig.

– Vi mener alle som var tett oppe i situasjonen geografisk, innenfor en sirkel er å anse som fornærmet, fordi angrepet var rettet mot alle, legger han til.

Han forklarer samtidig at listen til politiet ikke får noen stor praktisk betydning, fordi også «skadelidte» kan kreve erstatning.

– Hvis du kan påvise en skade som står i sammenheng med dette angrepet, da er det tilstrekkelig nærhet, og da er vilkårene oppfylt for å kunne kreve erstatning.

Ønsker status som fornærmet

Halvor Sebastian Hjelde og ektemannen mener politiet burde gitt dem status som fornærmet, og ikke som vitner. De kom fra London pub rett etter at Matapour var lagt i bakken.

– Vi var de aller første på stedet. Vi var førstelinje når det gjelder sanitet.

– Politiet var ikke der, det var ikke en ambulanse, brannvesen eller noe. Så vi begynte med førstehjelp og å hjelpe andre som lå nede.

Hjelde sier de allerede den samme natta forsøkte å snakke med politiet, men hevder de da ble «vifta vekk». Hjelde sier det hadde vært viktig for dem med politiavhør for å bli ferdig med saken, noe de har gitt uttrykk for gjennom sine bistandsadvokater.

– Dette skal skrives ned, dette skal lagres i mange hundre år. Og vi vil være med. Vi vil at vår plass skal skrives inn i denne forferdelige tragedien.

Heller ikke rettssaken opplevdes som et punktum.

– Vi hadde ingen dokumentasjon eller en berettigelse på hvorfor vi har gått rundt og hatt det så jævlig. For vi har virkelig hatt det vondt.

500 personer er avhørt

Politiadvokat Ingvild Myrold ved Oslo politidistrikt svarer at politiet har gjennomført et omfattende arbeid for å kartlegge de kritiske minuttene da angrepet pågikk.

– Hendelsen er godt opplyst, og politiet har mottatt mye informasjon gjennom avhør av rundt 500 personer som oppholdt seg på stedet. I tillegg har enkelte fylt ut skjerma med selvadministrerte forklaringer, sier Myrold.

– På et tidspunkt i etterforskningen var det ikke behov for ytterligere avhør av personkretsen ved åstedet, hvilket kan oppleves tøft for de som ønsker å forklare seg.

Matapours forsvarer Jon Anders Hasle ønsker ikke å si noe om saken nå, og viser til at anken til lagmannsretten er trukket. Matapour har heller ikke mottatt noen sivilrettslige krav.