Noe skurrer ennå

Hoppsjef Jan-Erik Aalbu lykkes nå med mye, men et nøkkelspørsmål forblir merkelig ubesvart rundt oppvasken etter jukseskandalen.

Kommentator i VG. Skriver mest om sport og idrettspolitikk, men også om diverse andre temaer.

E-post

Foto: Thomas Fure / NTB

Fredag 15. august kl. 15:26

Vanligvis er det dramatiske saker på gang, gjerne med negativt fortegn, dersom noen hasteinnkaller til en pressekonferanse. Men denne gangen var det en gladnyhet Norges Skiforbund hadde på hjertet.

Etter en lang økonomisk ørkenvandring, blir Elkjøp hopplandslagets første hovedsponsor på tre år. Valget er tatt vel vitende om vinterens skandale – og hva det har gjort med omdømmet til norsk hoppsport. Elkjøp vil honorere ønsket om å rydde opp sammen.

På mange måter er avtalen en direkte honnør til hvordan Aalbu har håndtert de siste månedene. Uansett hvor ille det var at Norge fusket i et VM på hjemmebane, skal sjefen ha ros for hvordan han har agert i etterkant. 

Derfor er det grunn til å glede seg over pusterommet og handlingsrommet dette gir landslaget, med en så robust samarbeidspartner på laget.
Samtidig gjør denne utviklingen at det blir enda mer aktuelt å borre i den betente problemstillingen som ikke er skikkelig svart ut, nemlig forholdet mellom Norges Skiforbund og de to hopperne som Det internasjonale skiforbundet (FIS) vil opprette sak mot.

I rapporten som nylig kom er det ikke funnet bevis for at Marius Lindvik og Johann Forfang visste om at dressene deres var manipulert. Dersom vil legger dette til grunn som en fasit, er to utøvere blitt snytt for penger, premier og posisjon som en direkte konsekvens av valg folk på forbundets lønningsliste tok. Det burde gjøre dem rasende overfor egen arbeidsgiver.

Utøvere har uansett et ansvar for eget utstyr. Men hvis det er en etisk svikt i forbundets rekker som utløste jukset, med så store konsekvenser for to utøvere, er det rart at det ikke har vært mer fremme om de to bør kompenseres på noe vis. Av Skiforbundet.

Samme forbund punget jo ut etter dopingsakene i langrenn. På Ullevaal stadion henviste Aalbu oppover i systemet da han ble spurt om erstatning er aktuelt.

Lindvik og Forfang har sagt lite i offentligheten etter at skandalen var et faktum, men de bør ha all grunn til å forfølge NSF slik saken ser ut i dag. Det er i alle fall merkelig at advokatene til forbundet og utøverne skal samarbeide rundt saken fremover. I hvilken grad har de felles interesser?  Den siden av saken er det fortsatt ikke mulig å få til å henge helt sammen. Hvis du er rammet av ditt eget støtteapparat på denne måten, er det rart å bare gå videre uten å adressere det tydeligere.

Slik sett er det både sol og regn på hoppmiljøet samtidig i forkant av en OL-sesong. Med en mer solid økonomi enn på lenge på plass, er tryggheten for den sportslige satsingen større enn på veldig lenge. Samtidig er juksesaken fortsatt ikke avgjort. Dersom det skal være mulig å virkelig sette punktum og hoppe videre etter det vonde, er det viktig at alle spørsmål tas opp.

Noe skurrer ennå hva gjelder relasjonen mellom utøvere og forbund.

7

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.