Siden Balder-prosjektet ble godkjent i 2020 har prislappen steget med 28,6 milliarder kroner, viste anslag i statsbudsjettet denne uken.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Økte kostnader og forsinket oppstart ved Balder-feltet gjør at oljeselskapet Vår Energi varsler nedskrivninger på rundt 314 millioner dollar før skatt. Det tilsvarer omtrent 3,38 milliarder kroner.
Det kommer frem i en oppdatering knappe to uker før fremleggelse av resultatet for tredje kvartal.
Her skriver selskapet at det hadde en netto produksjon på 256.000 fat oljeekvivalenter per dag i nevnte tremånedersperiode. Dette er 11 prosent ned fra kvartalet før, men 22 prosent mer enn samme periode i fjor.
Selskapet justerer nå produksjonsmålet for hele 2024 til mellom 280.000 og 290.000 fat oljeekvivalenter per dag. Det øvre nivået avhenger av når Johan Castberg-feltet kommer i produksjon, noe som er ventet mot slutten av fjerde kvartal.
Kostnadssmell
Vår Energi varslet tilbake i august at prosjektet blir 400 millioner dollar dyrere.
Oljeselskapet skrev da at den planlagte oppstarten av produksjonen i Balder X-prosjektet var flyttet til andre kvartal 2025 fra var målet om en oppstart i fjerde kvartal i år.
Prosjektet som har blitt utsatt går ut på følgende:
Det skal bores nye produksjonsbrønner på både Balder og Ringhorne III og IV. Målet er å hente ut 143 millioner fat oljeekvivalenter.
Produksjonsskipet Jotun FPSO skal oppgraderes for å kunne leve videre til 2045. Etter oppgraderingen skal skipet offshore igjen og plasseres på et nytt sted mellom Balder- og Ringhorne-feltene.
Store overskridelser
I forbindelse med statsbudsjettet denne uken kom også anslag for prosjektene på norsk sokkel.
Ifølge dokumentene ligger investeringene nå an til å bli på 52,2 milliarder kroner for Balder-prosjektet.
Det er 4,4 milliarder kroner mer enn i fjor og 28,6 milliarder kroner mer enn i utbyggingsplanen som ble godkjent i 2020.
Energidepartementet peker på at prosjektet møtte «betydelige utfordringer» under coronapandemien, som påvirket fremdriften i prosjektet.
Økningen det siste året skyldes for det meste «utfordringer med å oppnå tilstrekkelig fremdrift i arbeidet på det flytende produksjonsskipet, og investeringer i tiltak for å gjøre prosjektplanen mer robust», skriver departementet.