Valget 2025: Disse slåss om makta over Sametinget

8. september er ikke bare valgdag til Stortinget. Det skal også velges hvem som får makta i Sametinget. På bildet er Sametinget, som ligger i Karasjok. (Foto: Terje Bendiksby / NTB)

KRONIKK: To sider står steilt mot hverandre i norsk samepolitikk. Hvilke partier og holdninger brytes mot hverandre?

Sametinget er samenes felles stemme utad, og forvalter samenes sjølvbestemmelse innafor den norske staten. Som i alle demokratier, bestemmer flertallet i salen Sametingets kurs. Men hva slags skillelinjer finner vi egentlig på Sametinget?

I norsk politikk går hovedskillet mellom venstre- og høyresida. I samisk politikk er rødt vs blått mindre viktig. Derimot handler mange viktige saker om grønt vs grått. I tillegg har partiene ulike tilnærminger til samiske rettigheter og sjølvbestemmelse. Dessuten skaper språk og geografi politiske skillelinjer.

For å forstå disse skillelinjene, bør vi se litt på historia.

Sjølvbestemmelse: den første skillelinja

Mikkel Berg-Nordlie er forsker ved OsloMet og arbeider særskilt med etnisk politikk, spesielt urfolkspolitikk, men også innvandrings- og integreringspolitikk. (Foto: Johar Khalid / OsloMet)

I kjølvannet av Altasaken (1968-1982) vedtok Stortinget at det skulle opprettes et eget Sameting. Organisasjonen Norske Samers Riksforbund (NSR) hadde vært en pådriver for dette. NSR arbeidet for at samene skullfe få anerkjent urfolksrettigheter som skulle trygge samenes språk og næringer, og en viss samisk sjølvbestemmelse. 

Sametinget var et svar på dette – men hvor langt burde rettighetene og sjølvbestemmelsen gå?

Samenes Landsforbund (SLF) ble stifta i 1979 som motvekt til NSR. De var svært lunkne til både urfolksrettigheter og sjølvbestemmelse. SLF mente dessuten at reindrifta fikk vel mye oppmerksomhet, sammenlikna med næringene til fastboende samer. 

Mens NSR var veletablert i landkommuner med sterkt samisk språk og i bykommuner - fikk SLF tyngde blant fastboende samer i Finnmark, særlig på den fornorskingsutsatte kysten.

NSR vs Arbeiderpartiet og Nordkalottfolket

I det første sametingsvalget (1989) vant NSR på walk-over: SLF ville ikke ha noe parlament valgt av samer, og boikotta hele valget. I stedet ble Arbeiderpartiet (AP) nest størst. AP har helt sia tidlig 1900-tall vært et politisk hjem for mange samer. 

APs samiske fløy målbar en mer moderat kritikk av rettigheter og sjølvbestemmelse, og over tid ble de to store partiene likere, særlig glei «Same-AP» i retning av NSR. Da AP i en periode hadde makta på Sametinget (2009-2013), førte ikke det til noe stort politisk kursskifte.

For velgerne kunne de fleste store og små sametingspartier nå framstå som temmelig like - med unntak for FrP, som stilte til valg for å legge Sametinget ned fra innsida.

Alt endra seg i 2021: Da tok Nordkalottfolket plassen til AP som nest størst. Deres holdninger til reindrift og samiske rettigheter kunne minne om det gamle SLF, og de trakk særlig stemmer på Finnmarkskysten. Skillet mellom NSR og Nordkalottfolket gjenspeila altså noen kjente skillelinjer innad blant samene i Norge.

Grønt vs grått på Sametinget

I både norsk og samisk politikk har det seilt opp ei sterk motsetning mellom naturvern og primærnæring vs. kraft og industrinæring. NSR står på «grønn» side av dette skillet. Særlig ungdomsbevegelsen NSR-N har deltatt aktivt i de siste årenes aksjoner for å beskytte naturområder som brukes av reindrift og andre samiske primærnæringer. 

Nordkalottfolket vil derimot at Sametinget skal «si mere ja» til kraft og industri i nord, og følge kommunenes vilje i spørsmål om utbygging av vindkraft og gruver.

I sametingsperioden 2021-2025 har flere viktige saker mobilisert folk ut fra det grå-grønne skillet, for eksempel Fosensaken, Melkøya-saken, og Repparfjordsaken.

Bakom spøker fornorskinga

I tillegg til alt dette må det samiske samfunnet forvalte følgeskader av en norsk samepolitikk som har delt folket i samisktalende og ikke-samisktalende samer, og brutt opp samhørigheten mellom reindriftssamer og fastboende.

Flere opplever at deres måte å være samisk på er under press, og sågar blir sett ned på av andre samer. Nordkalottfolket har gitt stemme til fornorskede sjøsamers opplevelse av å være «B-samer». NSR har kontra med å stadig understreke at alle samer er «gode nok». Resultatet er en retorisk runddans der de to store kappes om å bedyre at de fornorskede er gode nok samer.

Hvordan redde språket – og hvor?

Samisk språk er under press tross at Norge ikke lenger har en målretta politikk for fornorsking. Norske myndigheter får kritikk for å ikke innfri samers rettigheter til samiskopplæring, og det mangler både ansatte og læremidler. Sametingspartiene har ulike løsninger på slike utfordringer.

NSRs Silje K. Muotka (t.v) og Nordkalottfolkets Vibeke Larsen (t.h) står mot hverandre i årets Sametingsvalg. (Foto: Terje Bendiksby / NTB og privat)

Når ressursene er knappe kan spørsmålet om prioritering skape uenigheter. Hva skal stå først i køen: å holde fortet i kjerneområdene der språket ennå er sterkt, å jobbe fram språket igjen i de hardest fornorska kystkommunene, eller å hjelpe det samiske språket å overleve i byene der stadig flere samer bor?

Velgerne flytter – hva gjør politikerne?

Antallet representanter på Sametinget fra Sør-Norge og Sør-Sápmi har vokst, på bekostning av Indre og Østre Finnmark. Det er nemlig sånn at man jevnlig gjør om på hvor mange representanter hver valgkrets sender til Sametinget, ut fra hvor mange sametingsvelgere det bor i hver krets. 

Antallet velgere vokser fortere i byene, og dermed faller landkommunene der samisk språk står sterkest, bakut. Dette forandrer også kjøttvekta mellom sør og nord på tinget. Flere partier ønsker nå å utrede valgsystemet.

Politisk sett er imidlertid ikke samene i sør så ulike de nordpå. Først og fremst er det ytre Finnmark som skiller seg ut: der har velgerne mindre tillit til Sametinget og mindre ønske om samisk sjølvbestemmelse.

Hvem støtter hvem?

Elleve partier stiller til valg i år, en miks mellom kjente partier fra norsk politikk og unike sametingspartier. Målinger peker mot at de to store gjør storeslem, men mye er fortsatt usikkert. 

Under sametingsvalg er det ikke utjevningsmandater: i praksis er dette sju helt separate valg, ett i hver valgkrets (se kart nedenfor). Derfor er det begrensa hvor mye vi får ut av målinger som viser partienes oppslutning på landsbasis.

De sju valgkretsene i Sametingsvalget. (Illustrasjon: Sámediggi)

For å ta makta trenger de store alltid støtte fra mindre partier – som Høyre, Flyttsamelista, Samefolkets Parti og Senterpartiet. Hvem vil støtte NSRs Silje K. Muotka, og hvem Nordkalottfolkets Vibeke Larsen? De fleste er ganske avklart.

Men ikke Arbeiderpartiet, hvis rolle i det nye partisystemet er som mulig støtteparti. I år skal samiske velgere gjøre viktige veivalg om natur, næring, og språk – og om Sametingets grunnleggende rolle i politikken. Da er det en risikabel strategi å ikke tone flagg om hvilken blokk man tilhører. Skal vi tro målingene, lykkes ikke den strategien så godt for AP. Men ingen veit fasit før valgdagen.

Mikkel Berg-Nordlie er aktuell som medredaktør og medforfatter av boka ‘Sametingsvalget 2021: Et partisystem i endring’, som ligger gratis ute på internett.