Vær litt kritisk

«Det er lett å bli lurt. Og det er lurt å være litt kritisk.» Det er budskapet i redaktørstyrte mediers kampanje som starter denne uka. Kampanjen søker å treffe unge mellom 18 og 30 år.

Bakteppet er en utvikling hvor stadig flere av oss henter nyheter og informasjon fra sosiale medier.

TikTok, Snapchat og YouTube er viktigst for de under 30. Faktisk er sosiale medier den viktigste nyhetskilden for barn og unge, ifølge Medietilsynet.

Første-, andre- og tredjegangsvelgerne er interessert i og opptatt av nyheter, men det er et stort behov for mer bevissthet om hva som er troverdig informasjon og hvorfor det er viktig.

Oppdraget til de redaktørstyrte mediene er å tilby troverdig og sannhetssøkende journalistikk. Mediene er forpliktet til å sjekke fakta, drive kildekritikk og la ulike stemmer og meninger slippe til.

De skal særlig være kritiske til dem med makt i samfunnet.

Vær varsom-plakaten stiller krav og setter grenser for journalistikken. Helt sentralt i denne står kravet til at det som publiseres faktisk er riktig, og også at folk som blir kritisert skal få mulighet til å forsvare seg.

Heldigvis har vi i dag et stort mangfold av ulike redaktørstyrte medier som dekker saker fra ulike ståsted. Det er nødvendig for at folk skal kunne oppdatere seg på det som skjer der de bor, der de jobber, eller på temaer/områder de er spesielt interessert i.

Det er mange medier å velge mellom, om det er riksmedier, lokalmedier eller fagmedier. Utfordringen er å nå frem til unge med faktasjekket journalistikk.

Fakta og nyanser flyr ikke så høyt som innhold som vekker sterke følelser. Derfor er det krevende for mediene å konkurrere med tek-aktørenes algoritmer.

Ingen kan vedta hva noen av oss skal være interessert i, og det vil alltid være medienes ansvar å tilby innhold som treffer og skaper interesse. Samtidig tror vi på å skape større bevissthet både om redaktørstyrte medier og alle andre kilder vi bruker tid og oppmerksomhet på.

Det norske samfunnet er i stor grad tuftet på tillit. Folk har relativt høy tillit både til hverandre, til myndigheter, institusjoner og til redaktørstyrte medier.

Tilliten til sosiale medier er derimot svært lav, ifølge Tillitsbarometeret for 2025 fra Respons Analyse. Det er et klart uttrykk for hvor vanskelig det er å avgjøre hvilket innhold på sosiale medier som er troverdig.

Demokratiet forsvares ikke med tillit alene. Det er mer behov enn noen gang for kritiske medier som ser makta i kortene. Som følger med og informerer om viktige saker, enten de er i lokalsamfunnet, på Stortinget eller i arbeidslivet.

Vi trenger å bli utfordret av andres meninger, ikke bare jatte med de som er enige med oss i vårt eget ekkokammer.

Et sunt demokrati er avhengig av en god offentlig samtale der mange deltar, både når det er valg, når det skjer store hendelser og alle de andre dagene imellom.

Da er bevisstheten om hvor vi får informasjon fra viktig. Det ønsker vi å løfte fram på en humørfylt måte gjennom høstens kampanje.