Utvalgsleder om Frp-program: – Ikke realistisk politikk for Norge

Lederen for EØS-utvalget mener Fremskrittpartiets nye partiprogram vil skape «enorm usikkerhet».

Line Eldring var utvalgsleder for EØS-utvalget som ble lagt frem i fjor. Foto: Terje Pedersen / NTB

Allerede før Frps landsmøte var partiledelsen ute i E24 og varslet at partiet ønsker en hardere linje mot EU.

– Vi må vurdere å bruke reserverasjonsretten der hvor vi ser at EU-direktiv ikke passer med våre interesser og hvor det ikke rokker ved samarbeidet med EU, sa Frps finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi.

– Det fremstår som at de tror EØS-avtalen er en à la carte-meny, men det er jo egentlig motsatt. Det skal være like regler, sier Line Eldring.

Hun jobber til daglig som avdelingsleder for samfunnspolitisk avdeling i Fellesforbundet. Hun ledet EØS-utredningenEØS-utredningenEn utredning som leverte en rapport på nesten 400 sider med vurderinger, evalueringer og anbefalinger om Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen. som ble levert i fjor.

Motstander av reforhandling

I det nye partiprogrammet til Frp står det at partiet vil at «deler av EØS-avtalen bør reforhandles» og at Norge bør «heve terskelen for å få del i norske velferdsgoder i forbindelse med arbeidsinnvandring fra EU».

– Hvis rike Norge skulle reservere seg mot at arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa har rettigheter, ville det møte ytterst lite forståelse i Brussel, sier Eldring.

Et av hovedprinsippene i EØS-avtalen er at Norge skal få bli med på det frie markedet til EU, selv om Norge ikke er med i EU. Motytelsen Norge må gi, er å innføre EUs regler i våre nasjonale regler.

På denne måten er tanken at reglene skal være like i EØS-landene, inkludert Norge, og i EU, noe som forsvarer at Norge kan være med i det indre markedet.

Eldring mener det er en dårlig idé å skulle reforhandle den avtalen vi har i dag.

– Om man leser utredningen, er vi veldig kritisk til den typen muligheter. Vi viser blant annet til Brexit og Sveits. At vi skulle få en annen type avtale fordi vi vil ha flere fordeler og færre ulemper, det er ikke en realistisk politikk for Norge, sier hun.

«Usikkerhet»

Frp mener også at Norge «må i større grad utnytte handlingsrommet ved bruk av tilpasningstekster og reservasjonsretten».

Listhaug i Frp mente før landsmøtet at det ikke ville sette EØS-avtalen i spill om Norge brukte reservasjonsretten.

– I min verden er det jo slik at dersom du samarbeider med noen, så skal det gå an å diskutere seg imellom, sa Listhaug.

I EØS-utvalgets rapport går man gjennom hvordan Norge eventuelt skulle brukt reservasjonsretten – rent juridisk.

«Oppstår det usikkerhet om deler av EØS-avtalen vil bli satt ut av kraft, kan dette føre til at investorer og markedsaktører mister tilliten til at regelverket er det samme i EU og EØS», konkluderer utvalget.

– Vil skape enorm usikkerhet

Eldring minner om at det er mulig å tolke Frp på to måter her:

• På den ene siden kan man tolke reservasjon som å vente med å godkjenne EUs nye regler. Dette kalles etterslep, og har blitt kritisert av EU ved flere anledninger.

– Jeg tror jo ikke det er det Frp mener, sier Eldring.

• Den andre måten å bruke reservasjonsretten er å bruke artikkelen i EØS-avtalen som handler om reservasjon.

I EØS-avtalens artikkel 120 er det lagt inn en mulighet for å reservere seg fra nye regler. Hvis man gjør dette, blir denne delen av avtalen lagt på is.

– Da kan det bli usikkerhet knyttet til om Norge er en del av det indre markedet, og det er ingen tjent med, sier Eldring.

– Det vil skape enorm usikkerhet i våre markeder om vi går til et sånt skritt. Både for Norge og utenlandske aktører.