Utvalg ser på Oljefondets regler: – Blitt mer krevende

Regjeringen ber et utvalg vurdere nye etiske regler etter høstens krangel om Oljefondets investeringer i Israel. Det skal ledes av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem.

Tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem. Foto: Javad Parsa / NTB

Det kommer frem i en melding fra Finansdepartementet.

Det neste drøye året skal utvalget vurdere reglene som gjelder for å utestenge selskaper fra Oljefondet eller sette dem til observasjon, og komme med forslag til endringer.

Finansministeren har sagt at han frykter at Etikkrådet skal anbefale Norges Bank til å utestenge noen av de store globale teknologiselskapene fra Oljefondet. Han har åpnet for en høyere terskel for å utelukke disse fra fondet.

Stortinget vedtok denne uken å sette Etikkrådets arbeid med å anbefale utestengelser fra fondet på pause mens de nye reglene utarbeides.

– Gjennomgangen er nødvendig for å trygge pensjonsfondet og ivareta etiske hensyn på en god måte. Da må vi sikre en god balanse mellom de ulike hensynene pensjonsfondet skal ivareta. Utvalget har et viktig arbeid foran seg, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

– Mer krevende å trekke en klar grense

Utvalgets mandat påpeker at Norge nå står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.

«Selskapers verdikjeder for produkter og tjenester kan være komplekse, med mange underleverandører fra flere ulike land. Skillet mellom militær og sivil teknologi er blitt mer uklart», skriver Finansdepartementet i en melding.

– Det er blitt mer krevende å trekke en klar grense for hva som i dag skal forstås som medvirkning til grove, etiske normbrudd. Vi er alle tjent med at rammeverket for fondet er tilpasset den virkeligheten vi nå lever i, sier Stoltenberg.

Han har i det siste advart mot at fondets regler kan føre til utestengelse av noen av de største teknologiselskapene i verden. Det kan ramme avkastningen i fondet, ifølge statsråden.

«Dersom fondet ikke kan være investert i verdens største selskaper, blir det vanskeligere å forbli et globalt indeksfond. Det vil gjøre bytteforholdet mellom forventet avkastning og risiko dårligere», skriver departementet i utvalgets mandat.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) deltok i Stortingets spørretime denne uken. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Komplekse verdikjeder

Utvalgets mandat åpner for å begrense ansvaret for selskaper som er del av en større verdikjede.

«Et sentralt spørsmål i denne sammenhengen er å belyse i hvilken grad selskaper som leverer produkter og tjenester i en verdikjede kan sies å medvirke til normbrudd», skriver Finansdepartementet i mandatet.

Regjeringen ber i tillegg utvalget vurdere å skille varer og tjenester med en bestemt anvendelse opp mot mer generelle produkter.

Dette har vært et tema i spørsmål om Caterpillar, som leverer maskiner til mange land, også Israel. Et slikt skille kan potensielt også ha betydning for store teknologiselskaper som leverer skytjenester og kunstig intelligens til land som Israel, som er noe Stoltenberg har nevnt i debatten i det siste.

I tillegg åpner mandatet for å sette en økonomisk terskel for når de etiske retningslinjene skal slå inn.

«Et annet spørsmål det er ønskelig at utvalget ser på, er om det i anvendelsen av kriteriene bør legges vekt på hvor stor andel av selskapets virksomhet som kan knyttes til eventuelle etiske normbrudd», heter det.

Det kan også være aktuelt å pålegge Norges Bank i større grad å gå i dialog med selskaper enn å utestenge dem, ifølge mandatet.

«Utvalget bør vurdere om eierskapsutøvelse bør få større vekt som virkemiddel», heter det.

Midlertidige regler: «Skjerpet aktsomhet»

Mens Norges Bank venter på utvalget og de nye reglene, skal de følge midlertidige etiske retningslinjer.

Banken har også fått endret sitt forvaltningsmandat, opplyser departementet.

«I brevet understreker departementet at i påvente av nytt rammeverk skal det være styrket aktsomhet og raskere reaksjon i situasjoner der forutsetningene for fondets investeringer i et land endres vesentlig i løpet av kort tid, for eksempel som følge av krig», skriver Finansdepartementet.

«I perioden der de midlertidige retningslinjene gjelder, skal vi fortsatt overholde våre folkerettslige forpliktelser», skriver de.

Etikkrådet på pause

Frem til utvalget leverer sin rapport neste år skal Etikkrådet ikke anbefale å kaste ut noen selskaper, går det frem i et brev fra regjeringen til Oljefondet og Etikkrådet fredag:

«Etikkrådet skal ikke gi råd om observasjon eller utelukkelse, men skal informere Norges Bank om selskaper rådet identifiserer for mulig oppfølging i den ordinære eierskapsutøvelsen», heter det.

Etikkrådets rolle er å gi råd til Norges Bank om å sette selskaper under observasjon eller utestenge dem fra Oljefondet. Det er styret i Norges Bank som tar den endelige avgjørelsen i slike saker.

Israel-bråk

Det har vært mye bråk rundt Oljefondets investeringer i høst. Debatten startet da Aftenposten skrev om fondets aksjer i Bet Shemesh, et selskap som vedlikeholder motorer på israelske fly.

Både israelske og andre selskaper som knyttes til Vestbredden og krigen i Gaza har blitt utelukket fra fondet. Det skjedde etter kraftig kritikk fra flere hold mot disse investeringene.

På motsatt side har utelukkelsen av amerikanske Caterpillar fått kritikk fra amerikanske politikere og Trump-tilhengere.

Finansminister Jens Stoltenberg varslet i oktober at han ville ha en gjennomgang av fondets etiske retningslinjer og praktiseringen av det.

Vil endre sentralbankloven

Fredag foreslår Finansdepartementet i tillegg flere endringer i sentralbankloven på andre områder:

• Regjeringen vil tillate Norges Bank å yte kreditt direkte til staten, noe som ikke er lov i dag. De vil at staten skal kunne pålegge Norges Bank å yte kreditt til staten med varighet på inntil 90 dager når det er vanskelig å finne andre finansieringskilder, og viser til beredskapshensyn
• Regjeringen vil endre reglene for offentliggjøring av dialog mellom hovedstyret i Norges Bank og representantskapet og representantskapets rapporter til Stortinget
• den vil også endre reglene for oppfølging av hvem som ikke kan være medlemmer av Norges Banks hovedstyre, rentekomiteen og Norges Banks representantskap, etter et tidligere anmodningsvedtak i Stortinget