Utvalg: Kjernekraft tar trolig 20 år

Onsdag overleverer utvalgsleder og tidligere finansminister Kristin Halvorsen rapporten om mulig satsing på kjernekraft i Norge til regjeringen.

– Utvalget anbefaler at det ikke startes en prosess med sikte på at Norge skal bli et kjernekraftland nå, sier Halvorsen på en pressekonferanse.

I en melding grunngir utvalget dette med at kjernekraft med dagens utsikter til kostnader og framtidig strømpris, ikke er lønnsomt i Norge. De peker også på at nye løsninger for kjernekraft er under utvikling.

Dersom Norge skal satse på kjernekraft, krever det blant annet omfattende myndighetsprosesser, påpeker utvalget.

– Det er viktig å ikke forhaste seg i det arbeidet vi nå skal gjøre, sier energiminister Terje Aasland (Ap) på pressekonferansen.

– Det krever en seriøs og grundig behandling i Stortinget. Veivalget vi tar krever en bred politisk tilslutning, sier han.

Les også

Venter på kjernekraft-rapport: – Ultraløp

– Kan etableres

Det er imidlertid ikke slik at kjernekraft er helt utelukket i Norge, ifølge utvalget.

«Utvalget vurderer at kjernekraft kan etableres, driftes og avvikles med lav risiko for helse og miljø i Norge», skriver utvalget.

De påpeker at Norge trenger mer kraft. Men det vil ta tid hvis Norge skal etablere kjernekraft, mener de.

«Det vil ta minst 20 år å etablere kjernekraftproduksjon i Norge», skriver Kjernekraftuvalget.

Det betyr at slik produksjon vil kunne starte på midten av 2040-tallet. Frem til da må behovet dekkes av oppgradering av vannkraft og utbygging av vind- og solkraft, mener utvalget.

– Produksjonen vil derfor komme for seint til å bidra til å nå klimamålene i 2050, og vi må uansett bygge ut andre energikilder i mellomtiden, sier utvalgsleder Kristin Halvorsen i en melding.

Vannkraften gjør også at Norges behov for stabil kjernekraft ikke er like stort som for andre, ifølge utvalget.

«Kjernekraft kan produsere mye strøm med lave klimautslipp på et forholdsvis lite område. Den kan bidra med stabil og høy energiproduksjon og har egenskaper som kan passe godt inn i det norske energisystemet. Norge har imidlertid mye vannkraft som sikrer de samme egenskapene og er derfor ikke avhengig av kjernekraft», skriver Kjernekraftutvalget.

Anbefaler kompetanseprosjekt

På forhånd har det vært knyttet spenning til hva utvalget ville si om tidslinjen for en eventuell norsk satsing på kjernekraft, om hva det kan koste og om statens rolle.

Selskapet Norsk Kjernekraft med Trond Mohn og Arne Blystad på eiersiden mener det kan bygges ut kjernekraft allerede sent på 2030-tallet, hvis det er politisk vilje til det. Andre aktører tror det først kan skje på 2040- eller 2050-tallet.

«Usikkerhet om framtidig utvikling tilsier at kjernekraft kan bli et alternativ for Norge senere. Havvind kan vise seg å bli dyrere enn forventet, og utbyggingen av fornybar kraftproduksjon på land kan bli svakere», skriver Kjernekraftutvalget.

De anbefaler derfor å sette ned et kompetanseprosjekt som kan forberede en eventuell prosess senere. Dette prosjektet bør ha et klart mandat, mener utvalget.

Siden det tar tid å bygge ut kjernekraft, vil den i liten grad hjelpe Norge med å nå klimamålene i 2050, mener utvalget. Selv om kjernekraft har noen gode egenskaper, som stabil kraftleveranse, mener utvalget at havvind utgjør det største potensialet for ny produksjon på lang sikt.

Mener kostnadene må ned

«Skal kjernekraft bli lønnsomt i Norge de nærmeste tiårene, må kostnadene reduseres betydelig», skriver utvalget.

Med dagens utfallsrom for kostnadene for kjernekraft trenger storskala kjernekraftverk kraftpriser på mellom vel 130 og knapt 220 øre kilowattimen for å være lønnsomme, ifølge utvalget.

Små, modulære reaktorer er under utvikling, men også de billigste av disse trenger minst 110 øre kilowattimen for å være lønnsomme, ifølge Kjernekraftutvalget.

Dette er langt over det som er vanlige strømpriser i Norge. Utvalget forventer kraftpris på 50–80 øre kilowattimen etter 2040, og viser til beregninger fra Afry.

Det krever enorme investeringer for å bygge ut kjernekraft. Utvalget sier at kjernekraft i Norden forutsetter store statlige subsidier. Eventuelt må investeringskostnadene falle med 70 til 80 prosent, opplyser utvalgsleder Kristin Halvorsen onsdag.

Investeringskostnadene for 2000 megawatt i form av to reaktorer er anslått til mellom 200 og 350 milliarder kroner. Seks SMR-reaktorer på totalt 2100 megawatt vil koste mellom 230 og 370 milliarder kroner, oppgir utvalget i noen regnestykker.

Krever import

«Kjernekraft stiller høye krav til sikkerhet, og innebærer en form for energiimport», skriver utvalget i en melding.

Særlig brukt brensel kan være svært farlig for mennesker og miljø, påpeker de.

«Kjernekraft krever derfor en helhetlig analyse av risiko knyttet til transport, drift, dekommisjonering, avfallshåndtering og deponering, og omfattende sikkerhetstiltak. Brukt brensel må deponeres på en trygg måte i 100.000 år», skriver utvalget.

Kraftforbruket ventes å øke

Kraftforbruket er ventet å øke i oljebransjen, datasentre, transportsektor og industri, i takt med en omstilling bort fra fossil energi. Samtidig har det vært mye debatt rundt store strømforbrukere, som Equinor på Melkøya og Google i Skien.

I 2023 fikk regjeringen overlevert Energikommisjonens rapport, med anbefaling om å sette et mål om 40 terawattimer (TWh) ny kraftproduksjon og 20 TWh energieffektivisering innen 2030, fordi Norge trenger mer kraft.

I 2024 bestilte regjeringen en rapport om kjernekraft, etter at flere partier begynte å snakke om dette som en mulig løsning for å sikre nok kraft.

Det trengs ifølge Miljødirektoratet mellom 55 og 96 TWh mer kraft frem mot 2050 bare for å gjennomføre anbefalte klimatiltak og nå Norges klimamål. I tillegg står det forbrukere i kø som ønsker seg flere titalls TWh i årlig forbruk. Norge hadde i fjor et kraftoverskudd på 22 TWh.

Det bygges ute lite kraft for tiden, etter en vindkraftboom i forrige tiår som endte med full stans i saksbehandlingen i flere år fra 2019.