Utredet kongelig vitneplikt i 1994 – slik var konklusjonen

Politiet skal nå ta stilling til om kronprinsesse Mette-Marit kan kalles inn til avhør eller ikke. En lignende problemstilling ble grundig vurdert for 30 år siden.

Stevningen av prinsesse Märtha Louise fikk stor medieoppmerksomhet på midten av 1990-tallet. Foto: Faksimile

• Marianne Vikås
• Nora Viskjer
• Morten S. Hopperstad
• Bjørnar Tommelstad
• Hilde Kristine Misje
• Siri B. Christensen
• Gordon Andersen
• og 4 tilvis færre

Mandag 4. november kl. 18:35

For en drøy uke siden sendte bistandsadvokaten til Juliane Snekkestad – en av de fornærmede kvinnene i Høiby-saken – inn en begjæring til Oslo politidistrikt om å kalle kronprinsessen inn til avhør.

Bistandsadvokaten, Petter J. Grødem, opplyser til VG at han foreløpig ikke har mottatt svar på begjæringen fra politiet.

Helt siden Marius Borg Høiby (27) ble pågrepet i august, har det blitt stilt spørsmål om hvorvidt medlemmer av kongehuset for eksempel kan avhøres.

Marius Borg Høiby er siktet for vold mot tre ekskjærester. Her er han sammen med sin mor, kronprinsesse Mette-Marit i 2022. Foto: Lise Åserud / NTB

Grunnloven gir nemlig visse særrettigheter til kongelige, og meningene har vært delte om også inngiftede medlemmer har immunitet.

To eksperter VG har snakket med mener at politiet kan kalle inn alle i kongefamilien – foruten kongen – til avhør som alle andre borgere. Som mor har imidlertid ikke Mette-Marit vitneplikt.Etter straffeprosessloven § 122 er ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedadstigende linje, søsken eller like nær besvogrede, er fritatt for vitneplikt. Kilde: advokat Heiberg.

Hun kan dermed nekte fordi hun er i nær familie med siktede.

Stevnet i skilsmissesak

Det er paragraf 37 i grunnloven som her er aktuell: «De kongelige prinser og prinsesser skal for sine personer ikke stå til ansvar for andre enn kongen eller hvem han forordner til dommer over dem».

I 1994 ble prinsesse Märtha Louise stevnet som vitne i en skilsmissesak i England, og var oppført som medsaksøkt i søksmålet.

<-Prinsesse Märtha Louise

Saken ble slått stort opp i mediene, og lovavdelingen i det norske justisdepartementet laget en utredning av problemstillingen.

Konklusjonen deres var at prinsesse Märtha Louise ikke hadde forklaringsplikt.

Dermed sa kongen nei.

Les også: Opplysninger til VG: Kronprinsessen skal ha varslet sønnen om pågripelsen

Sentralt punkt

Et sentralt punkt for denne konklusjonen var at prinsessen hadde blitt gjort til part i saken:

«Grunnloven § 37 er til hinder for at en prins eller prinsesse gjøres til alminnelig part i en skilsmissesak uten Kongens samtykke».

Det påfølgende avsnittet i utredningen kan være aktuell i nåtidens problemstilling:

«På den annen side kan bestemmelsen i utgangspunktet neppe tolkes så vidt at den fritar prinsene og prinsessene fra å avgi vanlige vitneforklaringer i en sivil sak eller straffesak».

Les hele vurderingen fra 1994 her.

Marius Borg Høiby bor i det røde huset til høyre i bildet. I bakgrunnen ligger kronprinsparets residens. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Oslo-politiet bekreftet nylig overfor VG at de har sjekket hvor grensen går for etterforskningsskritt overfor medlemmer av kongehuset.

Politiet har imidlertid ikke villet svare på spørsmål om begjæringen fra bistandsadvokat Grødem, utover å bekrefte at de har mottatt den.

Les også: Fasadene raser på Skaugum

VG har tidligere stilt spørsmål til Det kongelige hoff om kronprinsessen og/eller andre medlemmer fra kongefamilien vil stille i avhør dersom de blir bedt om det.

– Vi pleier ikke å svare på hypotetiske spørsmål, svarte kommunikasjonssjef ved Slottet Guri Ofstad Varpe.

I 1994 var det Statsministerens kontor (SMK) som ga justisdepartementet oppdrag i å utrede problemstillingen. På spørsmål om SMK i dag er involvert i en ny utredning, svarer kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse:

– Nei. Saken håndteres av politiet.

Justisdepartementet sier at de ikke har fått noen henvendelser om denne problemstillingen.