– Det er et veldig stort «green flag» om gutten leser bøker. Det viser at du ønsker å bli en bedre versjon av deg selv. Det ser kult ut, sier Kristika Chauhan (17).
Hun er en av mange unge som har hoppet på en pågående «låneboomen» som har spredd seg i landet.
NRK vært i kontakt med flere biblioteker, hvor alle rapporterer det samme: Pilen på antall utlån går oppover.
Spesielt i barne- og ungdomsavdelingene.
– Man får med seg så mye mer ved å lese, enn å bare se på film eller skrolle på TikTok, sier Chauhan.
Også Fauisa Jamak har tatt turen til det nye Sarpsborg bibliotek for å se etter bøker.
– Jeg bruker biblioteket ofte, i alle fall to til tre ganger i uken. Både jeg og treåringen min elsker det, sier Jamak, og legger til:
– Når man leser så forsvinner man inn i bøkene. Man kobler helt av.
Blitt mer trendy
I Fredrikstad og Oslo ble 2024 et rekordår, med flere lånte bøker enn noen gang tidligere.
Til tross for et år med ombygging og flytting av lokaler, har også det nye biblioteket i Sarpsborg kommune hatt oppsving i 2024.
– Det virker generelt som det har blitt mer «trendy» å lese enn det var før, sier bibliotekar ved Sarpsborg bibliotek, Merete Næss.
Næss har en helt egen teori på hvorfor lesing plutselig har fått et byks i popularitet:
– Menn som leser en bok på bussen, er jo mye kjekkere enn menn som nistirrer på en mobil. Dessuten kan du skrive at du liker litteratur på Tinder, så virker du litt intellektuell.
Næss trekker også fram Bookstragram og BookTok som innflytelsesrike subkulturer på internett som kan ha økt litteraturinteressen blant ungdom.
– Vi lager egne utstillinger med de aktuelle bøkene på biblioteket, sier hun.
Er folk som leser mer attraktive enn andre?
– Viktig for demokratiet
Biblioteksjef på Sarpsborg bibliotek, Anette Kure, er ikke overrasket over trenden.
– I dyrtid med dårligere råd hos mange, tror jeg flere ønsker å låne bok framfor å kjøpe bok, sier Kure.
Norske barn og unge har lavere leselyst og dårligere leseferdigheter enn før, innledes det i leselyststrategien til regjeringen. Strategien skal vare fra 2024 til 2030.
– Når ungdom leser mer vil de forstå mer, og når de forstår mer blir de mer selvstendige på ta avgjørelser og avsløre både falske nyheter og ting som ikke er sant, sier Kure.
– Dette er viktig for demokratiet.
I Oslo økte utlånet av papirbøker 12,4 % fra 2023 til 2024.
Forfatter: – Metningspunkt
Forfatter og førsteamanuensis i skrivekunst, Steffen Sørum, sier at grunnen til denne økningen er sammensatt.
– Det er viktig å få fram at det man før kalte kiosklitteratur, ikke finnes lenger. Bibliotekene har tatt til seg disse bøkene, som man nå kaller «Young Adult» – bøker, sier han.
Dette gjør at flere kan bruke biblioteket til å låne bøkene de ønsker. Grunnen til dette skiftet er at folk har blitt lesesvake, mener Sørum.
– Jeg tror også at vi begynner å nå et metningspunkt på sosiale medier. Ungdom som har opptil ti timer med skjermtid, savner kanskje noe med mer dybde.
Sørum trekker frem status og kredibilitet som viktige verdiprinsipper for dagens unge voksne.
– Hvis du satt med en bok før, var du nerd. Når du sitter med en bok nå, er du mystisk. Dessuten viser du selvdisiplin om du klarer å bruke en ettermiddag på en roman, akkurat som om du klarer å trene hver dag, sier Sørum, og legger til:
– Selvdisiplin er viktig for gutta for tiden.
Skjermtretthet
Også 17 år gamle Kristika Chauhan trekker fram skjermtretthet som en mulig årsak til at flere leser bøker.
– Man er så avhengig av mobilen nå, så man vil gjøre noe annet enn å bare være på skjermen.
– Hvorfor syns du man heller bør lese en bok, enn å se en serie eller film?
– Man bruker mye mer av hjernen når man leser. Man må bruke fantasien mye mer enn når man ser en film, hvor alt vises med en gang, sier Chauhan.
Det var ikke like lett for Kristika Chauhan og venninnene hennes å finne frem på det splitter nye biblioteket:
Publisert 19.01.2025, kl. 17.23