Utenlandske leger er ikke forberedte på de norske dialektene

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Det er rom for misforståelser når legen nylig har lært norsk og pasienten snakker en dialekt legen knapt har hørt før. (Foto: Getty Images / Unsplash +)

Når nyankomne sykehusleger ikke forstår pasientens sognemål eller kollegaens svensk, kan det gå på helsa løs. Men leger og pasienter kan hjelpe hverandre, ifølge forskere.

– Det var nesten som et fremmed språk å forstå de vestlandske dialektene. Den andre store utfordringen var at det var mange svenske leger og sykepleiere som bare snakket svensk.

Det sier Jacek Srokosz, som kom til Lærdal som sykehuslege for 16 år siden. I dag har han ingen problemer med å forstå norsk, men den første tiden i Norge var krevende.

– Det var ingen som snakket bokmål. 

Srokosz er ikke alene. Mellom 15 og 20 prosent av legene i Norge kommer fra utlandet. I en fersk doktorgradsavhandling viser Magdalena Solarek-Gliniewicz hva polske leger må håndtere på norske sykehus.

– De lærte på språkkursene sine at dialektsituasjonen i Norge er kompleks og at det finnes mange dialekter. Det de ikke ble forberedt på, var hvor vanskelig det var å forstå dem, sier hun.

Mye står på spill i kommunikasjon mellom lege og pasient 

– Helsetjenesten er et farlig sted, for folk er jo syke. Kommunikasjon er en overlevelsesstrategi, og mye kan gå galt, sier Pål Gulbrandsen.

Gulbrandsen er professor i medisin ved Universitetet i Oslo og forsker og underviser i hvordan leger bør snakke med pasienter. Han ser at språkvanskene blir større fordi behovet for leger er størst i utkant-Norge.

– Det er opp til sykehuset å avgjøre om legene forstår norsk godt nok, men de er samtidig desperat på jakt etter leger. Dermed er det sannsynlig at leger får jobb i Norge uten at de egentlig kan kommunisere godt på norsk, sier han.

Pål Gulbrandsen og Magdalena Solarek-Gliniewicz diskuterer hva som skjer når utenlandske leger møter pasienter med norske dialekter. (Foto: UiO) (Foto: UiO)

Kav sognemål eller innbarka trønder – i mange norske dialekter har kroppsdeler andre navn enn den bokmålsvarianten de fleste vil lære på et språkkurs.

– Å ha «ilt i bringa» i stedet for å ha vondt i brystet, «åksli» i stedet for skulderen, «mjødni» i stedet for hofta, «huet» og «hovudet» i stedet for hodet – det er eksempler informantene mine har nevnt på hva pasienter har sagt til dem, forteller språkforsker Solarek-Gliniewicz.

Kulturelle forskjeller påvirker

– Norske pasienter elsker å være friske! sier den polske legen Jacek Srokosz og utdyper:

– Etter 16 år i Norge har jeg lært at jeg må stille mange flere spørsmål til norske pasienter enn til polske siden de ofte underestimerer plagene sine. 

Pål Gulbrandsen har gjennom mange år som lege erfart at norske pasienter er svært forskjellige. Han understreker at det også er mange som klager uten at de blir godt forstått. 

– Men den medisinske kulturen er forskjellig fra land til land. Det er ulike forventninger til hva en lege skal gjøre. For eksempel har pasienter fra andre land lurt på hvorfor jeg skriver ut så få medisiner.

Legene Solarek-Gliniewicz intervjuet, ble overrasket over flere nye rutiner i Norge. 

– For eksempel skal legene gå ut av kontoret, hente pasienten og hilse på veien. Det var de ikke vant til fra Polen. Og de forteller at norske pasienter virker mindre interesserte i diagnose og heller vil snakke rundt sykdommen – de vil ha mer småprat med legen.

Må sjekke at pasienten forstår 

Språkutfordringer til tross – nyankomne leger finner måter å sikre forståelse med pasientene sine på.

– De ber for eksempel en kollega om hjelp til å oversette noe fra dialekt eller de bruker mye tid på å forberede konsultasjoner med å lese henvisninger nøye og skrive ned spørsmål. De er også flinke til å be pasienter om å presisere ord de er usikre på og ber dem gjenta hvis de ikke forstår, sier Solarek-Gliniewicz og understreker: 

– De er innstilte på å samarbeide med pasienten. 

Misforståelser skjer også selv om pasienter og leger deler morsmål. Dette er teknikker som er viktige også for norske leger, ifølge Gulbrandsen. Han underviser leger og medisinstudenter i kommunikasjon. 

– En av hovedmetodene vi jobber med, er å dyrke nysgjerrigheten og få legene til å sjekke: Har jeg virkelig forstått? Og mot slutten av konsultasjonen må man i hvert fall sjekke at pasienten har forstått.

Professoren tror at kompleksiteten i kommunikasjon ikke er tatt alvorlig nok i medisinfaget tidligere:

– Det er først de siste 20–30 årene man for alvor har begynt å jobbe med det – og mange steder i verden er dette ikke en del av pensum.

Lytt til episoden: