Utelukker ikke at oljeprisen kan nå 200 dollar fatet

Det er den største forsyningsforstyrrelsen i oljeindustriens historie, skriver analysehuset Wood Mackenzie i en pressemelding.

Oljeprisen kan skyte opp til 150 dollar fatet i løpet av de neste ukene dersom krigen og stengningen i Hormuzstredet varer.

Men hvis konflikten trekker ut, kan oljeprisen i verste fall nå 200 dollar fatet i 2026, ifølge Wood Mackenzie.

Til sammenligning ligger prisen for ett oljefat i skrivende stund på omtrent 91 dollar.

– Vi er mer opptatt av retningen i markedet enn av eksakte nivåer, sier energiekspert og direktør Nadia Martin Wiggen i Svelland Capital.

Men at oljeprisen vil stige fra dagens nivå, er hun ikke i tvil om.

– Etter vårt syn reflekterer ikke futuresmarkedet fullt ut realitetene i utfordringene i det fysiske markedet.

Les også

Oljeaksjer: Dette bør du gjøre nå

– Jeg synes volatiliteten er nesten uvirkelig, sier Wiggen.

Tirsdag kveld skrev USAs energiminister Chris Wright på X at den amerikanske marinen hadde eskortert en oljetanker gjennom Hormuzstredet. Innlegget ble slettet kort tid etter, og Det hvite hus avviste påstanden.

På 37 minutter raste Nordsjøoljen fra 88,50 til 81,50 dollar fatet. Senere steg prisen kraftig igjen og var tilbake på opprinnelig nivå.

– Dette gjør markedet bare mer urolig. Det antyder at situasjonen i Midtøsten absolutt ikke er under kontroll, hvis myndighetene opptrer på denne måten.

– Når slutter ting å gå rundt?

Wiggen viser til at de kraftige kursbevegelsene gjør det vanskelig å handle i markedet. Derfor er deres analyser mer retningsbaserte.

– Først ser vi på om raffineriene fortsatt tjener nok til å kunne betale for råolje til en svært høy pris. Så langt har raffineriene vært i stand til å betale for råoljen, sier energieksperten.

De vurderer altså tallet for etterspørselsdestruksjon, forklarer Wiggen.

– Det handler egentlig ikke om selve råoljeprisen, men prisen på raffinerte produkter som diesel, jetdrivstoff og bensin. Spørsmålet er: når slutter ting å gå rundt?

Energieksperten peker på at særlig europeisk industri er svært prisfølsom som betyr at det kan bli reduksjon i etterspørselen dersom prisene blir for høye.

– Derfor er ikke 200 dollar fatet vårt hovedscenario akkurat nå, sier Wiggen.

I et scenario der prisen når 200 dollar fatet, vil jetdrivstoff koste minst 230 dollar fatet, sier Wiggen.

– Det er en ekstrem pris for flyselskaper og som måtte blitt sendt videre til passasjerene. Resultatet ville være at passasjerer slutter å fly.

Hun peker på at det eneste scenarioet der dette kunne fortsette, er dersom myndigheter trenger jetdrivstoffet av strategiske grunner – for eksempel for å sikre drivstoff til fly i en krigssituasjon.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Panikkhandlinger

Den andre faktorer som er sentral for oljeprisen er hamstring.

– Dette skjer når markedene får panikk, slik vi så da covid kom og folk begynte å hamstre blant annet toalettpapir, sier Wiggen.

Wiggen viser til at Kina i forrige uke innførte et eksport forbud på raffinerte produkter og begynte å hamstre det og olje.

– Også Trump har vurdert ulike tiltak for å få ned oljeprisen, og ett av forslagene var å begrense eller forby eksport fra USA. Det ville igjen skape hamstring. Det er et veldig dårlig signal hvis målet er å få ned prisene.

– Nå har Trump valgt å ikke forby eksport fra USA. Det roet markedet noe, men egentlig har ingenting grunnleggende endret seg, sier energieksperten.

Wiggen trekker paralleller til hamstringen under oljekrisen på 1970-tallet som førte til at det internasjonale energibyrået (IEA) innførte obligatoriske strategiske petroleumsreserver (SPR) for å forhindre en slik situasjon.

– Myndigheter og industri må derfor ha lagre tilsvarende 90 dagers forbruk. Men også dette lageret dekker bare 90 dager. Dersom en krise varer lenge, eller myndigheter velger å sikre seg selv individuelt, kan denne bufferen vise seg å være utilstrekkelig.

Kan få største frislipp i historien

Onsdag formiddag skriver Wall Street Journal at IEA skal ha foreslått å slippe 400 millioner fat fra lagrene. Avisen siterer ikke-navngitte offentlige tjenestepersoner på opplysningene.

– Bare det tallet i seg selv viser at situasjonen nå kan være mer alvorlig, sier Wiggen.

Hun mener risikoen for hamstring likevel består.

– Hvordan vil et slikt SPR-uttak faktisk gjennomføres? Vil det i større grad hjelpe Asia, siden det er der behovet er størst?