USA ut av Parisavtalen: – Det vil merkes

Donald Trump gjentar grepet fra sin forrige presidentperiode, men denne gangen kan konsekvensene bli mye større, tror sjefanalytiker.

Sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea mener Trumps klimagrep vil merkes hardere denne gangen. Foto: Siv Dolmen / E24

Da Donald Trump inntok Det hvite hus i 2017, måtte han vente to år før han kunne starte prosessen med å trekke landet ut. Selve prosessen tar ett år.

Trump fikk dermed ikke store muligheter til å kutte klimatiltak i USA.

Nå har han igjen trukket USA ut av ParisavtalenParisavtalenEn internasjonal avtale fra 2015 der land forplikter seg til å redusere klimagassutslipp for å begrense global oppvarming.. Og denne gangen blir det annerledes, mener eksperter E24 har snakket med.

– Det er en stor forskjell fra sist. I sist periode var USA ute av avtalen over en relativt kort periode på under et år. Nå vil USA være ute i tre år eller kanskje mer, sier sjefanalytiker Thina Saltvedt til E24.

Hun trekker trekker frem tre konsekvenser:

• Avtalen mister tyngde. USA er verdens nest største utslippsland.
• Flere kan følge etter. Argentina har blant annet vurdert å trekke seg ut.
• Klimautslippene kan bli høyere.

Klimaforsker Steffen Kallbekken i Cicero sier grepet gjør at USA ikke lenger forplikter seg til å nå klimamål eller bidra til klimafinansiering.

– Det vil helt åpenbart ha ganske store konsekvenser, særlig for tilliten mellom rike og fattige land, et forhold som er tynnslitt fra før av, sier han til E24.

Uheldig timing

Gjennom Parisavtalen samles alle FN-landene hvert år til et stort klimatoppmøte. Der forplikter land seg til større utslippskutt, raskere omstilling og finansiering.

I år skal alle land melde inn nye forpliktelser til klimamål.

– USA er en stormakt. Og uten USA som partner vil det bli vanskelig for andre land å inngå forpliktelser. Derfor er timingen uheldig, sier Kallbekken.

USA har vært et av landene som har bidratt mest til å finansiere utslippskutt og omstilling i utviklingsland. Dette kan nå endre seg.

– Det vil merkes, sier Saltvedt.

Hun mener Parisavtalen skaper tydelige forventninger til bedrifter. Nå som kravene senkes, kan det hende at enkelte mister motivasjonen til å kutte utslipp.

Exiten kan også påvirke utviklingen av klimateknologi globalt, mener Saltvedt. Trump er tydelig på at han ikke ønsker å fortsette med skattelettelser for dem som kjøper elbil. Han er også skeptisk til havvind og hydrogen.

– Samtidig kan det nå hende at USA vil bli hengende etter Kina og andre nasjoner i utviklingen av klimateknoligi, sier sjefanalytikeren.

– En del av lettelsene under Biden har bidratt til tilgang på renere energi til private hjem og arbeidsplasser. Så det er dermed ikke sikkert at Trump ønsker å reversere alt dette.

Saltvedt sier hun håper mye av klimapolitikken som er i gang i demokratiske stater i USA, ikke vil forsvinne.

Hun viser til at sist Trump tok USA ut av Parisavtalen, gikk flere guvernører sammen om å starte en allianse for å opprettholde klimaarbeidet som ble igangsatt under Obama. Alliansen representerer nå 60 prosent av den amerikanske økonomien og 55 prosent av innbyggerne. Denne har sagt at den vil fortsette arbeidet denne presidentperioden.

– Og de demokratiske statene utgjør til sammen et av verdens største land, og hva de gjør vil derfor ha mye å si, sier Saltvedt.

En ny leder kan tre frem

Kallbekken mener at Trumps avtale-exit kan bringe frem en ny global klimaleder.

– Det kan tenkes at Kina stepper opp og tar over ansvaret fra USA. Kina er allerede en stor investor i mange land, blant annet i Afrika, og de satser stort på fornybar energi. Her kan de se forretningsmuligheter og få en diplomatisk seier over USA.

Sist var det EU som tok en slags lederrolle innen klimapolitikken, påpeker Kallbekken.

– Det kan hende at andre land stepper opp og øker sine forpliktelser.

– Hva er det verste som kan skje med Trump i det hvite hus?

– Det verste Trump kan gjøre, er å trekke USA ut av hele klimakonvensjonenklimakonvensjonenEn internasjonal traktat som har til hensikt å begrense de globale utslippene av klimagasser. Konvensjonen ble utarbeidet under FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992.. Det har han ikke gjort. Og hadde han gjort det, hadde det vært vanskelig for USA å bli med igjen på grunn av juridiske grunner. Da kunne han virkelig ha skadet klimasamarbeidet.

Det er uklart om Trump kan trekke USA ut av klimakonvensjonen uten en godkjenning fra Senatet.

– Hva kan være grunnen til at han ikke har gjort det?

– Det er vanskelig å si. Men det kan hende det er enkelte avtaler Trump ønsker å inngå i. Han er jo en forretningsmann. Kanskje ønsker han at gass skal erstatte kull i enkelte land. Det kan også hende han er bekymret for at det er juridisk noe tvilsomt om han kan trekke USA fra klimakonvensjonen. Men det blir bare spekulasjoner.