USA-tollen mot Norge: – Alvorlig for bransjene som rammes

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov tror det er USA som vil få de største problemene med sine toller. Samtidig stiller norsk eksport fortsatt sterkt, mener analytiker Oddmund Berg.

Donald Trump under en lunsj med Norges Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og Anniken Huitfeldt i april. Foto: Cornelius Poppe / NTB

– Dessverre var det ikke annet å vente?

Det er den første reaksjonen til sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken, samme morgen som Norge våkner til den nye tollsatsen fra USA.

Norske varer ilegges 15 prosent toll fra 7. august.

Gitt det man kjenner fra avtalen med EU, hvor det ble enighet med Trump om en toll på 15 prosent, mener Hov det var «nærliggende å tro at Norge ville stilles over det samme».

– Det er så klart alvorlig for de bransjene som rammes, det skal vi ikke undervurdere. Av vår eksport til USA, er det blant annet mye fisk, sier Hov til E24.

Norges eksport til USA utgjør rundt tre prosent av den totale vareeksporten, og laks og petroleumsprodukter står høyt på listen.

Samtidig kommer rundt åtte prosent av Norges import fra USA.

Marius Gonsholt Hov er sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets. Foto: Terje Bendiksby, NTB

Imidlertid tror ikke sjeføkonomen tollen er kritisk for norsk økonomi.

– Sett i et makroperspektiv, altså virkningen for norsk økonomi som helhet, er det ikke veldig dramatisk, sier Hov.

– Rett og slett fordi USA utgjør en liten andel av vår samlede eksport. Det betyr at selv om vi antar at USA skulle redusere sin etterspørsel mot Norge, som slettes ikke er gitt, vil ikke den negative økonomiske virkningen bli veldig alvorlig. Det vil dermed ha liten direkte innvirkning på arbeidsledigheten.

– Handelskonflikter med «alt og alle»

1. august var fristen Trump hadde satt for å komme til enighet med USA om handelsavtaler. Hvis ikke varslet han at land ville få tollsatsene han først truet med i april.

Frem til nå har tollpausen betydd en generell USA-toll på ti prosent for de fleste land.

– Det ble etter hvert klart at «universaltollen» på ti prosent var for lav til at Trump ville si seg fornøyd, sier Hov.

Sjeføkonomen legger til at det er «USA selv som skaffer seg de største utfordringene» med sin handelspolitikk.

– I den forstand at de har valgt å gå til handelskonflikter med «alt og alle». Det er de som får den største regningen, bokstavelig talt, i form av økte importpriser, avslutter Hov.

– Produktene vi sender er ikke så lette å kopiere

– Vi har enkelte bedrifter og selskaper som treffes hardt av dette, men helheten i norsk økonomi påvirkes lite, skriver Oddmund Berg i DNB Carnegies morgenrapport.

Han påpeker at mesteparten av Norges eksport rammes av en toll som er blant de laveste, og dermed ikke gir ulemper i konkurranse med andre land USA importerer fra.

Oddmund Berg jobber som analytiker i DNB Carnegie. Foto: Arkiv

Tollsatsene varierer kraftig. Syria har fått den høyeste – 41 prosent – mens land som Israel, Tyrkia, Venezuela og Kamerun får 15 prosent sammen med Norge.

– I konkurranse mot amerikanske varer har ulempen åpenbart blitt større, men vi må huske at mange av produktene vi sender til USA ikke er så lette å kopiere, noe som kan gi mulighet til å legge noe av tollbyrden på de amerikanske kjøperne, uten at dette går for hardt ut over omsetningen, skriver Berg.

– Kan virke skremmende

– På en dag som dette kan det være nyttig å minne seg at tollsatser ikke er alt, og glede seg over at en periode med usikre forhandlinger trolig er over, skriver Berg.

Analytikeren påpeker at tollene nå ser en økt gjennomsnittssats fra 13,3 til 15,2 prosent, ifølge Bloomberg economics.

– Dette er en markert oppgang fra de 2,3 prosentene man hadde i 2024, og kan virke skremmende. Ja, det har åpenbart negative konsekvenser for vekst, spesielt i USA, men vi må også ta med oss at de fleste modellkjøringer viser at utslagene er ganske begrensede, skriver Berg, og fortsetter:

– Vil du eller din bedrift merke stor forskjell på 3,3 eller 2,9 prosent vekst i global BNPBNPBruttonasjonalproduktet (BNP) er lik summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som blir brukt under denne produksjonen.? Muligens, men at rammebetingelsene nå blir satt er viktig for beslutningstagere, og kan gjøre at vi unngår unødvendige negative konsekvenser av at usikkerhet lammer investerings- og forbruksvilje.

– Fortsatt mål om avtale

– Norge er fortsatt i prosess med amerikanske myndigheter med mål om å få til en avtale mellom våre to land, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i en pressemelding natt til fredag.

Hun trekker frem at regjeringen jobber for «å beskytte norske arbeidsplasser og fremme næringslivets interesser».

Næringsminister Cecilie Myrseth. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Norske myndigheter har hatt tett dialog med amerikanske myndigheter på flere nivåer over lang tid. Det har vært både konstruktive og krevende samtaler for å komme til enighet, men vi er ikke i mål og er fortsatt i samtaler med amerikanske myndigheter, sier Myrseth.