Urolig for strømsabotasje: – Alarmen bør ha gått

1 week ago 8


Høyres Bård Ludvig Thorheim etterlyser høyere kraftberedskap.

Bård Ludvig Thorheim (H) etterlyser høyere kraftberedskap. Her avbildet under en muntlig spørretime på Stortinget i 2023. Foto: Annika Byrde / NTB

Publisert: Publisert:

For mindre enn 10 minutter siden

Kortversjonen

– Jeg blir veldig bekymret over at statsråden ikke forstår sitt ansvar her. Den økte trusselen er innenfor alle sektorer og innenfor energisektoren er det særlig viktig, sier Thorheim

Stortingsrepresentanten sier han er urolig for om Norge er godt nok forberedt på eventuell sabotasje eller angrep på kraftsystemet.

Da han i mai stilte spørsmål i Stortinget til energiminister Terje Aasland (Ap), var svaret at regjeringen har bedt NVE formidle at det må innføres økt årvåkenhet.

– Jeg har ikke slått meg til ro meg det, sier Thorheim

Les på E24+

Politisk risiko? Det er Norge, det!

Han viser til at Sverige har satt i gang et omfattende arbeid med en beredskapsstyrke på 1.000 spesialtrente fagpersonell, har gått gjennom alt av reservemateriell og har analysert hvor de er sårbare.

– Tidligere denne uken sa NVE at de har avvik på akkurat de punktene som Sverige nå har forbedret. Vi har ikke nok personell, vi har ikke nok reparasjonsberedskap, og vi vet ikke om reservemateriellet fortsatt fungerer, sier Thorheim.

– Alarmen bør ha gått i energidepartementet, men energiminister Terje Aasland har sovet i timen.

Han berømmer samtidig Aasland på energisikkerheten offshore, som han mener har blitt veldig mye bedre.

– Men på kraftforsyningen kan de ikke vise et eneste konkret tiltak.

– Mer usikker verden

Nettselskapene har ikke incentiv til å ha stort ekstramateriell i den inntektsmodellen de har, mener Thorheim.

– Så er det greit for en dyp fred, men i den situasjonen vi er i i dag må vi tenke på om det er riktig. Hvor stor beredskap bør energimyndighetene ha?

– For dette har dukket opp etter fullskalainvasjonen, det var ikke noe vi hadde behov for også i eksempelvis 2019?

– Det har jo gradvis blitt en mer usikker verden, men det kom et vannskille etter Ukraina. Det er en langt større fare for sabotasje og hybride trusler. Fiberkabler som kappes, forsøk på sabotasje mot kraftverk og gassrørledninger.

– Så er det viktig å få frem: Jeg vil heller ikke bidra til skremme opp unødvendig. Det er viktig at vi står sammen i disse sikkerhets- og beredskapsspørsmålene. Jeg hadde håpet vi slapp å ha denne diskusjonen i et offentlig ordskifte, men nå har jeg utfordret Aasland flere ganger på dette.

NVE: Robust

Direktør Kjetil Lund i NVE understreker at kraftforsyningen i Norge er robust.

– Det er noen eksempler på avvik vi har kommet over i disse tilsynene våre. Men det er ikke et dekkende bilde for situasjonen i kraftforsyningen gjennomgående, sier Lund.

– Men dette er tema som hele tiden er viktig å reflektere rundt, og spørre oss selv om vi er gode nok, der er jeg helt enig med Thorheim.

Han peker på at Norge har en desentralisert kraftproduksjon på over 1.800 produksjonsanlegg med smått og stort.

– Det gjør at du ikke klarer å ta ut norsk kraftforsyning ved å ta ut noen få anlegg. I motsetning til land som har sentralisert kraftforsyning med få anlegg, så har vi en veldig spredt produksjon, sier Lund.

Han har merket seg at det snakkes om å bygge mer nett, noe han medgir at Norge er nødt til. Samtidig er det mye redundans, sier Lund.

– Klipper du en ledning så skal kraften komme frem på annet vis.

Dessuten mener NVE-sjefen at bransjen har en god sikkerhetskultur, og er seg bevisst den viktige samfunnsrollen de har.

– Når det er sagt, er det klart at det er mye av kraftsystemet vårt som er åpent og synlig. Og det har blitt til i åpenhet, ofte etter mye og engasjert debatt.

– Sånn sett er det ikke bygget for en krigssituasjon. Noen av anleggene er i fjell, men skulle en bygge inn og beskytte alt, så snakker vi om et helt annet kraftsystem enn vi har i Norge, og helt andre kostnader for folk og næringsliv.

Energidepartementet: Kontakt med sikkerhetstjenestene

Statssekretær Elisabeth Sæther i energidepartementet har fått oversendt Thorheims bekymringer.

– Sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen er en oppgave regjeringen tar på det største alvor. Vi arbeider kontinuerlig med NVE om dette, som har det operative ansvaret for kraftforsyningsberedskapen. Vi har også kontakt med sikkerhetstjenestene, skriver Sæther i en e-post.

Hun sier, som Aasland sa til Thorheim i mars, at regjeringen etter Russlands invasjon av Ukraina ba NVE formidle til virksomhetene i kraftforsyningen at det måtte innføres økt årvåkenhet, med lav terskel for å varsle myndighetene.

– NVE har nylig minnet virksomhetene om dette. Disse er også bedt om å gjennomgå sine beredskapsplaner. Det er ikke naturlig å gå inn på detaljene i hva som ligger i økt årvåkenhet, sier Sæther.

Read Entire Article