UP-sjef jubler over dom: – Vi har et ganske aggressivt miljø

Høyesterett har gitt påtalemyndigheten medhold i å inndra en bil etter «villmannskjøring». Jusprofessorer er imidlertid kritiske.

• 

• Marie Dreyer Bakken

søndag 29. september kl. 15:00

Etter ulovlig kappkjøring E18 ved Liertoppen i fjor dømte tingretten en mann til fengsel i 60 dager og tap av førerretten i 38 måneder. I tillegg skulle BMWen inndras.

Mannen anket inndragelsen av bilen og saken ble behandlet av lagmannsretten, som holdt fast ved tingrettens avgjørelse. Saken ble til slutt anket videre til Høyesterett.

Denne uken ga de medhold i at bilen kan inndras.

– Det er en klok og god dom, sier Knut Smedsrud, leder i Utrykningspolitiet.

<-Knut Smedsrud

Sjef for Utrykningspolitiet

Han har tidligere uttalt at de ønsker å gjøre som danskene, og beslaglegge bilene til de som begår alvorlig kriminalitet i trafikken. I nabolandet gir en lov, som ble innført i 2021, politiet mulighet til å beslaglegge og selge biler til villmannskjørere.

– Naturlig å beslaglegge

I dag er det ingen håndfast lov som gir politiet i Norge den samme muligheten. Smedsrud tror at høyesterettsdommen kan åpne opp for lignende praksis også her til lands:

– Siden vi har fått denne avklaringen er det naturlig for oss at vi beslaglegger flere kjøretøy ved veldig grove overtredelser.

– Ved helt ekstreme tilfeller som dette tenker jeg at vi bør bruke inndragningsvirkemiddelet.

Dette begrunner Høyesterett inndragelsen med

I Norge er det ingen lov som regulerer inndragning av kjøretøy knyttet til villmannskjøring. I dommen viser derfor Høyesterett til straffeloven paragraf 69 om inndragning av produktet av, gjenstanden for og redskapet til en straffbar handling. Dommeren legger vekt allmennpreventive hensynAllmennprevensjon er i strafferetten en antatt virkning om at straffen vil påvirke mennesker generelt til å ikke begå forbrytelser., og viser til at UP har rapportert om at denne type kjøring er et økende problem.

Les også: Rolf Jacobsen ble lam – sjåfør dømt til ett år og åtte måneders fengsel i Høyesterett

Under kappkjøringen på E18 sperret maskerte personer i et gatebilmiljø ulovlig av motorveien, ved hjelp av biler uten skilt. En av deltagerne stakk fra politiet og ble målt til å kjøre over 200 km/t.

Flere personer samlet seg for å være tilskuere til kappkjøringen i fjor. Foto: Politiet

Også en arbeidsgruppe oppnevnt av Samferdselsdepartementet jobber i skrivende stund med å utrede regelverket knyttet til inndragning av motorvogner ved store trafikklovbrudd.

Arbeidsgruppen skal etter planen ferdigstille arbeidet i løpet av 2024.

– Vi trenger et ytterligere virkemiddel for de ekstreme tilfellene, sier UP-sjefen.

– Vi tror det virker direkte ved å frata noen bilen. Så kan du jo si at vedkommende helt sikkert kan få tak i en ny bil, men jeg tror det vil ha en sterk avskrekkende virkning.

– Opplever dere at villmannskjøring er et stort problem?

– Det gjør vi jo åpenbart. Det er ikke så ofte vi har så grove tilfeller som dette, men vi har et ganske aggressivt bilmiljø som ikke lar seg avskrekke av inndragelse av førerkort eller lavere fengselsstraffer.

– Ikke gjennomførbart

Jusprofessorer er imidlertid skeptiske.

– Inndragningen er ikke i tråd med vanlig praksis hva gjelder fartsovertredelser med bil, men man har tidligere inndratt biler ved gjentatt promillekjøring og kjøring uten førerkort, samt og ved bruk til tyveri, sier Alf Petter Høgberg til VG.

Høberg er professor for Insitutt for offentlig rett ved UiO. Han understreker at Høyesterett avstår fra å trekke opp presise retningslinjer.

<-Alf Petter Høgberg

Professor hos Insitutt for offentlig rett ved UiO

– Ved å knytte en alvorlig reaksjon til et så upresist og lite rettslig innarbeidet uttrykk som «villmannskjøring», uten å ville trekke opp presiserende retningslinjer, er det selvsagt grunn til å spørre om dommen er i tråd med strafferettens idealer.

Også Jon Petter Rui, jusprofessor ved UiB, mener det er problematisk å følge etter Danmark.

– Enkelte har tatt til orde for at det skal være automatikk for inndragning ved grove overskridelser. Det er imidlertid ikke tilrådelig eller gjennomførbart på grunn av at inndragning er et inngrep i retten til eiendom i menneskerettskonvensjonen.

<-Jon Petter Rui

Jusprofessor ved UiB

Konvensjonen krever at det må gjøres en forholdsmessig vurdering i hver konkrete sak om inndragning, understreker Rui.

– Jeg mener denne dommen viser at regelverket fungerer godt slik det er i dag. Det er ikke sånn at vi står hjelpeløse i forhold til grove overskridelser.