Unges liv på sosiale medier: Halvparten har følt seg utelatt eller ekskludert

Det viser dybderapporten fra Norges største undersøkelse, Elevundersøkelsen

I rapporten, som omfatter 2431 spurte i videregående skole, kommer det frem at alle de daglige timene på sosiale medier som Instagram, TikTok, Snapchat og Jodel - ikke bare gir digital kompetanse:

Over halvparten av jentene i undersøkelsen som har opplevd noe negativt på sosiale medier, forteller at de har gruet seg til å gå på skolen etterpå.

Opplever å bli utelatt

Over halvparten av elevene har opplevd å føle seg utelatt, for eksempel ved at venner samles uten å invitere dem (52,2 prosent). Eller ved at de blir ekskludert fra grupper på sosiale plattformer (46,5 prosent).

Jenter rapporterer hyppigere om slike opplevelser enn guttene.

Av elevene som har opplevd noe negativt på sosiale medier oppgir tre av fire jenter at de har slitt med konsentrasjonen på skolen og nesten 80 prosent har manglet motivasjon.

Over halvparten av guttene oppgir det samme, viser rapporten fra NTNU Samfunnsforskning på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Utdrag fra NTNU Samfunnsforsknings dybderapport.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som nå jobber med å innføre en aldersgrense på 15 år for å bruke sosiale medier, er skremt av noen av funnene. Hun liker ikke eksemplene fra Jodel.

– Forkastelig. Det sier noe om at ordskiftet som foregår bak skjermer har blitt så mye hardere, sier Nordtun til VG.

Hun synes likevel det er «altfor mange» som oppgir at de gruer seg til å gå på skolen på bakgrunn av det de har opplevd på sosiale medier.

– Det er alvorlig, det er ikke bra. Det viser hvor viktig det er at regjeringen tar tak i dette, sier Nordtun og peker på mobilforbudet og grensesetting for mobilbruk i skolen.

– I tillegg til arbeidet vi nå er i gang med - en innføring av aldersgrense på sosiale medier.

SKOLESTATSRÅD: Kari Nessa Nordtun (Ap). Foto: Line Møller / VG

Nordtun understreker også betydningen av at skolene tar kontroll over de digitale læringsverktøyene med egne filtre slik at negativ bruk, mobbing og ekskludering på sosiale medier på PC-er og nettbrett begrenses.

– Ditt ansvar som skolestatsråd begrenser seg vel til skoletiden. Når elevene ikke er på skolen så fortsetter jo utestengingen, kroppspresset og mobbingen?

– Selv om det ikke er mitt formelle ansvar, føler jeg en forpliktelse til å hjelpe barn og foreldre utenfor skoletiden også, all den tid barna tar med seg mye av det som skjer på fritiden inn i skolen, svarer Nordtun.

Hun tror en 15-årsgrense på sosiale medier er nødvendig også for å gjøre brukerne mer modne som brukere.

– Mange barn og unge er jo ikke modne nok til å håndtere innholdet de blir utsatt for hele døgnet. Ofte er de heller ikke modne nok til å vurdere konsekvensene av disse meldingene - og reflektere over hvordan mottageren faktisk opplever det.

Søylediagram fra dybderapporten.

Edvin skrev om presset

Hjemme i Trondheim sitter Edvin Krüger Solberg (17) og blir fortalt om hvor mange unge som opplever seg utelatt og ekskludert samt gruer seg til å gå på skolen på grunn av innholdet i sosiale medier.

Eleven på Charlottenlund vgs. har fått en del av sin kronikk i lokalavisen Adressa gjengitt i rapporten.

(les under:)

Edvins tekst

«I en tid hvor vi konstant sammenlignes med andre og føler et enormt press for å leve opp til urealistiske idealer, er statuspresset blant oss ungdommer mer intenst enn noen gang. Fra første dag på videregående til russetiden, må vi navigere gjennom en labyrint av sosialt press og krav om å være «perfekte». Dette presset skaper en farlig konkurranse om popularitet og materielle goder, noe som kan ha alvorlige konsekvenser for både vår mentale helse og livskvalitet. Hvordan kan vi endre dette, slik at vi kan blomstre i et miljø preget av ekte vennskap og personlig verdi?» (Adresseavisen 21.oktober 2024 Edvin Krüger Solberg.)

Han er spesielt opptatt av status- og popularitetspresset som TikTok og Snapchat skaper.

– Jeg kjenner igjen funnene i undersøkelsen. Det er nok mange som relaterer seg til funnene i den - samt til det jeg skriver i min kronikk, sier Edvin Krüger Solberg til VG.

Han ligger på tre til fire timer i bruk av sosiale medier daglig, men prøver å være bevisst.

– Hva må til for at flere unge ikke skal føle seg utestengt, ekskludert eller utsatt for dette presset?

– Undersøkelsen viser jo veldig tydelig at det er mange som kjenner på dette. Derfor er det viktig å tenke at dette er jeg ikke alene om. Dette er det flere enn meg som sliter med. Derfor: Snakk om det med andre. Vær deg selv. Og ikke overtenk, råder Edvin.

Trøblete russetid

Det andre hovedtemaet i dybdeundersøkelsen er russetiden. Her svarer hele fire av ti gutter at de har begått en eller flere ulovlige handlinger i russetiden (over 40 prosent). Det er betydelig høyere enn andelen jenter (17,9 prosent).

LANDSTREFF: Noen av russebussene på landstreffet i Stavanger i 2024. Foto: Eric Kjerstad Solheim / VG

Dette kan ifølge forskerne tyde på at gutter i større grad deltar i eller eksponeres for ulovlige aktiviteter i russetiden.

• 15,8 prosent av guttene fyllekjørt, sammenlignet med 5,9 prosent av jentene. Enda flere har sittet på når andre har fyllekjørt.
• 27,3 prosent av guttene har opplevd vold fra andre, mens dette gjelder bare 6,9 prosent av jentene.
• 19,8 prosent av guttene har utøvd vold mot andre, mens bare 5,9 prosent av jentene rapporterer det samme.

Over halvparten av jentene som har svart på undersøkelsen (55,7 prosent) har blitt bekymret for egen økonomi på grunn av pengebruken i russetiden. For guttene er tallet litt lavere, (45,3 prosent).

• 46,9 prosent av guttene og 47 prosent av jentene har følt på drikkepress.
• 27,4 prosent av jentene mot 22,9 prosent av guttene som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet.
• 37,5 prosent av guttene og 39,8 prosent av jentene som oppgir at de har angret på hvor mye de har drukket.