Fotballen trenger politisk handling!

Næringslivet får milliarder til grønn omstilling. Idretten kan ikke overlates til seg selv.

RESULTATET: – Våre superstjerner er produkter av den samme modellen: Helårsfotball på kunstgressbaner, skriver fotballtoppene. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Tirsdag 17. juni kl. 21:21

LISE KLAVENESS

president Norges Fotballforbund

KARL-PETTER LØKEN

generalsekretær Norges Fotballforbund

Det er nå gått en drøy uke siden Norge slo Italia 3–0 på Ullevaal og sikret tre nye bortepoeng mot Estland i VM-kvalifiseringen noen dager senere. Herrelandslaglaget er i flyt – og for første gang på over 25 år kjenner vi at drømmen om mesterskap igjen er innen rekkevidde.

Og landslaget for kvinner skal til EM i sommer.

Spillere som Erling Braut Haaland, Martin Ødegaard, Caroline Graham Hansen og Ada Hegerberg er norske verdensklassespillere – og alle er de produkter av den samme modellen: Helårsfotball på kunstgressbaner i lokalmiljøene.

Men bak all jubelen er det én realitet som ikke kan ignoreres:

Norsk fotball står i sin største strukturelle krise noensinne. Og det er breddefotballen og frivilligheten som risikerer å bli rammet hardest.

MÅ ERSTATTES: Gummigranulaten skal bort fra kunstgressbanene. Foto: Fredrik Solstad / VG

I dag har Norge over 1 500 kunstgressbaner. De gjør at barn, unge og voksne i hele landet kan spille fotball året rundt – i snø, regn og mørketid. Det er på disse banene samhold bygges. Her møtes unger etter skoletid. Her står mødre og fedre frivillig på sidelinjen. Her har både gutter og jenter fått lik tilgang til utvikling og trygghet i lokalmiljøet.

Uten denne infrastrukturen, ingen bredde. Uten bredden – ingen topp.

EU har vedtatt forbud mot gummigranulat i kunstgress. Vi støtter det. Men vi klarer ikke omstillingen alene.

Gummigranulat, som brukes som ifyll i dagens kunstgressbaner, skal fases ut innen 2031 fordi det er en kilde til mikroplast. Norsk fotball støtter dette. Vi ønsker grønnere løsninger, og vi er allerede i gang med å teste alternativer og vi deler kunnskap med UEFA og Europa.

Men det haster at norsk fotball får hjelp. Regjeringens handlingsplan for denne omstillingen er allerede seks måneder forsinket. Nå frykter vi at den legges frem uten reelle økonomiske virkemidler.

Og la det være helt klart: Vi ber ikke om penger til Norges Fotballforbund. Vi ber om hjelp til å opprettholde fellesskapsarenaer i kommuner og lokalsamfunn.

OMSTILLING: – Regjeringen må vise at fellesskap ikke bare er et ord, skriver Klaveness og Løken. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Dette er fakta vi ikke kan ignorere:

• Over 1 500 baner må legges om.
• Over 60 prosent av dem eies av kommunene.
• Kostnadene ved å erstatte gummigranulat og sikre helårsdrift beløper seg til 2,45 milliarder kroner i merkostnader over 13 år.
• Det tilsvarer om lag 200 millioner i året – midler kommuner og klubber ikke har i sine budsjetter.

Uten statlig støtte betyr det:

• Stengte baner.
• Økte deltageravgifter.
• Mindre aktivitet for barn og unge.
• Svekket folkehelse.
• Økt utenforskap.

Fotballen er Norges største inkluderingsarena med over 400 000 medlemmer, herunder 120 000 jenter og kvinner. Og den er like mye en folkehelse- og frivillighetsarena som en idrett.

Hvis vi lykkes med denne omstillingen, kan Norge bli et forbilde i Europa. Vi kan utvikle ny teknologi, styrke lokalsamfunn og sikre like muligheter for gutter og jenter – også i distriktene og gjennom vinteren.

Men det forutsetter én ting: At regjeringen spiller på lag.

Vår oppfordring til regjeringen er tydelig:

1. Lag en nasjonal handlingsplan med finansiering – ikke bare ambisjoner.
2. Etabler Fotballens Miljøfond – 2,45 milliarder over 13 år, rettet mot kommuner og klubber som eier banene.
3. Ikke la hele kostnaden tas fra spillemidlene – det vil ramme annen idrett. 
4. Støtt teknologiutvikling og pilotprosjekter – med mål om å sikre helårsbruk også med miljøvennlige alternativer.

Regjeringen må vise at fellesskap ikke bare er et ord.

Vi i fotballen er klare. Vi tester, utvikler, mobiliserer. Men vi kan ikke gjøre dette alene.

Vi ber ikke om særbehandling. Vi ber om rettferdighet.

Når næringslivet får milliarder til grønn omstilling, kan ikke idretten overlates til seg selv. Det er på tide at også fotballens 400 000 medlemmer får et tydelig signal: At regjeringen ønsker å bevare fellesskapet.

Nå trenger fotballen mer enn heiarop og applaus – vi trenger handling.