Unge menn på ultra­prosessert mat i tre uker: Sjokkerende resultat, sier forskere

7 hours ago 2


Fikk dårligere sæd og andre skader i løpet av kort tid.

En av de ultraprosesserte middagene besto av pulled pork med ferdigkjøpt karamellisert løk og barbecuesaus på brioche, ferdigbakte poteter og limonade. (Foto: Cell Metabolism)

Proteinbarer, potetgull, loff, ferdigretter og frokostblandinger, godteri, ketchup, proteinpulver, forskjellig pålegg og en rekke andre ultraprosesserte matvarer kan føre til redusert sædkvalitet og en rekke andre helseproblemer.

Det bekrefter en ny studie.

– Vi er sjokkerte over resultatene, sier en av forskerne bak studien, Romain Barrés, professor på Københavns Universitet ved Novo Nordisk Fondens Center for Basic Metabolic Research.

Unge, friske menn fra København fikk i studien dårligere sædkvalitet, lavere nivå av testosteron og mer fettmasse etter bare tre uker med ultraprosessert mat.

Hvorfor er ultraprosessert mat usunn?

Forskerne vet ennå ikke helt hvorfor denne maten gjør oss tykkere, skader sædkvaliteten og på andre måter er langt mer usunn enn mat som er mindre bearbeidet.

Det finnes flere mulige forklaringer, ifølge Anja Olsen og Romain Barrés:

  • Kunstige tilsetningsstoffer kan påvirke tarmbakteriene og i verste fall bryte ned tarmslimhinnen. Det kan føre til betennelse, som er relatert til ulike sykdommer.

  • Råvarene splittes opp og settes sammen på nye måter. Kroppen tar dem kanskje opp og fordøyer dem annerledes.

  • Maten er ofte myk, så den nesten ikke trenger å tygges. Den er på en måte allerede fordøyd. Derfor blir du ikke skikkelig mett, og det er risiko for at du spiser mer og legger på deg.

  • Ultraprosessert mat inneholder mindre fiber enn minimalt prosessert mat. Derfor kan det hende at kroppen fordøyer kaloriene raskere og at insulinnivået stiger.

– Det er virkelig bekymringsfullt å tenke på hva som skjer hvis man spiser slik mat år etter år. Konsekvensene kan være alvorlige og kroniske, sier Barrés.

Studien er nylig publisert i tidsskriftet Cell Metabolism.

Tre uker med helt forskjellig mat

I forsøket fikk 43 danske menn mellom 20 og 35 år levert to forskjellige dietter hjem til seg i København:

  1. I tre uker fikk de måltider som besto av ultraprosessert mat. Dette er mat som er industrielt fremstilt og inneholder mange forskjellige ingredienser. De har tilsetningsstoffer man vanligvis ikke bruker på kjøkkenet, slik som kunstige søtstoffer, emulgatorer og smaksforsterkere.

  2. I en annen periode på tre uker spiste mennene minimalt prosessert mat. Altså mat uten kunstige tilsetningsstoffer. Råvarenes struktur er heller ikke endret gjennom industriell bearbeiding.

Eksempler på ultraprosessert mat:

 en grønn plastboks med gummigodteri til venstre og brødskive til høyre.

Ultraprosessert lunsj med et smørbrød med skinke og ost, godteri og sjokolademelk. (Foto: Cell Metabolism)

Stilisert bilde på hvit bakgrunn av en hvit tallerken med middag. Til venstre på tallerkenen er to kyllingspyd med saus og til høyre en stor klump ris med strimler av gulrot og en grønn grønnsak. Gaffel til venstre og kniv til høyre for tallerkenen.

Ultraprosessert middag: Teriyaki-kyllingspyd, hvit ris med grønnsaker og coleslaw. (Foto: Cell Metabolism)

Stilisert bilde på hvit bakgrunn av en hvit bolle med potetgull, en mindre, hvit asjett med tørkede aprikoser og en liggende, liten plastflaske med lyserosa innhold.

Ultraprosessert kosemat: Potetgull med smak av rømme og løk, tørkede aprikoser og en bringebærproteindrikk. (Foto: Cell Metabolism)

Eksempler på minimalt prosessert mat:

Stilisert bilde med hvit bakgrunn. Til venstre en hvit tallerken med ti poteter og et stykke laksefilet som ligger oppå spinat, quinoa og tomater. Til høyre en  liten, hvit asjett med to skiver rugbrød og en liten glasskål med gulhvit saus. Kniv og gaffel ved siden av.

Minimalt prosessert lunsj: Quinoa- og spinat-salat, poteter, laks, rugbrød og appelsindressing. (Foto: Cell Metabolism)

Stilisert bilde med hvit bakgrunn. Til venstre en hvit tallerken med ti poteter og et stykke laksefilet som ligger oppå spinat, quinoa og tomater. Til høyre en  liten, hvit asjett med to skiver rugbrød og en liten glasskål med gulhvit saus. Kniv og gaffel ved siden av.

Minimalt prosessert middag: Quinoa- og spinat-salat, poteter, laks, rugbrød og appelsindressing. (Foto: Cell Metabolism)

Stilisert bilde med hvit bakgrunn. Hvit tallerken med tre knekkebrød, ni skiver agurk, en klump med skivet røkelaks og i midten en liten glasskål med guacamole. Til venstre en liten glasskål med rosiner og et rødt eple.

Minimalt prosessert kosemat: Knekkebrød av fullkornshvete, røkelaks, agurkskiver, guacamole, eple og rosiner. (Foto: Cell Metabolism)

De to typene kosthold inneholdt samme mengde karbohydrat, protein, fett og kalorier, uavhengig av om maten var ultraprosessert eller minimalt bearbeidet.

Mer fett og dårligere sæd

På bare tre uker påvirket det ultraprosesserte kostholdet mennenes sædkvalitet og helse i en svært dårlig retning, viser forskernes målinger:

  • Vektøkning: Mennene la i gjennomsnitt på seg omtrent en kilo mer fett i de tre ukene med ultraprosessert mat enn i ukene med minimalt bearbeidet mat.

  • Sædkvalitet og testosteron: Mennenes sædkvalitet ble dårligere, og testosteronnivået var lavere etter ukene på ultraprosessert mat. Nivået av et annet viktig kjønnshormon falt også.

  • Hjerte: Flere mål på mennenes hjerte-kar-helse viste negative endringer.

Noen av mennene fikk måltidskasser med et kaloriinnhold tilpasset vekta og aktivitetsnivået deres. Andre fikk måltider med 500 kalorier mer enn de trengte. Uansett gruppe la de på seg en kilo ekstra fett når de spiste ultraprosessert mat.

Forsøk dokumenterer en mistanke

Resultatene støtter en rekke studier som de senere årene har antydet at industrielt fremstilt mat kan være helseskadelig. Men de fleste har ikke kunnet dokumentere en direkte årsakssammenheng.

Det nye forsøket er derimot laget slik at det bidrar til å dokumentere mistanken: at det er helseskadelig å spise ultraprosessert mat.

Studien bekrefter også hypotesen om at produktene inneholder kalorier som er mer fetende enn kaloriene i hjemmelaget mat.

Hvorfor har ikke studiene vist årsakssammenheng?

Mange tidligere studier om ultraprosessert mat er befolkningsundersøkelser, der forskere har samlet informasjon om hva folk spiser i hverdagen.

Flere av disse studiene finner en sammenheng mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og ulike helseproblemer, deriblant overvekt.

Men slike undersøkelser kan ikke gi endelig dokumentasjon på at ultraprosessert mat er årsaken til dårligere helse. Det er blant annet fordi det aldri helt kan utelukkes at det er noe annet, som fysisk aktivitet eller genetikk, som påvirker helsen.

For å dokumentere en årsakssammenheng, må forskere gjennomføre kontrollerte forsøk, som i den nye studien med danske menn.

En strøm av studier

Professor Anja Olsen har i mange år forsket på kostholdets betydning for folkehelsen. Hun har ikke vært involvert i den nye studien, men har lest den for Videnskab.dk.

– Den er veldig spennende og godt utført. Den er ikke banebrytende ved at den gir svar på alle spørsmål om ultraprosessert mat, sier hun.

– Men den føyer seg inn i en strøm av studier som peker i samme retning. De publiseres nesten ukentlig for tida. Det blir stadig tydeligere at disse matvarene har svært negative konsekvenser.

Olsen er professor i livsstil og kreft ved Aarhus Universitet og seniorforsker i den danske Kreftforeningen.

Hormonforstyrrende stoffer

Forskerne målte også høyere innhold av et hormonforstyrrende stoff – ftalatet cxMINP – i mennenes blod etter tre uker på ultraprosessert mat.

Til gjengjeld var det mer PFOS – et annet kjemisk stoff – i mennenes blod etter at de hadde vært på dietten med minimalt prosessert mat.

De kjemiske stoffene kan komme fra emballasjen maten og ingrediensene var pakket i. Men funnet må tas med en klype salt, sier Romain Barrés.

– Det er oppsiktsvekkende, men det er vanskelig å knytte stoffene direkte til kosten mennene fikk. Måltidene vi leverte til dem, var renere enn deres vanlige kost, så de hadde allerede et høyt nivå av hormonforstyrrende stoffer i blodet, sier han.

3 styrker ved studien

En styrke ved den nye studien er at forskerne har målt hvordan de to diettene påvirket de samme 43 mennene. De kunne også ha sammenlignet helsen hos to grupper menn på hver sin diett.

– Når det er de samme mennene som har fått begge typer kost, er man sikker på at resultatet ikke skyldes forskjeller i livsstil, genetikk eller andre biologiske faktorer, sier  Olsen.

En annen styrke er at de 43 mennene hadde en pause på 12 uker mellom de tre uker lange diettene. I pausen spiste de som vanlig.

– I et forsøk som dette er det risiko for at effekten av den ene typen mat ikke har gått over før deltakerne begynner på en annen diett. Man kan ikke helt utelukke at det skjedde her, men risikoen er liten på grunn av den lange pausen, sier Olsen.

En tredje styrke er at maten ble levert hjem til mennene, slik at de spiste i kjente omgivelser, påpeker Romain Barrés.

– Det er derfor mer sannsynlig at forsøket speiler deltakernes naturlige spisevaner enn om de hadde spist maten under kontrollerte forhold, for eksempel i et laboratorium, sier han.

Spiste ultraprosessert mat før forsøket

Mennene fortalte forskerne hva de pleide å spise og om de spiste noe annet enn måltidene de fikk levert.

De spiste allerede ultraprosesserte produkter før forsøket startet, opplyste de. Flere brukte for eksempel proteinpulver. Kroppene deres var altså allerede vant til kjemisk bearbeidet mat.

– Det er sannsynlig at effekten av tre ukers diett ville vært enda større hvis de ikke spiste ultraprosessert mat i utgangspunktet, vurderer Barrés.

Mener studien bør få politisk oppmerksomhet

Han håper at politikerne tar med seg disse resultatene når de skal ta beslutninger om mat og helse.

– Disse produktene, som skader helsen vår, er jo overalt i supermarkedene våre, sier han.

Anja Olsen er enig i at forskningen bør få oppmerksomhet.

– For bare et tiår siden bekymret jeg meg ikke særlig over ultraprosessert mat. Men det siste tiåret har studiene strømmet på. Vi er likevel fortsatt i en tidlig fase av forskningen, og det er mange ubesvarte spørsmål, sier hun.

Ultraprosesserte matvarer er en ekstremt bred kategori, påpeker hun.

– Det finnes hundrevis av bearbeidingsmetoder og tilsetningsstoffer. Vi vet ikke nok om hvilke som er problematiske. Men jeg kan anbefale å unngå de mest bearbeidede produktene med alle mulige rare tilsetningsstoffer, sier Olsen.

Kilde

Effect of ultra-processed food consumption 2 on male reproductive and metabolic health, Cell Metabolism (2025), DOI: 10.1016/j.cmet.2025.08.004

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Read Entire Article