4 hours ago
1
Vinnerne av årets Nobelpris i kjemi er Susumu Kitagawa fra Japan, Richard Robson fra Australia og Omar M. Yaghi fra USA.
Nobelprisen i kjemi kunngjøres her på Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige. (Foto: Tom Little, Reuters, NTB)
Vinnerne av Nobelprisen i kjemi for 2025 er Susumu Kitagawa fra Japan, Richard Robson fra Australia og Omar M. Yaghi fra USA.
– Årets pris handler om å skape nye rom for kjemien, sier Hans Ellegren, generalsekretær i Kungliga Vetenskapsakademien.
Nobelprisvinnerne i kjemi for 2025 har skapt molekylære konstruksjoner med store hulrom som gasser og andre kjemikalier kan strømme gjennom, skriver nobelprize.org i en pressemelding.
Disse konstruksjonene, metallorganiske rammeverk, kan brukes til å hente vann fra ørkenluft, fange karbondioksid, lagre giftige gasser eller katalysere kjemiske reaksjoner, skriver de videre.
– Denne prisen kan bidra til at vi ser enda mer forskningsaktivitet på feltet i årene som kommer, sier kjemiker Amalie Skurtveit. (Foto: UiO)
– Lagre farlige gasser
– Vi i miljøet har ventet lenge på at metallorganiske rammeverk skal vinne en Nobelpris, og nå er dagen endelig her. Dette er en stor dag for miljøet, sier Amalie Skurtveit, forsker i uorganisk kjemi ved Universitetet i Oslo til forskning.no.
Hun sier at metallorganiske rammeverk kanskje er de mest porøse materialene som finnes og at det gjør at man kan lagre ekstremt store mengder gass i materialene.
– Jeg kalkulerte en gang at dersom man dekker hele Brann Stadion med et tynt lag gass, ville alt dette få plass i et gram av dette porøse materialet.
Skurtveit sier at metallorganiske rammeverk blant annet kan brukes til karbonlagring, altså fanging og lagring av CO2.
– Å transportere store mengder gass kan være svært farlig dersom det oppstår ulykker. Metallorganiske rammeverk kan brukes til å lagre og komprimere gassen så frakten blir tryggere, sier hun.
Skurtveit forklarer at slike materialer også være anvendelig i militært bruk, for eksempel som filter i gassmasker for å gjøre dem tryggere.
– Denne prisen kan bidra til at vi ser enda mer forskningsaktivitet på feltet i årene som kommer og at det blir innvilget mer prosjektmidler, sier hun.
Om Nobelprisen i kjemi
Nobelprisen i kjemi er en av de fem Nobelprisene som deles ut av Kungliga Vetenskapsakademien.
I 1969 fikk norske Odd Hassel Nobelprisen i kjemi sammen med Derek Barton, Storbritannia. De fikk prisen for sine bidrag til utviklingen av begrepene konformasjon og konformer, og bruken av dem i kjemi. Odd Hassel er den eneste nordmannen som har fått Nobelprisen i kjemi.
(Kilde: SNL.no)
Får millioner
Vinnerne av Nobelprisene kåres av Karolinska Institutet. Prisbeløpet er på 11 millioner svenske kroner.
Den svenske oppfinneren og industrimannen Alfred Nobel innstiftet fem Nobelpriser i sitt testament.
De fem prisene deles ut i medisin/fysiologi, fysikk, kjemi, litteratur og fred. Prisene er blitt delt ut siden 1901.
I tillegg deles det ut en minnepris for Alfred Nobel i økonomi, innstiftet av Sveriges Riksbank i 1968.
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
English (US) ·