Unge har leieskam: – Har blitt fortalt hele livet at det er viktig å kjøpe bolig

4 hours ago 1

– De unge snakker hele tiden om boligkjøp på jobben og i vennekretsen, sier forsker.

Forskere har undersøkt hvordan mer enn 40 prosent av unge har råd til å eie bolig. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB)

Så var det et tidspunkt vi bydde, hvor jeg bare sendte melding til mamma og sa sånn "Kan du si at du støtter meg med en halv million? For da kan vi gi mer." Og så sa hun ja til det, da.
(Sitat ung boligkjøper i Oslo i NOVA-undersøkelse.)

Boligprisene stiger konstant. For hele landet har prisene økt med nær 5 prosent siste året, men det er store forskjeller om du bor i en dyr storby eller rimeligere tettsted.

Likevel er det like mange unge som kjøper bolig i dag som før, fortalte forsker Anne Skevik Grødem på et møte i Arendalsuka.

Tall fra SSB viser at det er 27 prosent av 25-åringene som eier bolig i dag og slik var det også for ti år siden. Blant 35-åringene er det rundt 62 prosent som eier hjemmet sitt, både nå og før.

Forskere ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet ville finne ut hvordan unge fortsatt klarer å komme seg inn på boligmarked, til tross for den høye prisveksten.

Den gunstige foreldrebanken

De hadde to teorier: At foreldrene hjelper til eller at de unge bor seg i hjel.

– Begge delene viste seg å stemme, sa Anne Skevik Grødem fra NOVA.

– Foreldrebanken er operativ. Mamma og pappa kausjonerer for lån eller de unge får lån eller forskudd på arv fra foreldrene.

Det er ikke flere unge som får hjelp fra foreldrene i dag. Andelen unge som får en eller flere former for hjelp fra foreldrene, har holdt seg på rundt 43 prosent.

Men hvilke barn som får hjelp og hvordan, har endret seg.

Barn i parforhold får oftere hjelp

– I 2018 var det vanligste at foreldrene kausjonerte for barnas lån. I dag har lån og forskudd på arv blitt vanligere, sa Grødem.

Både før og nå er det de yngste barna som oftest får hjelp. Men enslige unge får mindre hjelp i dag.

– Nå hjelper foreldrene oftere unge som har etablert seg med partner og barn, sa Grødem.

Også barn med lav eller middels inntekt får mer hjelp. Det gjelder også de som kjøper bolig i Oslo og Akershus.

– Foreldrebanken har blitt mer målrettet. Hjelpen går i større grad til de som virkelig må strekke seg langt for å komme inn i markedet, sa Grødem.

Sliter mer enn før

Men til tross for hjelp fra foreldrene, er det flere som sliter økonomisk

Grødem sammenlignet unge mellom 20 og 34 år som enten leide eller eide. Hvor vanskelig er det for dem å få endene til å møtes?

Svarene tydet på at unge boligkjøpere har dårligere råd og strekker seg lengre enn før.

Leietakerne har enda dårligere økonomi.

– Det er antagelig derfor de ikke eier boligen sin. De uten foreldrebank har enda mindre mulighet enn før til å kjøpe bolig i Oslo og Akershus, sa Grødem.

Leieskammen

Maja Flåto har intervjuet tolv unge førstegangskjøpere som alle har kjøpt bolig i Oslo-regionen. Hun er også forsker ved NOVA.

– De unge har blitt fortalt gjennom hele livet at det å kjøpe bolig er viktig. De snakker hele tiden om boligkjøp på jobben og i vennekretsen Noen fortalte at de var redde gjennom hele ungdomstiden for at de ikke skal få det til, sa Flåto på møtet.

De unge snakket også om leieskam.

En av dem fortalte at å være boligeier er en fordel på datingmarkedet:

«At du eier og har en fast jobb det er en viktig greie. Og det er litt trist at det er sånn. Men jeg har en kompis som hadde litt komplekser med det når han skulle date. At han leide leilighet».

Foreldrebanken har mange tjenester

Foreldrebanken kan være mye forskjellig, fortalte Flåto.

Det kan være lån fra foreldre, besteforeldre og søsken. Noen foreldre har spart gjennom ungenes oppvekst, andre foreldre går inn som eiere sammen med de unge.

Men foreldrebanken yter også andre tjenester.

Noen foreldre snakker om og motiverer barna til å spare fra de er små. Noen unge bor hjemme i en periode før de kjøper bolig og sparer penger til egenkapitalen.

Andre foreldre betaler tannlegeregninga, treningsutgifter eller hjemreise. Eller hjelper til med oppussingen.

– Flere av de unge fortalte om hjelp når de skulle kjøpe leilighet, som valg av bank, følge på visning og forklaring av tilstandsrapporter. Det er mye du skal sette deg inn i som førstegangskjøper, sa Flatø.

Visningsskilt med siluett av person bak.

Noen får ingen hjelp

De to forskerne oppsummerte data fra boligkjøpere, men viste også til forskning på NOVA om de unge som ikke kommer inn på boligmarkedet.

– Vi kan dele i tre grupper etter hvor vanskelig det er å komme inn på boligmarkedet, sa Flatø.

For en gruppe unge går det ganske greit. De får direkte eller indirekte økonomisk støtte, i kombinasjon med råd og hjelp gjennom oppveksten og når de kjøper bolig.

Den andre gruppen har det ganske vanskelig. De får kanskje litt økonomisk støtte av foreldrebanken, men de må spare og får svært høye utgifter når de har blitt boligeiere. Om de ikke får råd og hjelp fra foreldrene, har de venner og kollegaer som bistår.

Den tredje gruppen får ikke økonomisk hjelp. De har svak tilknytning til arbeidsmarkedet og lite nettverk.

– De får ikke noe av hjelpen de trenger. For dem er det så godt som umulig å komme inn på boligmarkedet.